Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

Fagbladet har i flere artikler satt søkelys på beredskap på ulike samfunnsområder, og har stilt helseminister Jan Christian Vestre ulike spørsmål rundt dette, som han svarer på via e-post.

Det er varslet at Nasjonal helseberedskapsplan skal oppdateres i løpet av høsten 2024. På spørsmål om hva som skal eller bør være det viktigste inn i den, og hvordan helseministeren vil jobbe for å sikre god helseberedskap over hele landet, sier Vestre:

– Nasjonal helseberedskapsplan skal videreutvikles, og må sees i lys av et trusselbilde som er i endring.

– Vil bli utfordret

Han viser til Russlands angrep på Ukraina, og også til at sårbarheten i samfunnet har kommet tydeligere frem på flere områder. Blant annet klima, digitalisering og stormakts-rivalisering siden forrige utgaven i av helseberedskapsplanen fra 2018.

Om den nye sier han at planen vil legge til rette for systematikk og organisering av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, samarbeid med andre sektorer både nasjonalt og internasjonalt, og varsling og håndtering av kriser.

ØDELEGGELSER: Russlands krig mot Ukraina har ført til enorme ødeleggelser.

Giovanni Diffidenti

– I tillegg vil roller, ansvar og strukturer bli vektlagt i den oppdaterte versjonen.

 – Hvis det hadde blitt krig i Norge nå: Hva ville det svakeste leddet i helseberedskapen vært? Hvor viktig er bemanning for helseberedskapen?

– Bemanning av kompetent helsepersonell er viktig for god helseberedskap både i kriser og krig. Erfaringer fra andre land viser at en langvarig krigstilstand vil tære på både menneskelige og materielle ressurser, svarer Vestre i e-posten.

Men han legger ikke skjul på at det vil bli utfordrende.

– Bemanning av helsetjenestene ville nok blitt utfordret – slik vi ser at den blir utfordret i Ukraina og i alle andre konfliktområder. Samtidig har vi dedikert personell, noe pandemien har vist oss, og det er en massiv styrke, mener Vestre.

• Les også: Nakstad: Dette er krisene som kan påvirke helseberedskapen.

Helseministeren understreker at Norge ville ikke stått alene i en konflikt, og det er sannsynlig med medisinsk støtte gjennom NATO, EU-mekanismer og internasjonale avtaler.

Hva med intensivkapasiteten?

En for svak intensivkapasitet i sykehusene er et område som er satt på dagsordenen på ulike vis siden våren 2020, da korona-pandemien preget landet og verden.

Hvordan vil Vestre prioritere det framover, slik at det blir flere behandlingsplasser?

Helseministeren viser til at regjeringens mål er at Norge skal ha en intensiv-beredskap som takler naturlige variasjoner, slik at sykehusene raskt kan skalere opp.

–  Jeg vil følge systematisk med på hvordan intensivkapasiteten og beredskapen utvikler seg. Nettopp derfor har jeg i helseberedskapsmeldingen sagt at regjeringen vil be om regelmessig og oppdatert oversikt over intensivkapasiteten under både normal drift og i beredskapssituasjoner.

BEREDSKAP: Intensivberedskapen fikk kjørt seg under koronapandemien.

Ole Martin Wold

– Dette er tatt med i årets oppdragsdokument(*1) , hvor helseregionene fremover årlig skal rapportere på overvåknings- og intensivkapasiteten, sier Vestre i e-posten til Fagbladet.

Tilfluktsrom i endring?

Fagbladet besøkte nylig Finnmarkssykehuset i Kirkenes som ligger snaue seks kilometer fra grensa til Russland. Det sto ferdig i 2018, og er i likhet med andre moderne sykehus bygget uten tilfluktsrom.

• Bygget sykehus uten tilfluktsrom: – Er ikke redde.

Heller ikke ved sykehusene i Narvik og Hammerfest, som skal stå ferdige i løpet av det neste halvåret, får tilfluktsrom. Årsaken er at Stortinget i 1998 bestemte midlertidig stans i bygging av nye tilfluktsrom.

Det er ikke heller ikke satt særskilte krav ved bygging av det nye storsykehuset Oslo Universitetssykehus på Gaustad i hovedstaden.

HELT NYTT: Finnmarkssykehuset er helt nytt, og bygget uten tilfluktsrom.

Kathrine Geard

– Det er riktig at den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg i de siste åra, og som justis- og beredskapsministeren (Emilie Mehl, red. anm.) har svart til Stortinget vil regjeringen legge frem en stortingsmelding om totalberedskap der blant annet de sivile beskyttelsestiltakene vil bli omtalt, og hvor tilfluktsrom vil inngå som en del av disse, sier Vestre.

*1Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene gis normalt ut en gang per år, like etter at beslutningen om årets statsbudsjett foreligger i Stortinget. Oppdragsdokumentene inneholder krav fra Helse- og omsorgsdepartementet om hvilke oppgaver som skal utføres i det påfølgende år, og hvilke krav som settes til de regionale helseforetakene. (kilde: regjeringen.no)