Vann og avløpsarbeiderne på Askøy løste oppgavene i en storm av skjellsord og sjikane

FORFERDELIGE DAGER: Verneombud Kåre Johansen ved landets mest omtalte høydebasseng på Askøy.

FORFERDELIGE DAGER: Verneombud Kåre Johansen ved landets mest omtalte høydebasseng på Askøy.

Adrian Nielsen

Hva gjør du når mer enn 2000 mennesker er syke av infisert vann og du får skylda?

2019062112244820190621122448

Kolleger har kommet sent hjem, sovnet i stolen med ledningsnett og prøveresultater kvernende i hodet, for så å våkne og gå på jobb igjen.

Kåre Johansen, verneombud for vann- og avløpsarbeiderne på Askøy

ola.tommeras@fagbladet.no

Folkets dom var brutal og nådeløs mot vann- og avløpsarbeiderne på Askøy. Den kom nesten umiddelbart mens legevakt og sykehus ble fylt opp av syke mennesker. De ansatte har blitt fotfulgt på jobb, utskjelt og sjikanert.

Ingen alene på jobb

Operatørene på vannverket måtte takle et press ansatte normalt ikke forberedes på, samtidig som de skulle løse et presserende oppdrag: Finn smittekilden. Hele landet krever svar – nå!

Etter tre dager måtte verneombud og kommuneledelse ta en uvanlig avgjørelse; vann- og avløpsarbeidere skulle ikke lenger ut på oppdrag alene – alltid to på jobb. Sjikane, tilrop og skjellsordene, og å bli fotfulgt av både folk og journalister, gjorde det helt uaktuelt å jobbe alene.

Her kan du sjekke alderen på vannrørene i din egen kommune:

Fagbladet har hentet inn tall fra alle landets kommuner. Du velger kommune i den hvite boksen øverst i grafikken.

– Dokker er en tragedie!

– Hva f... driver dere på med?

Tilropene fra folk har festet seg i minnet til vann- og avløpsarbeider og etatens verneombud, Kåre Johansen. På sosiale medier har det kokt med ufine karakteristikker og utskjelling.

– Det har vært mentalt sterkt, sier han. Han har jobbet med vann og avløp på Askøy i 13 år og har aldri trodd at en slik dag skulle komme som torsdag for to uker siden.

– Vanskeligst var det da en syk ettåring døde, og vannet fikk skylda, sier Johansen stille. Det har senere framkommet at dødsårsaken var en annen enn det infiserte vannet.

– Det var helt forferdelig for alle, legger han til.

TØFFE DAGER: De har kommet i mål mens det har stormet fra media og folk. Verneombud Kåre Johansen i samtale med driftsoperatør Espen Holmedal.

TØFFE DAGER: De har kommet i mål mens det har stormet fra media og folk. Verneombud Kåre Johansen i samtale med driftsoperatør Espen Holmedal.

Adrian Nielsen

Ingen alarmer – alt normalt

Da Kåre Johansen gikk på vakt på vannverket på Askøy for to uker siden, var en tilsynelatende vanlig arbeidsdag i vente. På skjermene var alt i orden: ingen alarmer, all drift operativ, ingen ledningsbrudd, renseanlegget fullt operativt.

Så kommer bekymringsmeldingen fra legevakta. Flere personer i samme boligområde var blitt syke. De smittedes adresse fulgte vannverkets forsyningsområde. Drikkevannet ble utpekt som trolig smittekilde.

Kokevarsel og vannposter

Det kommende døgnet skal kokevarsel sendes ut, vannposter med rent vann utplasseres. Om 48 timer er hele landets presse på plass mens antall registrerte syke passerer 2000.

I Norge er rent vann en selvfølge. Nevn E.coli, drikkevann og smitte i samme setning, og du har hovedoppslag i riksdekkende nyheter i dagevis. Operatørene måtte takle å bli fotografert hver gang de var ute for å ta nye prøver.

Godt vann må en omvei

Ingen uregelmessigheter

– Vi satte umiddelbart i gang med kloring og reiste ut for å ta prøver, forteller Johansen. Men de første prøvene var helt fine. De viste ingen tegn til E.coli.

På vannverket ble det fastslått at det ikke var noen feil ved renseanlegget, ikke ble det funnet noen tegn på ledningsbrudd, som er den mest vanlige årsaken til smitte i drikkevannet, og ikke var det andre uregelmessigheter.

Fredag og lørdag ble det kontinuerlig tatt nye prøver i et stadig større område. Den ene prøva etter den andre viste E.coli i vannet. Nå var det ingen tvil lenger; dette var noe enda mer alvorlig enn normalt når det påvises dårlig drikkevann, selv om også det er sjelden i Norge. Dette var langt fra normalt.

E.coli over hele ledningsnettet

– Vi fant E.coli urovekkende mange steder, altfor stort til å kunne være forårsaket av et ledningsbrudd. Ganske tidlig kom derfor mistanken til høydebassenget. Det var ikke noen annen mulighet, forteller Johansen.

Å finne E.coli i høydebassenget var ikke opplagt.

– Dette bassenget ble opprettet på 60-tallet. Gjennom mer enn 50 års drift har det aldri vært ett eneste problem der, forklarer Johansen.

Prøveresultatene levnet likevel ingen tvil. E.coli-smitten kom fra bassenget. Analyser skulle senere fastslå at det var fra avføring fra dyr. Trolig har den kommet inn med regnet gjennom sprekker, men akkurat hvordan det har skjedd er ikke avklart.

Rent vann uten fortjeneste

Støttet av kommuneledelsen

På Askøy ble bedriftshelsetjenesten koblet inn første dag. Det var tydelig at de ansatte var under et alvorlig press.

Lørdag morgen var det krisemøte.

– Der stilte også rådmannen. Vi har hatt direkte informasjon med ledelsen kontinuerlig. Kommuneledelsen har stilt opp og støttet oss hele veien. Det har vært kjempeflott og veldig viktig, forteller Johansen.

Lukket ørene og sto på

Å finne smitten høres enkelt ut når fasit er framlagt, men kartleggingen av hvor den kom fra beskrives som et omfattende detektivarbeid.

Johansen forteller det slik:

– Vi måtte bare lukke ørene for kritikk og sjikane, stå på videre og gjøre jobben. Fem til seks mann har stått på døgnet rundt. Det har bare vært en tur hjem iblant for å sove, og så på igjen. Kolleger har kommet sent hjem, sovnet i stolen med ledningsnett og prøveresultater kvernende i hodet, for så å våkne og gå på jobb igjen. Det er ikke mulig å få noe slikt som dette ut av hodet.

Viktig å følge opp

Hovedverneombud i Askøy kommune, Inge Skogen, har fulgt de intense dagene til vann- og avløpsarbeiderne. Han legger vekt på at arbeidsgiver var tidlig ute og støttet sine ansatte. Samtidig kommer han med en advarsel:

– Vann- og avløpsarbeiderne har vært veldig fokusert på å få gjort jobben. De har skjøvet alt annet unna. Det er fare for at det virkelig viser seg hvor slitne de er når ting nå roer seg. Det er nå det er viktig å følge dem opp, sier han.

Halvt århundre uten problem

Mange svar er funnet, men fortsatt er det ikke avklart hvordan dyreavføring kunne komme inn i høydebassenget. Kritikken ble raskt rettet mot at bassenget ikke ble sjekket like hyppig som ledningsnettet. Hvorfor ikke?

– Vi har hatt mange øvelser på tenkte situasjoner: Hva skjer ved driftsstans, ved ledningsbrudd og infisert vann etter ledningsbrudd. Prøver tas rutinemessig hver eneste uke av ledningsnettet, men ikke så hyppig fra høydebassenget. Akutt smitte i bassenget har vist seg å ha vært et hull i sikkerheten, en situasjon vi ikke har tenkt på. Bassenget har fungert uten et eneste problem siden 60-tallet, påpeker Johansen.

TØFFE DAGER: Verneombud Kåre Johansen (bakerst) i kontrollrommet på Kleppe Vannrenseanlegg på Askøy. Foran sitter driftsopertør og konstituert  arbeidsleder Espen Holmedal.

TØFFE DAGER: Verneombud Kåre Johansen (bakerst) i kontrollrommet på Kleppe Vannrenseanlegg på Askøy. Foran sitter driftsopertør og konstituert arbeidsleder Espen Holmedal.

Adrian Nielsen

Vann og avløp

• I bakken i norske kommuner ligger vann- og avløpsrør tilsvarende lengden to ganger rundt ekvator. Etterslepet på vedlikehold er enormt.

• Når det en sjelden gang påvises E.coli i drikkevann, skyldes det normalt lekkasjer på ledningsnettet. På Askøy var smitten i selve høydebassenget som holder trykket oppe for abonnentene i store deler av kommunen.

• Kommunene har ikke lov til å gå med overskudd på vann- og avløpsgebyrene. Det som tas inn i gebyrer skal i sin helhet gå til drift og vedlikehold av ledningsnett og vannverk.

• Politisk vegring mot å heve gebyrene er ofte en årsak til etterslep på vedlikehold.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy