JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Sykepleier Eskild har tatt AstraZeneca-vaksinen: – Som helsearbeider føler jeg meg forpliktet til å vaksinere meg

– Nå venter jeg på konklusjonen fra myndighetene. Hvis de konkluderer med at vaksinen er trygg, tar jeg min andre dose, sier Eskild Hustvedt.

– Nå venter jeg på konklusjonen fra myndighetene. Hvis de konkluderer med at vaksinen er trygg, tar jeg min andre dose, sier Eskild Hustvedt.

Privat

– Det som har stressa meg mest under pandemien, er å smitte pasientene mine, sier sykepleier Eskild Hustvedt.

2021031810592720210318105926

marte.bjerke@fagbladet.no

– Nå venter jeg på konklusjonen fra myndighetene. Hvis de konkluderer med at vaksinen er trygg, tar jeg min andre dose, sier Eskild Hustvedt.

Han jobber på kreftavdelingen ved Haukeland universitetssjukehus og er en av de nærmere 50.000 helsearbeiderne ved norske sykehus som per 7. mars er delvis eller fullt vaksinert, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). En stor del av helsearbeiderne har fått AstraZeneca-vaksinen, som nå er midlertidig stanset.

Slik forbereder sykepleier Eskild seg på korona-eksplosjon: – Nå må folk tenke på andre enn seg selv

– Har et ansvar for å hindre at pasienter blir smitta

Hustvedt fikk sin første dose for vel fire uker siden og var aldri i tvil om at han skulle vaksinere seg.

– Jeg føler at man som helsearbeider er forpliktet til å ta vaksine. For min del var det viktigste at den mest sannsynlig bidrar til å beskytte pasientene. Det som har stressa meg hele tiden gjennom Covid-19 er redselen for å ta med smitte inn på sykehuset, sier Hustvedt til Fagbladet.

Pasientene han jobber med er særlig sårbare, med et sterkt redusert immunforsvar.

– Jeg synes egentlig at jeg som fagperson har et ansvar for å gjøre det jeg kan for å hindre at pasientene blir smitta, så jeg var veldig glad da jeg fikk tilbud om vaksinen, sier han.

{f1}

Mange helsearbeidere har fått AstraZeneca-vaksinen

Per 7. mars er det ifølge FHI 47 prosent av helsepersonellet ved norske sykehus som er delvis vaksinert, og i overkant av 19 prosent som er fullvaksinert. I resten av helsetjenesten som driver med pasientnært arbeid, er andelen noe lavere – nærmere 34 prosent er delvis vaksinert, mens cirka 10,5 prosent er fullvaksinert.

– Dosene med AstraZeneca-vaksine som en rekke kommuner får tilsendt i uke åtte, skal tilbys helsepersonell, selv om det betyr at helsepersonell får mer enn 20 prosent av totalt antall nye doser til kommunen, forteller FHIs smitteverndirektør Geir Bukholm på instituttets nettsider i midten av februar.

FHI har riktignok ikke nøyaktige tall på hvor mange helsearbeidere som har fått denne vaksinetypen, som nå er satt på pause.

Ansatte møtte på jobb mens de var smittet av koronaviruset – med ledelsens velsignelse

To helsearbeidere døde etter vaksinering

Fredag i forrige uke meldte FHI at en helsearbeider i 30-åra, ansatt i helsetjenesten i Tynset, døde ti dager etter å ha blitt vaksinert med AstraZeneca. I helga kom meldingen om at ytterligere tre helsearbeidere var innlagt på Oslo universitetssykehus med blodpropp, lavt antall blodplater og blødninger.

Den ene helsearbeideren – en kvinne under 50 år og ansatt ved sykehuset i Lillehammer – døde etter å ha blitt behandlet for hjerneblødning. Felles for alle de innlagte var at de hadde tatt AstraZeneca-vaksinen, men det er ennå ikke konkludert med at det er noen sammenheng mellom de alvorlige helsetilstandene, dødsfallet og vaksinen.

Norge er et av flere land i Europa som nå har satt vaksineringen med AstraZeneca på vent inntil nærmere undersøkelser er gjort.

Sjukepleiar Eskild har laga ny app med svar på faglege spørsmål: – Alt du treng får plass i lomma

Oppfordrer til bruk av innestemme

Eskild Hustvedt og kollegene tar medieoppslagene om vaksinen med fatning.

– Det er selvfølgelig noen som blir stressa av dette, og jeg kan også bli stressa når jeg får høre at en helsearbeider er innlagt. Er det en kollega av meg?

Sykepleieren maner likevel til bruk av innestemme i samtalen og diskusjonen om vaksinen.

– En del av mine kolleger er litt oppgitt over hvordan dette blir lagt fram i media. Når en skal snakke om så alvorlige ting, må en forholde seg rolig. Det blir litt mye skriking. Jeg har blant annet reagert på at mediene slår opp at folk får frostrier og feber etter å ha tatt vaksine. Er det nyheter? Det blir litt voldsomt, mener Hustvedt, som samtidig anerkjenner alvorligheten i de mulige bivirkningene.

– Men vi må huske på at det er gitt veldig mange doser av AstraZeneca, så hvis blodpropp viser seg å være en bivirkning, er den uhyre sjelden. Samtidig er dette selvsagt alvorlig for dem som er rammet, sier sykepleieren.

Han er likevel ikke stressa for at han selv er blant dem som har fått vaksinen.

– Legemidler har bivirkninger, det vet vi. Dataene som godkjenningen av vaksinen er basert på, er bunnsolide. De har hatt dårlig tid, ja, men har likevel gjort en grundig jobb, mener Hustvedt.

Dette er de forskjellige koronavaksinene

• Comirnaty (Biontech og Pfizer)

– En såkalt mRNA-vaksine. mRNA-vaksine jobber gjennom genetisk kode. Det betyr at vaksinen instruerer kroppen til å lage små, nøye utvalgte deler av viruset. Deretter utvikler du antistoffer.

– Dokumentasjon fra godkjenningstidspunktet viste 95 prosent beskyttelse mot Covid-19 fra sju dager etter siste dose.

• Covid-19 Vaccine Moderna

– Dette er også en mRNA-vaksine og virker på samme måte som vaksinen fra Biontech og Pfizer.

– Dokumentasjon fra godkjennelsestidspunktet viste 94,1 prosent beskyttelse 14 dager etter andre dose.

• Covid-19 Vaccine AstraZeneca

– En såkalt virusvektorvaksine som består av DNA som er pakket inn i ufarlige svekkede forkjølelsesvirus og inneholder oppskriften for spike-proteinet på Covid-19-viruset. Når viruset kommer inn i kroppens celler, vil kroppscellene bruke informasjonen til å produsere spike-proteinet. Kroppen vil dermed lage antistoffer og gjøre forsvarsceller klare til å bekjempe viruset, dersom man senere blir smittet av dette.

– Dokumentasjon på godkjenningstidspunktet viste en beskyttelse på 60 prosent fra 15 dager etter andre dose.

• Covid-19 Vaccine Janssen

– Vaksinen består av et humant forkjølelsesvirus som er endret, slik at det inneholder genet for SARS-CoV-2 spike-protein. Når viruset (vektoren) kommer inn i kroppens celler, vil cellene bruke biten av arvestoff fra Covid-19 til å produsere den karakteristiske «spiken» på Covid-19-viruset. Spiken gir ikke sykdom, men kroppen vil lage antistoffer og gjøre forsvarsceller klare til å bekjempe viruset, dersom man senere blir smittet av dette.

– Dokumentasjon på godkjenningstidspunktet viste en beskyttelse på 67 prosent 14 dager etter vaksinering.

Kilder: FHI og Sintef

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy