Leif Martin Kirknes

leif.martin.kirknes@fagbladet.no

Mens den statlige tariffdelen av Unio nå sonderer samarbeid med Akademikerne framfor LO, samarbeider Unios kirketariff-område godt med LO og ikke så godt med Akademikerne.

Nylig møttes Unios forhandlingstillitsvalgte til tariffkonferanse. Der gikk forhandlingslederne for de ulike tariffområdene gjennom hvordan ståa er for deres del i forkant av årets lønnsoppgjør.

• Unio vil ha mer til sine: – Offentlig sektor må få bedre lønnsoppgjør enn frontfaget

Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet og forhandlingsleder i Unio Stat, forteller at de vurderer om de heller skal samarbeide med Akademikerne enn LO i år for å få størst mulig gjennomslag for Unios lønnspolitikk. 

Hun likte ikke hvordan det artet seg i fjor.

– Fjorårets lønnsoppgjør gikk i feil retning fordi LO og staten fant hverandre i enn profil med lite penger og korte utdanninger. Vi var særlig skuffet over resultatet i meklingen, men godtok det etter en helhetsvurdering. Men allerede på vei ut fra Riksmekleren sa vi til hverandre at vi skal snu hver eneste stein i dette hovedtariffoppgjøret, og det leverer vi på nå, sa hun fra talerstolen.

FORHANDLINGSLEDER UNIO STAT: Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet.

Leif Martin Kirknes

Ikke konkludert

Tall de har fått arbeidet inn av SSB mener Unio helt tydelig viser at høyt utdanna har sakket akterut i siste års statlige lønnsoppgjør sammenlignet med dem som har grunnskole og videregående.

– Vi taper dobbelt. I tillegg til at vi taper mot statsansatte uten høy utdanning, taper vi i andre enden mot ansatte med lang utdanning i privat sektor som øker og går fra på lønn i år etter år, sa Lind. 

– Er det mulig å reversere denne utviklingen og løfte utdanningsgruppen i samarbeid med LO, som ønsker motsatt profil? Dette er et spørsmål vi er nødt til å svare på, la hun til, og det er derfor tariffområdet Unio Stat sonderer mulighetene for et samarbeid med Akademikerne.

De har ikke konkludert, understreker hun, og legger til at de også i et eventuelt samarbeid med Akademikerne kommer til å være harde i klypa.

– Hvis vi skal inngå en ny avtale, så skal de være en ny fellesavtale og ikke avtalen Akademikerne har med staten. Det skal bli på en måte der Unios grupper ivaretas på en ordentlig måte, med streikerett og gode muligheter for kollektiv lønnsdannelse i tråd med Unios lønnspolitikk.

– I år «passære»!

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal, forhandlingsleder for Unio kommune, mener kommuneansatte har tatt ansvar i år etter år etter år.

– I Østfold har vi et uttrykk som heter «passære». Vanligvis er svaret «passærnte». Sånn er det litt for oss kommuneansatte også. Når passer det egentlig at vi får et ordentlig lønnsløft?

• Konkurrerende fagforening vil ha med Fagforbundet på å bryte frontfagsramma

Han mener motparten forsøker å presse dem inn i et hjørne der de framstår som uansvarlige, men påpeker at nettopp kommuneansatte er blant de få som har holdt seg innenfor lønnsrammen frontfagene har lagt opp til. 

Handal mener det er handlingsrom for at kommunesektoroppgjøret i år kan gå forbi ramma industrien havner på, for å ta igjen det «tapte». Frontfagsmodellen mener han har blitt tolket altfor konservativt. 

Det ble streiket i fjorårets lønnsoppgjør, men det gikk til tvungen lønnsnemnd uten å gi noen høyere lønn.

FORDHANGLINDSLEDER UNIO KOMMUNE: Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

Leif Martin Kirknes

Krangel med kommentator

Handal mener det er arbeidsgiverne ute i kommunene som er uansvarlige, fordi de tillater høyt innslag av arbeidsfolk uten høyere utdanning i stillinger som blant annet lærere og sykepleiere. Det er en del av bildet som gjør at kommunen sliter med å rekruttere, mener han, sammen med svake lønnsoppgjør.

– Vi vet hva den økonomiske situasjonen er i Europa og at det er krig i Europa. Vi vet at vi skal ta ansvar i år også. Det har vi vist i år etter år, mens det er andre grupper i dette landet som ikke har vist samme ansvarlighet. Jeg frykter for at norske barn, ungdommer og eldre, pasienter, er de som er taperne med den forvaltningen vi ser av frontfagsmodellen. Dette er vi nødt til å ta tak i. I år passære, sier Handal.

Handal har nylig kjeklet med Frifagbevegelses kommentator Kjell Werner om hvor mange årsverk som mangler i norsk skole. Handal mener LO, NHO og KS har dannet en i overkant mektig allianse.

Krangel med LO

Det er Sykepleierforbundets leder Lill Sverresdatter Larsen som leder forhandlingsutvalget opp mot arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. Hun påpeker at det er utrolig viktig med rett trykk på helsetjenester når verden står overfor trøbbel med klima, korona og krig. 

– Forsvarssjefen vår sa på en lederkonferanse for noen uker siden at landet som har de beste helsetjenestene har det beste forsvaret. Det er nettopp når vi står i en så usikker verden som vi gjør nå at vi er nødt til å bygge opp helsetjenestene våre for å sikre det beste forsvar mot kriser som klima, Covid og krig, sier hun.

– Vi går inn i tariffoppgjøret med kravene vi vet er nødvendig. I tiden vi er inne i nå, i en usikker verden, må vi sikre beredskap.

Hun reagerer på motstanden Sykepleierforbundet får fra LO. Nylig gikk hun i et leserbrev til FriFagbevegelse i strupen på flere LO-topper som Larsen opplever at har opparbeidet seg en motstand mot lønnsløft for sykepleiere. Der argumenterte Larsen for at sykepleierlønnsløft ikke er i strid med frontfagsmodellen og at LO har lite å tjene på å bruke sin energi på å holde sykepleiernes lønn nede.

«Nå trenger vi et oppgjør som bidrar til å sikre rekruttering og stabilitet for en kritisk viktig arbeidstakergruppe. Dette er avgjørende for oppslutningen om den koordineringen av lønnsdannelsen som frontfagsmodellen tilsier,» skrev hun.

KLARGJØRING TIL LØNNSFORHANDLING: Fv. Lill Sverresdatter Larsen i Unio Spekter, Steffen Handal i Unio Kommune, Guro Elisabeth Lind i Unio Stat, Gun Hafsaas i Unio KA, Therese Tyness Fagerhaug i Unio Oslo kommune og Unio-leiar Ragnhild Lied.

Leif Martin Kirknes

Vil pushe på

På Unios konferanse ga Larsen uttrykk for at sykepleierne er like kampklare som i fjor. I fjor sa de nei til resultatet i lønnsoppgjøret og rakk å streike i tolv dager før den ble avsluttet etter at daværende arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen advarte om at han vurderte å sette ned foten med tvungen lønnsnemnd. 

Spillelistene med sanger som «We’re not gonna take it» og streike-tskjortene har hun fortsatt. 

– Det er mitt tredje år inn i et Spekter-tariffoppgjør på vegne av Unio, der vi pleier å få velge mellom rosa og gul Bugg på grunn av frontfaget. Det er nok nå. Tiden er nå. Vi skal gjøre det annerledes! Hvis vi ikke får det til annerledes, så skal vi pushe på – uansett motkrefter – til vi får til noe annet som fungerer. 

Hovedoppgjøret teller 

Om lønnsoppgjøret i Oslo kommune var det Therese Tyness Fagerhaug som gjorde opp status. Hun kunne fortelle at de kommunalt ansatte i Oslo har opplevd koronaen ekstra hardt gjennom lange perioder med nedstenging, mye smitte og høyt arbeidspress. 

– Vi skal ikke bruke det som argument i lønnssamtalene i år, men betydningen våre yrker har for samfunnet, sier hun.

• Tariffesting av pensjonsbetingelser gir mindre usikkerhet i Oslo kommune

Hun spår at det kommer til å bli en kamp mot Oslo kommune når det gjelder synet på hva en skal tillate som handlingsrom innenfor frontfagsmodellen. Utover dette har ansatte i Oslo kommune noen særskilte problemer som skiller hovedstaden fra forhandlingene i KS, ifølge Fagerhaug, blant annet innen helse. 

FORHANDLINGSUTVALGET UNIO OSLO KOMMUNE: Therese Thyness Fagerhaug, leder i Utdanningsforbundet i Oslo og

Leif Martin Kirknes

– Det er både en styrke og en utfordring at vi har store forventninger til oppgjøret blant våre medlemmer. Det ble streiket med stor entusiasme i fjor. De er villige til å gå igjen. Men det er også litt skummelt at vi kan komme i samme situasjon som i fjor, at vi ender opp med å streike på rammen helt alene, sier hun.

I fjor streiket over 600 Unio-medlemmer i Oslo kommune, «lærere, sykepleiere og andre med høyere utdanning i barnehager, skoler, helseinstitusjoner, museer, Nav og bibliotek» ifølge Unio. Streiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd. Det endte som med sykepleierne, ingen mer lønn til Unio-organiserte enn til øvrige parter i lønnsoppgjøret. 

– Arbeidsgiverne har erkjent i en tariffkonferanse at fjoråret hadde «et visst lavlønnspreg». Det skal ikke gjentas. Det ble i Rikslønnsnemnda i fjor ettertrykkelig sagt at når vi sammenligner oss med frontfaget, så må vi se det over flere år i sammenheng. Et hovedoppgjør teller mer enn et mellomoppgjør, sa de. Og, ja, da gjør det vel det!

FORHANDLINGSLEDER UNIO KA: Gunn Hafsaas, Presteforeningen.

Leif Martin Kirknes

Mye helligdagsarbeid i kirka

Tariffområdet Unio KA, som jobber mot Kirkens Arbeidsgiverforening, rapporterer i likhet med øvrige Unio-forbund om problemer med rekruttering, og har ellers mye å gjøre med sammenslåingen av to tariffsystem.

Det er krevende å finne felles satser på ubekvem arbeidstid.

– Det jobbes jo en del i helger og i høytiden i den norske kirken, sier forhandlingsleder Gunn Hafsaas, som ellers legger til at de har et godt samarbeid med LO og YS, men ikke fullt så godt samarbeid med Akademikerne. 

Mot Virke er det Kari Tangen som er forhandlingsleder. Deres oppgave er å kopiere over resultater fra Spekter-oppgjøret, men det er ikke like enkelt som det høres ut, poengterer hun.

Ellers pleier Virkes oppskrift på problemer være å sette ned utvalg, mener Tangen, men det pleier ikke å skje noe i utvalgene – og ved neste forhandlinger man like langt, sier Tangen.

FORHANDLOINGSLEDER UNIO VIRKE: Kari Tangen, Norsk Sykepleierforbund.

Leif Martin Kirknes