Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

LO-advokat Karl Inge Rotmo har håndtert yrkesskadesaker i 25 år.

På de årene har han sett en utvikling der arbeidsgivernes forsikringsselskap og Nav har fått et forsprang, på bekostning av arbeideren:

– En stadig større del av bevisbyrden skyves over på arbeidstakeren, den som har fått skaden. Kort oppsummert startet dette på 1990-tallet, med de såkalte whiplash-sakene. Vilkårene som ble etablert da, har smittet over på hele ulykkesfeltet.

• Les også: Drømmejobben ble et mareritt

• Les også: Dette må du passe på hvis du blir skadet på jobb

Karl Inge Rotmo

Martin Guttormsen Slørdal

• Leder LOs juridiske regionkontor Midt-Norge.

• Spesialist i arbeidsrett og yrkesskadesaker.

• Tidligere byråsjef i Sosial- og helsedepartementet, lagdommer og medlem i tvisteløsningsnemnda for arbeidsmiljøloven.

Starte i motbakke

Ett av vilkårene handler om hvor fort man må oppdage og dokumentere en skade. Si at en helsefagarbeider blir skadet, men hun tenker: «Nå har jeg bare én arbeidsdag igjen før langfri! Det klarer jeg!» Så viser det seg at plagen ikke går over.

– Da har hun allerede startet i motbakke: Hun har vist at skaden ikke var verre enn at hun gikk på jobb dagen derpå, ikke til legen.

For yrkesskadde er det to løp: Ett opp mot Nav – og ett mot arbeidsgivers forsikringsselskap.

– Vilkårene fra whiplash-sakene har også smittet over til Nav når de skal vurdere om det er snakk om en yrkesskade. Det er negativt for arbeidstakeren, fordi også her skyves bevisbyrden over på han, sier Rotmo.

LO-juristens beskrivelse passer godt med det ansatte ved Fagforbundets kompetansesentre forteller: De mener det er blitt vanskeligere å nå fram med påstander om yrkesskade.

Nav-tall viser en høyere andel avslag i yrkes­skadesaker nå sammenlignet med før 2015, ifølge en sak i Klassekampen.

• Dette må du passe på hvis du blir skadet på jobb

Martin Guttormsen Slørdal

Ett stort tap

Hvis Rotmo skal trekke fram ett stort tap for fagbevegelsen, er han ikke i tvil: At belastningslidelser ennå ikke er godkjent som yrkesskade. Slike lidelser rammer mange i kvinnedominerte yrker innen helse og omsorg.

– Fagbevegelsen har kjempet i årevis, uten å vinne fram, sier Rotmo.

I fjor var et forslag til ny yrkessykdomsliste ute på høring, en liste over sykdommer som kan gi rett til erstatning.

Fagforbundet mener regjeringens forslag slår dårlig ut. Belastningslidelser i skulder, nakke og rygg og psykiske belastninger over tid er utelatt.

– Lista er tilpasset mannfolk som jobber i industrien, og etter 1958 har det skjedd fint lite. Så det var store forhåpninger til et grundig arbeid for å få med belastningslidelser. Men det arbeidsminister Tonje Brenna og co. har levert så langt, er sørgelig dårlig.

UTFORDRES: Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap).

Leif Martin Kirknes

• Ber regjeringen endre yrkesskaderegler: –⁠ Nå begynner klokka å tikke mot valg

Fortsatt håp

Høringa var over i oktober i fjor.

Arbeidsdepartementet skriver i en e-post til Fagbladet: «Vi er nå i ferd med å sette oss grundig inn i høringssvarene. Regjeringen fortsetter å modernisere yrkesskadeområdet og vil nå gå i gang med å undersøke om arbeidsulykkebegrepet bør endres.»

– Dagens liste er enormt urettferdig. Det er en åpenbar indirekte kjønnsdiskriminering. Men jeg har fortsatt håp om at Brenna og co. lytter til høringsinstansene, sier Rotmo.

• Brannkonstabel vant frem i Høyesterett –⁠ indirekte følgeskader skal godkjennes

Kostnadssmell

At det er dyrt å gå rettens vei med yrkesskadesaker, er blitt en enorm utfordring for rettssikkerheten, mener Rotmo.

– Kostnadene har skutt i været. En sakkyndigrapport kan koste 20.000 til 40.000 kroner, og den bestiller vi bare for å få avklart om det er grunnlag for å ta saken til retten. Så kommer utgiftene til selve rettssaken. Nesten ingen privatpersoner har økonomisk ryggrad til å saksøke et norsk forsikringsselskap uten rettshjelp, sier Rotmo.

Han ser likevel hvordan det kan lønne seg:

– Vi har mange stygge eksempler på forsikringsselskap som tilbyr 150.000 kroner, så ender en rettssak opp med fem millioner i erstatning. Men en rettssak koster, og den tar ofte to til tre år. Det er store prosesser mange kvier seg for.

Martin Guttormsen Slørdal

• Markus ødela kneet i kanonballkamp på jobben. Så gjorde han en feil

En viktig seier

Gjennom 25 år i gamet har Rotmo sett hvordan fagbevegelsen har vunnet enkeltsaker, som det at blodpropp nå kan være yrkesskade. Skal han trekke fram én stor seier, blir det Alpha Insurance-saken. Da det danske forsikringsselskapet gikk konkurs i 2018, mistet 155 yrkesskadde nordmenn rettigheter.

– Det var mange tragedier her. Jeg representerte seks av dem som i mange år gikk og var fattige og ventet på avklaring. Kort oppsummert lyktes LO til slutt med en politisk løsning.

– Til slutt: Går det an å si noe generelt om hvilke yrkesskadesaker som typisk faller – og hvilke saker som vinner fram?

– Hvis du har gjort en god jobb med å dokumentere skaden, kan du vinne. Har du dårlig dokumentasjon, kan du tape. Menn vinner mer enn kvinner, fordi de favoriseres av regelverket. Og fysiske skader lar seg lettere dokumentere enn psykiske lidelser, så sånn sett har man en bedre sak om man er fysisk skadet.