KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

Da en 17-årig ungdomsarbeider ble knivstukket av en maskert gjerningsperson inne på Deichmann Holmlia tirsdag i forrige uke, var flere ansatte og besøkende, inkludert barn, til stede på biblioteket.

– Dette er en dramatisk hendelse, som påvirker de ansatte lokalt og alle ansatte i Deichman. Det er første gang at en ansatt har blitt utsatt for denne type angrep, selv om voldshendelser og trusler mot ansatte, av ulik grad, stadig forekommer på hoved- og lokalbibliotek, sier hovedverneombud ved Deichman, Ingrid Schibsted Jacobsen.

Hovedverneombud Ingrid Schibsted Jacobsen

 Fikk oppfølging

Politiet beskrev hendelsen som et målrettet angrep. Den deltidsansatte måtte få behandling på Ullevål sykehus for alvorlige, men moderate skader, opplyste politiet. Seinere samme kveld ble en mindreårig gutt pågrepet og formelt siktet for knivstikkingen, men løslatt dagen etter.

Biblioteket ble umiddelbart stengt etter hendelsen, bedriftshelsetjenesten koblet inn og Deichmann opprettet krisestab.

– Deichman følger en beredskapsplan som inkluderer umiddelbar oppfølging av de ansatte, blant annet med psykologbistand, forteller Jacobsen.

Dagen etter knivstikkingen skrev Deichmann Holmlia på Facebook at det heldigvis gikk bra med den skadde. Videre het det at «I dag holder vi biblioteket og Biblo stengt for å ivareta ansatte. Vi åpner dørene igjen som normalt på torsdag. Tusen takk for all støtte».

{F1}

En rekke kolleger fra ulike biblioteker og mange andre uttrykte sin støtte og medfølelse i kommentarfeltet. Blant dem var også Fagforbundet-leder Mette Nord: «Sender mange gode tanker til ansatte og lånere som var der.»

Den rammede ungdommen ble utskrevet fra sykehuset etter en uke.

• Forfatter Gro Dahles melding til kommuneansatte: – Takk!

Flere episoder

Som hovedverneombud (HVO) blir Jacobsen varslet av ledelsen som en del av kriseberedskapen, men hun skulle gjerne hatt en tydeligere plassering i beredskapsarbeidet for å bedre kunne følge opp at ansattes helse, sikkerhet og arbeidsmiljø blir ivaretatt etter slike hendelser. 

Selv om det er første gang en ansatt er blitt knivstukket, har altså ansatte opplevd andre belastende episoder.

 – Det har vært flere hendelser av voldelig eller truende karakter den siste to årene, noe som skaper uro hos de lokalt ansatte som det rammer, og på tvers i organisasjonen. Det er et halvt år siden vi hadde en alvorlig hendelse på Deichmans største lokalbibliotek, Majorstuen, hvor en låner angrep en annen med kniv, midt i bibliotekrommet.

 – Hva mener du bør gjøres i forhold til arbeidsmiljø og sikkerhet?

– Det er flere veier å gå for å ivareta ansatte og låneres sikkerhet. En vei handler om å utstyre de ansatte med de rette verktøyene for å unngå eller evakuere fra slike krisesituasjoner. Der tenker jeg at vi har beredskap, men kan bli bedre på å skape rutiner, øve på og utvikle dem.

Etter hendelsen på Majorstuen er Deichman i gang med å kurse de ansatte i konflikthåndtering, opplyser Jacobsen, som synes det er veldig bra at de ansatte trener på å være et team i slike situasjoner.

– Antall ansatte på jobb og omfanget av vakthold er en annen viktig faktor som handler om å ruste oss selv. Deichmans avtale med vaktselskap er også viktig for å unngå at situasjoner oppstår eller eskalerer.

Karin Svendsen

Forebyggende arbeid

Det andre viktige sporet hovedverneombudet trekker fram, er sosialt forebyggende arbeid.

– Der tenker jeg at det er et større kommunalt anliggende å se til at Deichman får støtte av sine respektive bydeler og andre kommunale instanser for å bidra til vi blir brukt som møteplass på en god måte, og her det mange samarbeidspartnere som kan spille en stor rolle.

{s1}

Mange Deichman-filialer har meråpent, som betyr at besøkende selv kan låse seg inn i biblioteket via en app og blant annet låne, levere og hente bestilt materiale. Biblioteket er da ubetjent, men videoovervåket. I enkelte av bibliotekene er også sikkerhetsvakter til stede i deler av meråpent-tida.

Jacobsen påpeker at som HVO er det hennes oppgave å se til at de ansatte har det bra i arbeidstida.

– Men det er også et dilemma at vi har flere arbeidsplasser som er besøkt utenom vår arbeidstid, hvor måten biblioteket brukes på, og sikkerhetsopplegget påvirker også bibliotekmiljøet i betjent tid.

 – I hovedbiblioteket er det faste vektere – er det noe som vurderes på filialene?

– Jeg vet ikke om ledelsen vurderer økt vakthold, men jeg synes det er viktig at vi er sikret et vakttilbud med rask utrykning der hvor det ikke er stasjonære vektere, og jeg tenker at dess mer fast en vakt eller et vakttilbud er knyttet lokalbibliotekene og Deichman, jo mer forutsigbar og tryggende blir tjenesten. 

• Det er slutt på å hviske «hysj» – nå vil de ha liv og røre i bibliotekene

Holmlia satset på ungdom

Nye Deichmann Holmlia åpnet 1. desember i fjor etter en prosess der innbyggernes ønsker og innspill spilte en viktig rolle. Arealet er betydelig utvidet sammenliknet med det gamle nedslitte biblioteket. Og lånere og andre besøkende kommer nå til toppmoderne lokaler med blant annet atrium over to etasjer, scene med plass til 150 gjester, ungdomsstue, filmrom og lydstudio. Her finnes også Biblo – en ungdomsavdeling for barn og unge mellom 10 og 13 år.

I åra før de nye lokalene åpnet, hadde allerede biblioteket satset mye på barn og unge gjennom å utvide tilbudet og gi ungdommer arbeidserfaring som aktivitetsledere. Bakgrunnen for prosjektet «Etter skoletid» ved Deichman Holmlia var en del uro og bråk, som man ønsket å få bukt med gjennom å skape en reell møteplass for barn og unge. 

Prosjektleder var Christian Slaaen, som i dag er seksjonsleder ved biblioteket. I et intervju med ks.no i 2020 trakk han fram at prosjektet hadde skapt en trygg atmosfære for både ungdommer og ansatte ved biblioteket.

– Vi gikk fra å være et sted med mange konflikter og uheldige situasjoner, til nesten ingen. Ungdommene ble trygge på oss, og vi ansatte ble trygge på dem.

Han understreket samtidig at dette er et arbeid som må holdes ved like, og som krever at kompetanse og personale er på plass.

Seksjonsleder ved Deichman Holmlia, Christian Slaaen

Må få alle fakta

I kjølvannet av knivstikkingen er Slaaen opptatt av at politiet må få etterforsket ferdig, og at alle fakta er på plass før man kan vite noe sikkert om årsak og hvilke grep som bør tas. Seksjonslederen understreker at han uttaler seg på vegne av Deichman Holmlia og ikke hele Deichman.

– Men ut fra det vi vet så langt, er ikke denne hendelsen knytta til arbeidet på biblioteket eller noen konflikt her. Sånn sett er ikke dette et tilbakeslag for oss, sier Slaaen som framhever at alle de ung-ansatte, inkludert den knivstukne, har gjort en kjempejobb for å skape et godt miljø der de unge føler eierskap til biblioteket.

– Mange ungdommer kom til biblioteket og snakket med oss dagen etter hendelsen. Det skjer fordi de kjenner oss. Gjennom de ungdomsansatte har vi fått en god relasjon som gjør at vi kan jobbe forebyggende og konfliktdempende.

Frykt og redsel

Seksjonslederen understreker samtidig at samme hvordan man snur og vender på det vil uansett en voldsepisode som dette dessverre skape frykt og redsel.  

– Det er en ekstrem påkjenning å oppleve noe sånt. Biblioteket er en åpen arena der alle kan gå inn. Dermed er det alltid en viss risiko for uheldige hendelser. Vi må derfor jobbe med sikkerhet og tenke på hvordan vi utformer rom, på tilstrekkelig bemanning og hva slags kompetanse som trengs for å jobbe i det miljøet som er. Det er mye og ta tak i og et kontinuerlig arbeid.

Gode rutiner

Når knivstikkingen først var et faktum, ble det tydelig hvor viktig kunnskap om førstehjelp er og at ansatte veit hva som skal gjøres i en åpen arena. Slaaen mener beredskapsrutinene fungerte godt.

– Ansatte iverksatte førstehjelp, ringte ambulanse som de hadde på øret mens de holdt på, og de kontaktet politiet før de ringte meg. De hadde også kontroll på publikum. Jeg kontaktet ledelsen på Deichman som satte krisestab.

Det ble for øvrig satt inn ekstra vakthold på Holmlia i tre dager etter knivstikkingen.

– Er mer bruk av vektere en vei å gå for å øke sikkerheten?

– Det er litt både og. Vektere kan ha en god effekt, men det har mye å si hvordan de angriper oppdraget. Jeg har vel så stor tro på forebyggende arbeid der vi skaper relasjoner og dialog. Men begge deler kan bidra til god sikkerhet.

Slaaen sier samtidig at miljøer som utøver vold, er et samfunnsproblem og et storbyproblem som må jobbes med på brei front.

– Det finnes ungdomsmiljøer som har en lav terskel for vold. Det er en virkelighet vi må forholde oss til og det er et felles ansvar. Men det er viktig å minne seg på at ungdom flest er skikkelig fine folk som oppfører seg bra.