Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no

Rolige netter er ingen selvfølge hvis hjemmet ditt er på et sykehjem.

Heller ikke pleierne kan ta for gitt at natta beveger seg stille og rolig fra kveld til tidlig morgen.

Utagerende atferd er nemlig ikke uvanlig blant pasienter på sykehjem.

En demenslidelse kan gjøre et menneske frustrert og forvirra. Og en oppgitt og desperat person kan ty til skremmende kroppsspråk når de ikke lenger finner ordene.

Når pleiere og beboere føler seg truet, hender det at kommunen leier inn sikkerhetsvakter. Røros er trolig først ute med å ansette en fast sikkerhetsvakt.

Fagforbundet er enig

– Bedre bemanning på natta var nødvendig, sier Mari Lien, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Røros.

Hun forteller at nattevaktene over tid har følt seg utrygge på jobb, og mener at dette kan bidra til sykemeldinger. Hittil har kommunen leid inn sikkerhetsvakter.

– Vi syns det er veldig bra at vi nå får ansatte sikkerhetsvakter, sier Lien.

Hun mener en sikkerhetsvakt gjør natta tryggere både for ansatte og pasienter.

Tillitsvalgte håper at ingen lenger skal grue seg til ei nattevakt.

– Nå vet pleierne at de får økt bistand på natt. Det gir større trygghet for dem selv og for pasientene.

Forsvarlighet først

Gonda Brouwer, virksomhetsleder for institusjonsbaserte tjenester i Røros kommune, har erfart at det er dyrt å bruke innleide sikkerhetsvakter.

Fordi Røros er en liten kommune, ønsker hun av hensyn til pasienter og pårørende ikke å konkretisere beløp på kostnadene hittil.

LES OGSÅ: Nattevakta var alene med eks-bokseren. Bare én ting kunne stoppe ham hvis han ble voldelig

Hun vil heller ikke å si noe om hva kommunen regner med å spare ved å ansette sikkerhetsvakter, bare at det er billiger enn å leie inn eksternt.

Økonomi har likevel ikke veid tyngst ifølge virksomhetslederen.

– Det viktigste for oss er forsvarlighet, sier Brouwer, og utdyper:

– En utfordrende pasient skal få forsvarlig behandling, andre beboere skal få god omsorg, og de pårørende skal føle seg trygge på at deres kjære blir godt ivaretatt. Dessuten skal medarbeiderne ha en arbeidsplass hvor de føler seg trygge.

Personlige egenskaper

Virksomhetslederen hevder at Røros, i likhet med resten av landet, sliter med å finne nok helsepersonell til å gi innbyggerne gode helsetjenester. Det er grunnen til at de har sett på andre løsninger, og åpner opp for personer uten formell helsefaglig kompetanse.

– Det handler først og fremst om personlighet, understreker Brouwer.

Og det skulle ikke skorte på personlig egnethet da de lyste ut stillingene:

De personene de ønsket å ansette, skulle ikke bare like å omgås mennesker. De skulle også ha god innsikt i menneskesinnet og evne til å skape god kjemi med andre.

– Evnen til å kunne stå i og håndtere konflikt er også nødvendig i denne jobben, sier virksomhetslederen.

En person som får panikk og trekker seg unna når det oppstår problemer, kan altså neppe fylle denne rollen.

Helsepersonell har ansvaret

Hovedoppgavene til sikkerhetsvakta er ifølge stillingsbeskrivelsen å «Forebygge eller håndtere pasienter som er utagerende på en god og trygg måte».

– En sikkerhetsvakt skal bistå pleierne. Men helsepersonell vil alltid ha det overordna ansvaret, forsikrer Brouwer.

Seks menn, ingen kvinner, søkte på stillingen. To av dem har fått tilbud om stilling, og takket ja.

LES OGSÅ: Slik gjør du hverdagen mer levelig for en person med demens

Virksomhetslederen sier de er fleksible når det gjelder størrelse på stillingene.

Helsedirektoratet antar at behovet er lite

Verken den tillitsvalgte eller virksomhetslederen i Røros kjenner til at andre kommuner har sikkerhetsvakter i faste stillinger. De sier at også andre kommuner har utfordringer, og antar at det blir løst ved å leie inn helsepersonell.

På spørsmål til Helsedirektoratet om de kjenner til andre kommuner som har fast ansatte sikkerhetsvakter på sykehjem, kommenterer avdelingsdirektør Helga Katharina Haug bruk av sikkerhetsvakter generelt. Hun skriver dette i en e-post:

«På generelt grunnlag kan vi si at det nok er ganske uvanlig å leie inn sikkerhetsvakter, men vi kan selvfølgelig ikke utelukke at noen kommuner (…) vil se behov for å leie inn sikkerhetsvakter i tillegg til den øvrige bemanningen.»

Haug tror at «I stedet for å leie inn sikkerhetsvakter vil nok de fleste kommuner plassere personer med demens som har atferdsmessige og psykologiske symptomer med alvorlig aggressiv atferd, i forsterkede tilrettelagte enheter for personer med demens, der både utforming og bemanningskapasitet er lagt til rette for dette.»

LES OGSÅ: Finn (75) snudde ryggen til kona et øyeblikk. Det ble starten på en enorm leteaksjon

Hennes og direktoratets anbefaling er «at små kommuner som sjeldent vil ha behov for slike plasser, samarbeider med større kommuner.»

Faglig fundert avgjørelse

Gonda Brouwer sier i en kommentar til direktoratets virkelighetsbeskrivelse at nabokommunene til Røros ikke har tilrettelagt tilbud for den aktuelle pasientgruppa.

– Vi kan uansett ikke bare flytte pasienter til en annen kommune. De har rett til å få nødvendig helsehjelp i den kommunen de oppholder seg, sier hun.

På Røros føler de seg sikre på at de har etterspurt og funnet den kompetansen de trenger.

– Vi har gjort en faglig vurdering og funnet den beste løsning for pasienter, ansatte og andre beboere, mener Brouwer.

Tillitsvalgte Mari Lien er enig og tror at det på lang sikt blir flere beboere med utagerende atferd, og at behovet for sikkerhetsvakter sannsynligvis vil øke.