Trond (51) er herdet gjennom år som kemner og tillitsvalgt. Men savnet av storebroren forsvinner aldri

PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Han var nok mektig frustrert, mannen som kom inn på kemnerkontoret i Moss og oppførte seg så ufint at Trond Finstad gikk bort til skranken for å avlaste sin kvinnelige kollega.

– Da jeg kom bort til luka og spurte om jeg kunne hjelpe ham med noe, tok han tak i skjorta mi og så sa det pang! Han tok hånda gjennom luka og moste meg mot glasset siden åpningen var for liten til at han klarte å dra meg gjennom, forteller Finstad.

Der og da ble han mest overrasket over smellet. Etterpå syntes han at det var en ekkel, men ikke så veldig farlig historie. Han hadde vært i verre situasjoner tidligere, mener han.

• Har du jobbtelefon? Du anar ikkje kva sjefen kan finne ut om deg

Fagforbundets leder av Yrkesseksjon kontor og administrasjon ser både snill og jovial ut der han sitter med blå genser og skjortesnippene utenpå, grå bukser med svarte striper i et slags rutemønster og briller med litt kraftig innfatning foran øyne med et mildt blikk.

Hvem i all verden skulle ønske ham noe vondt?

Det måtte i så fall være noen som hadde et eller annet uoppgjort med kemneren – folk som for eksempel har fått tvangssolgt bilen sin fordi de ikke har betalt en eller flere offentlige skatter og avgifter. Som innkrever ved de kommunale kemnerkontorene i Oslo, Ås og Moss har Trond Finstad besøkt mange slike.

– Tidligere hentet vi ofte tv-er når vi skulle ta pant for manglende innbetalinger. Jeg vet ikke hvordan det er i dag, men da jeg jobbet i Oslo, hadde vi et eget lagerrom i rådhuset som var fullt av tv-er, forteller han.

{f1}

En av de skumleste situasjonene skjedde da han skulle på en utleggsforretning, som det heter, i Ås.

– Det var en klar høstdag med lett frost for 16–17 år siden. Da de som bodde der så hvem som hadde ringt på døra, slapp de ut en diger schæfer og lukket døra. Den bjeffet og flekket tenner, men jeg klarte å komme meg til bilen uten å bli bitt, forteller han.

Han har også noen ganger måttet bruke skuddsikker vest på jobb:

– Men det har vært sammen med politiet når de har hatt aksjoner mot kriminelle nettverk som skjuler seg bak et tilsynelatende respektabelt firma, men når vi får gått gjennom regnskapene og inn- og utbetalinger, viser det seg at firmaet har vært en dekkoperasjon for organisert kriminalitet, sier han.

– Blir du ikke litt redd av sånt?

– Vi har ofte tenkt at dette er en del av jobben og noe vi må riste av oss og gå videre, sier han og demonstrerer hvordan han børster ubehagelig situasjoner av skuldrene sine.

Men i løpet av yrkeskarrieren, og ikke minst som leder av Yrkesseksjon kontor og administrasjon er han blitt mer og mer klar på at dette er noe som både de ansatte og arbeidsgiverne må ta mer på alvor.

• Kommunen ville sende Nav-brukarar på kommunetorget: – Du kan ikkje la kven som helst ta imot sårbare

Derfor har seksjonen jobbet aktivt i mange år for å sette søkelys på sikkerheten til ansatte i ulike deler av den offentlige administrasjonen.

Episoden i Moss ble anmeldt, og mannen som forsøkte å dra ham gjennom luka, ble dømt for vold mot offentlig tjenestemann.

Trond vokste opp på Ammerud i Oslo. Han hadde fem søsken og var midt i flokken. Da han var tolv år flyttet familien til Son, et tettsted litt nord for Moss, og der har han bodd siden.

– Jeg opplevde Ammerud som trygt og godt, og vi hadde god kontakt med naboene selv om vi bodde i høyblokk, forteller han.

Foreldrene så derimot at miljøet hardnet til og tenkte at Son, der OBOS hadde bygget ut et boligfelt med rekkehus, var et bedre sted for familien.

– Jeg tror det ble fart i flytteplanene da en mann tok livet av seg ved å kaste seg ut fra balkongen. Han landet rett foran søsteren min og meg som lekte utenfor. Hadde han landet oppå oss, hadde jeg neppe sittet her i dag, sier Trond.

Det var en dramatisk hendelse, men det er en annen opplevelse som har preget livet hans mer. En hendelse han inderlig skulle vært foruten til tross for at han selv ikke var involvert.

{u1}

Det var storebror John som gjorde Trond politisk engasjert og tok ham med på AUF-møter i Son. Storebroren hadde selv vært med på å etablere den lokale foreningen, og ble tidlig tillitsvalgt på arbeidsplassen sin i Moss. Han inspirerte Trond til å ta på seg tillitsverv da lillebroren fikk jobb ved kemnerkontoret i Oslo.

– John var både et forbilde og en god venn. Vi hadde et veldig nært forhold, og han var forloveren min da jeg giftet meg, forteller Trond.

I 1995, et par dager før Trond fylte 24 år, fikk han besøk av storebroren som gjerne ville låne noe kamerautstyr. Som AUF-representant skulle han være med på en studietur til Mellom-Amerika.

Om morgenen, på bursdagen sin 10. august, leste Trond rutinemessig gjennom nyhetene på tekst-TV. Da han så meldingen om et fly som hadde styrtet i El Salvador, kjente han med en gang at noe knøt seg i kroppen.

– Jeg dro ned til mamma og pappa, og på formiddagen kom bekreftelsen på den vonde magefølelsen min da de ringte fra Utenriksdepartementet. John hadde vært med i flyet. Han og fire andre ungdommer fra Norge omkom i ulykken.

Storebroren ble bare 28 år.

– Det gjorde veldig vondt å miste John så tidlig. Han betydde mye for meg. Når jeg har tatt på meg tillitsverv i lokalpolitikken eller i fagbevegelsen, har jeg ofte hatt ham i tankene og tenkt at han ville likt det jeg holdt på med, sier Trond.

Så slår han blikket ned, før han ser opp og sier: – Jeg tror faktisk John ville ha vært litt stolt av lillebroren sin.

– Folk engasjerer seg hvis det gjelder en skole eller et lokalsykehus, men det har vel ikke skjedd at noen går i fakkeltog for ta vare på administrasjonen, sier han.

Werner Juvik

{s2}

For lillebror Trond har tatt godt vare på engasjementet og arven etter storebroren. Ved kommunevalget i 2003 ble han valgt inn i kommunestyret i Vestby, og der er han nå inne i sin femte periode og sitter som gruppeleder for Arbeiderpartiet. Ved kemnerkontoret i Oslo sa han tidlig ja til tillitsverv, og de siste årene der var han frikjøpt på heltid.

– En av grunnene til at jeg i 2003 søkte meg til kemnerkontoret i Ås noen mil lenger sør, var at jeg savnet yrket mitt. Vi hadde dessuten fått vårt tredje barn, og da var det heller ingen ulempe med kortere reisevei, forteller han.

Fire år senere skulle kemnerkontorene i Follo slås sammen, og da søkte Trond seg heller sørover til Moss som lå nærmere. Heller ikke her tok det lang tid før han var engasjert i faglig arbeid; først som leder av Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Moss og deretter leder for seksjonen i Østfold. Han delte seg i en 50 prosent stilling på kemnerkontoret og 50 prosent som tillitsvalgt, og det fortsatte han med fram til han ble valgt inn i Fagforbundets toppledelse som politisk leder av yrkesseksjonen på landsmøtet i 2017.

• Skal arbeidsgiver betale strømregninga når du jobber på hjemmekontor? Nå krever han nye, klare og tydelige regler

Trond mener de ansatte i de kommunale administrasjonene burde fått mer oppmerksomhet.

– Vi jobber hardt for å gjøre den viktige jobben deres mer synlig, sier han.

– Når en skole foreslås nedlagt, eller det skjer noe med fritidsklubben eller et lokalt sykehus, slår gjerne lokalbefolkningen ring rundt institusjonen med fakkeltog og mye oppmerksomhet. Men når det foreslås endringer eller innskrenkinger i administrasjonen, er det svært få som engasjerer seg.

Det har vel ikke skjedd at noen går i fakkeltog for administrasjonen, sier han.

Werner Juvik

{s1}

Men ingenting gjør seg selv, heller ikke arbeidet i kommuneadministrasjonene rundt i landet. Og alt som skjer i de godt synlige førstelinjetjenestene er avhengig av at administrasjonen fungerer selv om arbeidet der ikke synes i samme grad, fortsetter han.

Da Vestby skulle oppfylle barnehagereformen for noen år siden, åpnet de for private barnehager, men ville ha politikere med i styrene. Slik ble Trond styreleder for to barnehager. Og i lys av fjorårets barnehagestreik for ny pensjonsordning synes han det er interessant å se saken fra et annet perspektiv.

– Jeg er opptatt av å vise at vi kan ha gode arbeidsforhold og pensjonsordninger i private barnehager og samtidig drive med overskudd. Vi får det faktisk til, sier han.

Og – som om ikke alt dette skulle være nok å holde på med – da O-klubben trengte ny leder, meldte Trond seg siden han hadde vært medlem i flere år og tenkte det var hans tur til å gjøre en innsats.

Noen mennesker er alltid klare til tjeneste for fellesskapet, enten det er en lokal klubb eller et stort fagforbund eller en kommune som skal styres.

– Det er valg i høst. Er det nok med fem perioder eller går du for den sjette?

Han tar en liten pause og trekker pusten, men så kommer det: – Jeg klarer ikke å slutte å engasjere meg i lokalpolitikken. Så jeg har takket ja til å fortsette.

Og bak engasjementet flyter tankene om John. Storebror ville ha vært stolt.

6 kjappe

Hva drømte du om å bli da du var barn?

– Jeg likte veldig godt å leke med penger, og jeg drømte om å jobbe i butikk og ta imot og gi tilbake penger.

Hva er en perfekt dag på jobben?

– Det må være når jeg er ute og møter medlemmer som forteller om arbeidshverdagen sin og hva som er viktig for dem.

Hva var din første lønnede jobb?

– Jeg hadde sommerjobb i Viking Elektro der faren min jobbet.

Hvem bør skjerpe seg?

– Mange. Men akkurat nå er det mest Putin som driver en helt meningsløs krig i Europa.

Hva er ditt beste råd til ungdommen?

– Ta en dag av gangen. Jeg har inntrykk av at vi overfôres med så mye informasjon at dagens unge går og bekymrer seg for alt som skal skje i mange år framover.

Hva er typisk norsk?

– Det må være å gå tur.