OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Fagbladet og FriFagbevegelse har avslørt hvordan sykepleiere har blitt sittende igjen i dyp gjeld og blitt dratt for retten dersom de går ut av arbeidskontraktene. I Litauen har politikere nå kalt Orange og den norske ambassaden inn på teppet i parlamentet.

– Vi er kritiske til at selskap tjener penger på folk som ikke er klar over rettighetene sine, sier Tomas Tomilinas, nestleder i regjeringspartiet Litauisk Bonde- og Grønn Union.

Peter og Lena skulle jobbe i norsk helsevesen for selskapet Orange. De ble sittende igjen med gjeld til bemanningsbyrået

Kan ikke bli skadelidende

SVs helsepolitiske talsperson, Nicholas Wilkinson, mener det er uakseptabelt om utenlandske sykepleierne skal bli økonomisk skadelidende etter innsats for norske kommuner. Han mener kommunene har et ansvar for å bidra til at de kommer ut av fellene.

– De ble leid inn for å gjøre en viktig jobb for norske kommuner. Vi kan ikke akseptere verken dårlig lønn eller at de blir økonomisk skadelidende i form av gjeld dersom de må bryte kontrakten. Det er kommunene som har forsøkt å løse sine problemer ved å leie inn billig arbeidskraft fra Orange Helse. Jeg mener de har et ansvar, sier Wilkinson.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fagbladet har skrevet om flere sykepleiere som forteller om arbeidsforholdene sine.

Skjermdump

Sliter med kravene

Kontraktene de Øst-Europeiske sykepleiere har signert inneholder bestemmelser som gjør at de må tilbakebetale hele beløpet for svindyre språkstudier dersom de slutter før det er gått to år. Det kommer i tillegg til at de trekkes for kurset av lønna mens de jobber i Norge. Flere er også møtt med økonomiske krav etter brudd på en karantenetid på ett år etter avsluttet arbeidsforhold.

Sykepleierne som sto fram i Fagbladet og FriFagbevegelse i går, fortalte om frykt og angst for Orange-kravene. Peter Milko fra Slovakia mener han har betalt to ganger. De betaler for å få fred.

Norskeide Orange kalles inn på teppet av parlamentet i Litauen – anklages for å utnytte litauere

Ber om redegjørelse fra Høie

SV ber nå om en redegjørelse fra helse- og omsorgsminister Bent Høie, om hvordan norske kommuner bruker kommersielle selskaper og bemanningsbyråer i helsetjenesten, og hvordan dette påvirker pasientsikkerheten.

– Vi ber om en redegjørelse i forbindelse med den årlige oversikten over kvalitet og pasientsikkerhet. Det brukes enorme beløp på bemanningsbyråer i kommunene. Da kan vi ikke bare skyve på ansvar. Det er vårt ansvar, og vi må se etter løsninger, sier Wilkinson.

– Det er et behov for mer personell i kommunene og da må vi finne ut hvorfor behovet er der. Vi må finne bedre ordninger, få opp grunnbemanning og etablere egne vikarpooler, skisserer Wilkinson.

2016: Nå kastes Orange Helse også ut av Oslo

Erklært kamp mot byråene

Rødt er på vei til å få flertall i Stortinget for forslag om å forby bemanningsbyråer i byggebransjen, der de groveste eksemplene på utnyttelse av arbeidskraft i bemanningsbyråer, har kommet fram.

– Det er én løsning på problemer med selskaper som Orange. Forby bemanningsbyråer, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes, men tror ikke på flertall for et generelt forbud mot bemanningsbyråer nå.

– Nå er det byggebransjen. Når bemanningsbyråer er stoppet her, så går vi videre bransje for bransje, sier han.

Moxnes er på ingen måte overrasket over avsløringene rundt Orange.

– Hvis noen er sjokket over dette, så er det utilgivelig. Da har de ikke fulgt med. Fagbevegelsen har advart mot bemanningsbyråer i flere år. Det er lenge siden forholdene ble dokumentert. I bemanningsbyråene settes de ansatte i en avmaktssituasjon. De står med lua i hånda, sier Moxnes.

– Framfor lettvinte og tilsynelatende løsninger med å leie inn personell, så kan kommunene satse på egne ansatte og vikarpooler, sier han.

– Vil sjekke situasjonen til de som har jobbet hos oss

I høst vippet det politiske flertallet i Moss over til rødgrønt etter at MDG byttet side. Byen fikk ny politisk retning og ny ordfører. Det fikk konsekvenser for kommersielle aktører i helsesektoren i Østfold-byen. Moss er den tredje byen etter Bergen og Oslo som avvikler samarbeid med Orange Helse.

Fortsatt opererer Orange helse med hjemmetjenester i Moss, men når kontrakten går ut vil kommunen overta tjenestene selv. Det betyr også at fritt brukervalg avvikles.

– Vi vil sjekke situasjonen for dem som har jobbet i Moss gjennom Orange Helse så langt det er mulig, men sakene er vanskelige. Her er det både en juridisk, moralsk og etisk side, sier byens nye ordfører Hanne Tollerud (Ap).

Hun synes ikke det er veldig overraskende det som avdekkes rundt Orange Helse, med ansattes forhold og selskapets eierskap på Malta.

– Det er nettopp slike forhold vi har vært bekymret for. Det er vanskelig å ha kontroll med leverandørene, og nesten umulig å få oversikt over selskapsstrukturene. Det var sammensatte grunner til at vi valgte å avvikle innkjøp fra kommersielle. Vi ønsker et seriøst arbeidsliv, men er også prinsipielt skeptiske til at aktører skal tjene penger på grunnleggende velferdstjenester, sier hun.

Den avtroppende Høyre/Frp-ledelsen har kritisert sterkt at fritt brukervalg forsvinner med Orange Helse.

– Vi legger ikke ned fritt brukervalg, men vi legger trepartssamarbeid og et ærlig arbeidsliv til grunn for å levere tjenester. Da er det ikke lenger plass til slike aktører, påpeker Remi Sølvberg fra Rødt i Moss, som er støtteparti for det rødgrønne flertallet.

– Det er ikke lenger små idealistiske selskaper som leverer tjenester, enten det er til fritt brukervalg eller annet. I dag er det selskaper eid av oppkjøpsfond og spekulanter. Det bør tilhengere av denne formen for marked merke seg, mener Sølvberg.