Barnevern
Toppe vil lempe på kravene for ansatte i barnevernet: – Stor seier
– Jeg vil åpne for at personer kan oppfylle kompetansekravene på flere måter, der vi anerkjenner praktisk erfaring og kompetanse, sier Kjersti Toppe.
Jonas Fagereng Jacobsen
Faglig ansatte i statlig barnevern må som hovedregel ha en bachelorgrad. Det vil barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) endre på. – Det er stor seier, sier Fagforbund-topp.
knut.nygaard@fagbladet.no
– Jeg foreslår å justere kompetansekravene i det kommunale og statlige barnevernet. Jeg vil åpne for at personer kan oppfylle kompetansekravene på flere måter, der vi anerkjenner praktisk erfaring og kompetanse, sier Toppe til NTB i forbindelse med at flere forslag til endringer i barnevernsloven sendes på høring.
Blant de øvrige forslagene er tjenestepensjon for frikjøpte fosterforeldre og styrking av barns rettigheter i barnevernssaker.
Siden 2022 har nyansatte i det statlige barnevernet som hovedregel hatt krav om en relevant bachelorutdanning. Det Toppe vil ha, er blant annet en åpning for nyansatte som kan dokumentere tre års relevant arbeidserfaring. Regjeringen mener dette blant annet kan bidra til å sikre mer kompetansemangfold og kjønnsmangfold blant de ansatte.
• Slår alarm: – Rammer barn og ungdom i krise
Opptatt av mangfold blant de ansatte
– Det er stor seier for Fagforbundet at de som har jobbet lenge i bransjen, får anerkjennelse for den realkompetansen de sitter på, og som tjenesten og barna har stor nytte av, sier Iren Luther, leder for Yrkesseksjonen helse og sosial i Fagforbundet.
– Unger trenger et lag av folk med ulik bakgrunn, sier Iren Luther.
Birgit Dannenborg
– De som jobber i barnevernstjenesten, har ulik kompetanse og ulik bakgrunn: Noen har helsekompetanse, noen er barne- og ungdomsarbeidere, noen er assistenter med lang realkompetanse, sier Iren Luther i en epost til Fagbladet.
– Unger trenger et lag av folk med ulik bakgrunn. Det er i dag mange folk som er dedikert til barnevernstjenesten som ikke har bachelor, men som gir et viktig bidrag. Det er realkompetanse som må anerkjennes, sier hun.
Iren Luther er opptatt av at mangfold blant de ansatte i barnevernet sikrer kvalitet i tjenesten.
– Alle trenger ikke bachelor- og mastergrad. Vi trenger det også, men ikke bare det. Det er mye kunnskap man har om unger som ikke nødvendigvis er knytta til at man har bachelor eller mastergrad.
• Barnevernet mangler akuttplasser – mindreårige plassert på glattcelle
Høyre er skremt
Forslaget om å lette på kompetansekravene møter motstand hos den politiske opposisjonen.
– Denne regjeringen skremmer meg! Deres svar er snart gjennomgående å lempe på kompetansekravene for å tilby sårbare innbyggere nødvendige tjenester. Det er helt feil vei å gå, sier familie- og kulturpolitisk talsperson i Høyre, Tage Pettersen.
Han mener barn i møte med barnevernet stadig har mer sammensatte behov og at de trenger å møte mer kompetanse, ikke mindre.
Toppe foreslår også endringer i det kommunale barnevernet. Fra 2031 må også ansatte her oppfylle strengere kompetansekrav for å gjennomføre visse oppgaver. Denne ordningen ønsker man nå å gjøre mer fleksibel.
– En av de største utfordringene i barnevernet i dag er at det er svært stor gjennomstrømming av ansatte. Om lag én av fem slutter årlig i barnevernet. Kompetansekravet fører til et unødvendig høyt trykk på institusjonene, sier Toppe.
• Agnete jobbet sju år i barnevernet: – Det er unger jeg ikke glemmer
(©NTB)
kenneth.kandolf.haug@ntb.no