NTB

– Vi ser at vi får tydeligere forskjeller. På den ene siden har vi opp mot tre firedeler som klarer seg greit eller veldig godt, men på den andre siden har vi opp mot 18 prosent som sliter betydelig, sier forsker Christian Poppe ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO til NTB.

Sammen med Elaine Kempson står han bak en mye omtalt undersøkelse fra i fjor, «Dyrtid under oppseiling», som viste noen av konsekvensene av stigende priser og trangere økonomi for mange.

Nå er del tre av undersøkelsen klar. Svar fra over 3.773 respondenter ble innhentet i mars i år.

• Blir du rammet av dyrtida? Prisene stiger mer enn lønna

Flere merker det

Poppe trekker fram fire viktige utviklingstrekk siden i fjor:

– Det ene er at betalingsproblemene øker. Og at husholdningene begynner å merke oppgangen på renter og lån, sier han.

7 prosent av boligeiere med lån som er sikret i boligen, sier de sliter med å betale renter og avdrag. Halvparten av dem, 3,5 prosent, sier de har misligholdt både boliglånet og andre typer krav.

– Det andre punktet er at mange flere har redusert det løpende forbruket sitt, og flere har vært nødt til å tilpasse seg de økende prisene, sier forskeren.

• Flere måtte ha sosialhjelp mot slutten av året i fjor

Videre har flere måttet kutte ned på matbudsjettet for å få endene til å møtes.

– Vi har 230.000 flere husholdninger som har gjort innsparinger på mat nå enn i 2022, sier Poppe.

• Så mye øker sosialhjelpen. Se hele lista her

Tydelig utvikling

Det fjerde punktet er at forskerne ser en nedgang på trygghetsbarometeret de har laget. De har målt nordmenns økonomiske trygghet siden 2016, gjennom en omfattende spørreundersøkelse.

De første årene så man relativt små endringer. Heller ikke under pandemien kom det dramatiske utslag. Men så dukket dyrtiden opp, noe som er dokumentert gjennom de tre siste undersøkelsene.

– Juni 2021 hadde helt identisk nivå med 2017 når det gjelder antallet som sliter mest. Så fikk man en dobling av denne gruppen i 2022, og vi har sett en ytterligere økning de siste seks månedene, sier Poppe.

• Statlige ledere fikk kraftig lønnsøkning

Øker nederst

De siste seks månedene har andelen hushold på de to laveste nivåene økt fra 16 til 18 prosent. Andelen «trygge» har imidlertid holdt seg stabilt.

Slik ser fordelingen på trygghetsbarometeret ut i mars 2023 (tilsvarende tall for 2022 i parentes):

• «De trygge»: 49 prosent (49) – 1,25 millioner husholdninger

• «De utsatte»: 33 prosent (35) – 835.000 husholdninger

• «Sliterne»: 12 prosent (11) – 305.000 husholdninger

• «Ille ute»: 6 prosent (5) – 153.000 husholdninger

«Et økende økonomisk, sosialt og helsemessig skille vokser fram i det norske samfunnet – mellom en halvpart som er økonomisk trygge, hvor livet mer eller mindre fortsetter som før, og en voksende minoritet på 18 prosent av husholdningene som befinner seg i motsatt ende av det økonomiske trygghetsspekteret», konkluderer forskerne i rapporten.

• Pensjonistene vil forhandle sin egen pensjon

Strømstøtten har hjulpet

22 prosent av alle i undersøkelsen oppgir at de har redusert sin sosiale omgang. Blant de som er ille ute økonomisk, gjelder det hele 71 prosent.

Mange kutter lege, tannlege og medisiner, ifølge undersøkelsen.

– Dyrtiden går ut over fysisk og psykisk helse. Dette ser vi tydeligere denne gangen. Dette kan få langtidsvirkninger som kan bli dyrt for samfunnet på sikt, sier Poppe.

Samtidig påpeker han at det kunne vært enda verre. Nedgangen har ikke vært like kraftig som i høst, noe han blant annet mener skyldes strømstøtten.

– Regjeringen har gjort en del målrettede tiltak som har virket, men renteoppgang og prisstigningen tar de pengene ganske fort, sier han.

– Hvem er det som sliter mest?

– Det er noen grupper som peker seg ut. Det er de som er avhengig av én eller flere stønader, barnefamilier og først og fremst lavinntekts-husholdninger, sier forskeren.