LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Unio, den største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning, er ivrige før lønnsoppgjøret i år.

Da deres forhandlingsledere på en konferanse i går gikk gjennom sine vurderinger i forkant av oppgjøret, ble de tatt imot av sine fagforeningsfeller med trampeklapp, hoing og plystring. 

På konferansen holdt forhandlingslederne innlegg, hvorpå Unio-leder Ragnhild Lied fastslo at offentlig sektor i år er nødt til å få bedre lønnsoppgjør enn frontfaget for å ta igjen etterslepet. 

Med frontfag menes noen deler av norsk eksportrettet industri, som det har vært bred enighet om at skal få starte sine lønnsforhandlinger først og sette standarden for norske lønnsoppgjør. Slik har det vært siden helt tilbake til 60-tallet. 

• Konkurrerende fagforening vil ha med Fagforbundet på å bryte frontfagsramma

Men lønnsstatistikken har vist at handelsnæringen og finansnæringen har havnet over industriarbeidernes oppgjør over noen år. Det er derfor Unio nå ønsker å få gå forbi frontfaget.

I sin innledning til møtet pekte Lied på hvordan også selve frontfagslønna lar seg sammenligne med kommunelønn. 

Hun viste til at gjennomsnittslønna i industrien er hele 100.000 kroner over gjennomsnitts kommunelønn, selv om kommunene kan skilte med 70 prosent ansatte med høyere utdanning, mot 25 prosent i industrien. 

Hun poengterte også at det er stort flertall av mannlige ansatte i industrien og overvekt av kvinner i kommunen.

– Forklaringen ligger nok både i en likelønnsutfordring og i manglende uttelling for høyere utdanning. Vi står fast på at offentlig sektor skal ha en større ramme enn frontfaget i årets oppgjør.

• Slik kan de galopperende strømprisene påvirke lønna di neste år

Rak rygg

Unios holdning til frontfaget er kort oppsummert at de mener ordningen håndteres med for stramme tøyler overfor offentlig sektor, mens NHO-bedrifter nærmest får fritt leide. 

Unio viser til at da denne modellen for lønnsforhandling ble gjennomgått av utvalget Holden III i 2013, ble det uttalt at det er viktig med nok fleksibilitet i lønnsdannelsen i offentlig sektor til at også de kan rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i områder med sterk konkurranse fra privat næringsliv. 

Mens krefter innad i LO og NHO ifølge Unio driver med hard røkting og framsnakking av frontfagets bestemmelser, påpeker Lied at nettopp NHO på den andre side samtidig også er av dem som benytter seg av nettopp lønn for å trekke til seg høyt utdannet arbeidskraft. 

– Så når de gjør det, så er det innenfor frontfagsmodellen? For oss handler det om å bruke frontfagsmodellen på samme måte. Det har vi belegg for gjennom Holden III, som alle partene i arbeidslivet har vært enige om. De skal ikke ta fra oss det. Vi kan gå med rak rygg under forhandlingene, sa hun fra talerstolen.

FORHANDLERE: Fv. Lill Sverresdatter Larsen i Unio Spekter, Steffen Handal i Unio Kommune, Guro Elisabeth Lind i Unio Stat, Gun Hafsaas i Unio KA, Therese Tyness Fagerhaug i Unio Oslo kommune og Unio-leiar Ragnhild Lied.

Leif Martin Kirknes

Overfor Fagbladet utdyper hun etterpå:

– I år har vi sagt at offentlig sektor må ha en høyere ramme enn frontfaget, for å kunne ta igjen etterslepet. Så er det heller ikke frontfaget som har kommet høyest ut. Vi har andre tariffområder som har kommet høyere ut, hvorfor passer ikke «frontfagskameratene» mer på disse tariffområdene? De er bare opptatte av å se til offentlig sektor, sier Lied. 

– Da må de også se på den muligheten som ligger i Holden III hvor hvordan en kan bruke frontfaget, akkurat slik NHO gjør hvis det er behov for det. Hvis de mangler yrkesgrupper på sine området og trenger å få tak i folk, så bruker de lønn som virkemiddel. Det må vi også kunne gjøre i offentlig sektor.

Norm over tid

Lied sier Unio legger statistikk og beregningene fra TBU til grunn når de går inn i årets oppgjør. TBU er et utvalg som ser på lønnsutvikling og prisutvikling siste år, og som forsøker å spå hva prisveksten blir i inneværende år. 

Tallene utarbeides for at arbeidsgivere og arbeidstakere skal være enige om hva som er fakta og realiteter når lønnsforhandlingene starter.

Så vil Unio se til frontfaget, som er en prosess som startet onsdag og som kan vare helt fram til 1. april før det blir klart om Fellesforbundet og Norsk Industri er enige, eller om det blir streik. 

Unio begynner sitt oppgjør i statlig sektor etter dette i april, men forberedelsene er i gang. 

– Frontfaget har sine utfordringer og skal snakke sammen og forhandle om rammer og fordeling. Det er klart alle ser til dem når vi starter oppgjøret. Men det er også sånn at ethvert tariffområde må se på hva som er utfordringene som ligger hos seg, og forhandle med det som utgangspunkt, sier Lied. 

Innenfor frontfaget er det slingringsmonn. Også for offentlig sektor, mener Lied. 

– Frontfagsramma er fleksibel. Den er en norm over tid, og det er det som er vårt utgangspunkt for forhandlingene, sier Lied til Fagbladet, som legger til at det først og fremst er penger de er ute etter i årets oppgjør – i prosenter, ikke kroner. 

KONFERANSE: Ragnhild Lied, leder i Unio.

Leif Martin Kirknes

Ordveksling

Det er slik at også Fagforbundets leder Mette Nord i har gått ut og sagt at hun er enig i at det finnes et handlingsrom som er «innafor frontfaget», som kan la kommunalt og offentlig ansatte spise innpå mer enn frontfaget i år fordi etterslepet i lønnsutvikling har vedvart over noen år. 

– Men det ligger rom for at grupper som har blitt hengende etter kan ta igjen etterslepet. Der tenker vi at handlingsrommet ligger, sa hun til Fagbladet i februar.

Denne enigheten om å utnytte handlingsrom til tross, utad ser det nå ut til å være murring mellom visse LO-forbund og Unio-forbund.

Det henger også sammen med at Unio organiserer høyt utdannede, mens LO har tatt til orde for å løfte lavtlønte. 

• Konflikten mellom høyt- og lavtlønte vokser: – Lønnsoppgjøret kommer til å bli en knallhard øvelse i solidaritet

 «De som tjener minst skal ikke betale for at de som tjener mye mer skal løftes mest,» har Mette Nord tidligere uttalt til Fagbladet. LO vedtok på sitt siste representantskapsmøte i februar at LO skal sikre økt kjøpekraft for alle grupper, og gi et særlig løft til de lavtlønte. 

«De lavest lønte må ikke bli offer i de middels løntes kamp for økt lønn,» har LO-leder Peggy Hessen Følsvik sagt til Frifagbevegelse. Der nevnte hun eksplisitt skepsis til forespeilede lønnskrav fra sykepleierne.

Det fikk leder i Norsk Sykepleierforbund (som er en del av Unio), Lill Sverresdatter Larsen, til å steile. «LO har lite å tjene på å holde sykepleiernes lønn nede,» svarte hun.

– Vanlig dynamikk

I tillegg har Mette Nord forklart at hun ønsker oppgjøret i kroner, ikke prosent som Unio. På den måten kan Fagforbundet få jevnet ut sektorinterne lønnsforskjeller mellom dem lavest på stigen og dem som sitter høyest på stigen. Mens Unio på sine medlemmers vegne ønsker at det skal gi litt ekstra mynt i kassen å være nettopp høyere utdannet. 

• Det har lenge vært irritasjon i LO over det LO-forbundene oppfatter som et angrep på frontfagsmodellen fra konkurrenten Unios side

På spørsmål om hvordan samarbeidet er med andre organisasjoner, påpeker Ragnhild Lied at hun ikke sitter tettest på tematikken hos Unio fordi hun jobber mer overordnet, men at det ser ut til å være noe varierende. 

– Jeg er ikke forhandlingsleder på noen av områdene, men har skjønt det som at det er samtaler på de fleste området. De er mer og mindre avhengige av hverandre på de ulike tariffområdene. Men som enkelte har sagt på konferansen i dag, er det godt samarbeid på noen områder og noe mer utfordringer på andre områder. Det er noe av dynamikken i lønnsoppgjørene, sier Lied.

(Fagbladet kommer tilbake med mer om dette i en egen artikkel) 

I fjor var det flere tariffområder i Unio som ikke var fornøyd med lønnsoppgjøret og som gikk til streik. Sykepleierne, kommuneansatte i KS og kommuneansatte i Oslo. Streikene ga ikke mer mynt i kassa. 

Startet i går

Utover Unio og LO er også for eksempel Delta i ferd med å gjøre seg klar til årets oppgjør. Delta-leder Lizzie Ruud Thorkildsen krevde i februar en revurdering av frontfagets sammensetning.

– Delta krever at regjeringen setter ned et bredt partssammensatt utvalg for å evaluere og eventuelt foreslå justeringer i modellen. Dette er nødvendig for å sikre modellens legitimitet og oppslutning i årene framover, skreve hun i et innlegg i Dagsavisen.

Deres hovedkrav er i år reallønnsvekst, men de vil også ta opp arbeidstid, heltid, kompetanseutvikling, oppgavedeling, pensjon samt bærekraft, klima og miljø.

– Ansatte i velferdstjenestene har blitt hengende etter de to siste årene, og dette må kompenseres i årets lønnsoppgjør, sier Delta-leder Lizzie Ruud Thorkildsen til Delta.no.

Når det gjelder frontfaget, så overleverte partene der sine krav til hverandre i går.

Betydning

Fellesforbundet krever styrking av medlemmenes kjøpekraft, at alle skal få et lønnstillegg, ekstra lønnstillegg til lavtlønte eller til bransjer med dårlig lønnsutvikling, høyere lønnssatser i overenskomstene, bedre tilbud om etter- og videreutdanning og tilpasset arbeidstøy for kvinner og menn samt generell styrking av likestilling. 

Forbundsleder Jørn Eggum ber om at en husker frontfagets betydning for Norge: «Mange ser ut til å glemme alt frontfaget har gitt oss», skriver han i en kronikk.

«Frontfaget bidrar til å holde prisveksten nede og lønningene oppe. Gjennom frontfagsmodellen har vi evnet å skape høy produktivitet og god konkurranseevne, som gir grunnlag for et godt lønnsnivå i industrien. Dette lønnsnivået kommer også ansatte i offentlig sektor til gode,» utdyper han.