YNGVIL MORTENSEN

yngvil@lomedia.no

ØYSTEIN WINDSTAD

oystein@fagbladet.no

Sykepleier «Lena» var i tvil. Livet i Øst-Europa under finanskrisen var et slit. Hun hadde flere jobber samtidig, noe fast, noe midlertidig. Hun dro fra jobb til jobb, natt og dag, var borte i dagevis. Men månedslønna på 500 euro, rundt 5000 kroner, som er vanlig for sykepleiere i hjemlandet, var ikke nok til å forsørge familien.

Sykepleier Peter Milko fra Slovakia hadde stående tilbud om ny jobb i Tyskland, men hadde lyst til å oppleve Norge, et land den tidligere tyske sjefen hans snakket så varmt om.

Bemanningsbyrået Orange startet å rekruttere sykepleiere i Litauen i 2008. Siden har de forsynt det skandinaviske omsorgsmarkedet med 1200 håpefulle sykepleiere fra Litauen, Latvia, Slovakia og Ungarn.

Til slutt ble også Lena og Peter blant dem som grep muligheten da bemanningsbyrået Orange Baltic Group, en del av Orange-konsernet, inviterte til et av sine rekrutteringsforedrag. «Selskapet forplikter seg til «å dekke språkkurs, reisekostnader og sørge for bolig», sto det tidligere på Orange Group Baltics hjemmeside.

I stedet fikk de stor gjeld og lever med press fra sin tidligere arbeidsgiver Orange Group Baltic om å betale.

Det som for Lena framsto som en ny sjanse, skulle vise seg å bli noe ganske annet.

I møter med Lena, Peter og andre sykepleiere som ble rekruttert gjennom Orange-systemet i årene 2013-2015, har FriFagbevegelse og Fagbladet fått innsyn i arbeidsforhold og kontrakter som en av sykepleierne selv kaller «moderne slaveri». Fagforbundet-leder i Bergen, Sara Bell, har bistått flere av sykepleierne i deres kamper med selskapet i fire år. Bell sier «vilkårene sykepleierne har beskrevet for oss og de kontraktene vi har sett, kan tolkes som en form for tvangsarbeid».

Hjalp Orange-vikarer til fast jobb

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FARERIKT: Orange Helse har vært godt synlig i trafikken. Samntidig har de mistet en rekke kontrakter.

Eirik Dahl Viggen

Aftenposten, som i en større sak har omtalt Orange-systemet, skriver at Orange er organisert slik at selskaper i gruppen kan spare skatt gjennom kompliserte selskapsstrukturen og å operere fra såkalte skatteparadiser."

Gjeld på nesten 40.000 kroner

Lena vil møte oss og fortelle sin historie.

– Hvorfor skal vi ikke snakke om dette? spør hun. Men hun vil ikke at vi forteller noen hvem hun er, hvor hun kommer fra eller hvor lenge hun jobbet for Orange. Alt dette kan bidra til å avsløre identiteten hennes.

– Når man har familie, blir man engstelig. Hvis du ikke kjenner noen med makt, har du ingenting. Vi er redde fordi dette selskapet har makt, sier hun.

Lena sitter ved spisebordet på hybelen sin et sted i Norge. Hun er langt unna familien og bekymrer seg. Hun har et gjeldsbrev i hendene. Det er på over 4000 euro, eller nesten 40.000 kroner etter dagens kurs. Hun fikk krav om å betale fordi hun sluttet før hun hadde jobbet for Orange i to år. Lena er nervøs for at namsmannen skal banke på døra hjemme hos henne også.

Hun skylder pengene til sin tidligere arbeidsgiver, bemanningsbyrået Orange Group Baltic i Litauen som leier ut sykepleiere fra østeuropeiske land til bemanningsbyrået Orange Helse i Norge. De leier sykepleierne videre ut til sykehjem og hjemmetjenester, mange av dem jobbet i Bergensområdet. En mangemillionær i Bergen, Nils Paulsen, er majoritetseier i selskapet som eier begge bemanningsbyråene.

Paulsen startet selskapet for ti år siden og i løpet av denne tida har Orange vokst til et stort bemanningsselskap innen helse.

Paulsen har fått tilsendt alle påstandene i denne artikkelen for å kunne svare på dem. Svaret er dels gjengitt i hovedartikkelen og resten er gjengitt i en egen undersak nederst.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sykepleieren «Lena», som vi har valgt å kalle henne, er glad for at hun sluttet hos bemanningsbyrået Orange. Men hun sliter fortsatt med gjelda hun fikk hos den tidligere arbeidsgiveren. Hun har nå en norsk kommune som arbeidsgiver.

Øystein Windstad

Sykepleiere er dømt til å betale til Orange

Den tidligere arbeidsgiveren hennes, Orange Group Baltic i Litauen, har de siste årene gått til sak mot minst 17 sykepleiere for å kreve inn gjelda, ifølge en jurist som jobbet for Orange. Det er uklart hvor mange som er dømt til å betale tilbake beløp i den størrelsesorden som hun selv skylder, rundt 40.000 kroner eller mer. Orange-eier Nils Paulsen vil ikke svare på hvor mange som er dømt etter at selskapet har gått til sak.

Helseforetakene sier opp avtale med Orange Helse

Sykepleier Peter Milko har ikke levnet Orange en tanke på lenge. Når vi intervjuer ham, bruker han ord som angst og press. Først ville heller ikke han stå fram med navn.

– Hvis jeg snakker åpent, er jeg redd for flere problemer med dem. Jeg orker ikke en prosess med dette selskapet i Litauen. En del som har jobbet for Orange tør ikke snakke med kolleger som har jobbet for Orange selv engang. Det er moderne slaveri, sa han.

Så tenkte han seg om en gang til, og vil stå fram. Han er ikke lenger bundet av taushetsplikten. Det er over tre år siden han sluttet å jobbe for dem. Dessuten, han venter ikke på noe pengekrav.

Milko sier han har betalt alt, ja, kanskje dobbelt opp.

Faksimile av studieavtalen med den Orange-eide språkskolen som viser gjelda på 4033 Euro.

skannet dokument

Store penger for en øst-europeer

Lena himler med øynene og ler stille når vi spør hvor mye penger 40.000 kroner er for henne. Det er veldig mye penger i landet hun kommer fra. Der tjener en vanlig sykepleier rundt 1000 euro i måneden, eller i underkant av 10.000 kroner.

Til sammenligning er den norske snittlønna for sykepleiere på 41.000 kroner i måneden. Hadde en norsk sykepleier fått tilsvarende regning, ville den vært på 164.000 kroner.

Etablerte seg i Litauen

Noen reiser kanskje av eventyrlyst, som Peter Milko delvis gjorde. Mange reiser fordi de ikke får en jobb de kan leve av hjemme. Orange Helse etablerte seg i Litauen i året finanskrisen slo inn for fullt i Europa, i 2008. Det var fra før stram økonomi i mange østeuropeiske land.

Det er ikke vanskelig å finne jobb som sykepleier i Lenas hjemland. Og det blir kanskje stadig lettere fordi mange gjør som henne. De reiser utenlands for å jobbe. Problemet er lønna.

En kollega tipset Lena om det norske Orange Helse. Da hun til slutt bestemte seg for å bli med, gikk det få uker før hun begynte på norskkurset på en av de fire Orange-eide språkskolene sammen med rundt ti andre sykepleiere.

Hun måtte undertegne en kontrakt der det sto at Orange betalte for språkskolen. Men kontrakten var også litt forvirrende. Det sto også at sykepleierne måtte betale selv, hvis de sluttet uten «gyldig grunn» - uten at det ble forklart hva som var «gyldig grunn».

Faksimile av avtalen med den Orange-eide språkskolen.

skannet dokument

Skulle lære norsk i racerfart

Lena forteller at de skulle lære norsk raskt, veldig raskt. Hver dag måtte de gjennom et nytt kapittel i læreboka. I løpet av fire og en halv måned skulle de bestå en prøve på nivå B1, som betyr å kunne klare seg greit språklig i de fleste situasjoner som kan oppstå. Man skal kunne delta uforberedt i samtaler om kjente emner, som familie, hobby, og arbeid. Etter få dager på kurset holdt hun på å gi opp.

– Jeg greier det ikke, sa hun.

– Ikke snakk om det, ikke dra ned de andre, forteller Lena at en av rekruttererne fra Orange svarte da.

For noen av sykepleierne gikk det altfor fort. Sykepleierne som ble sendt til Gjøvik for å være sommervikarer i 2014 hadde bestått Oranges språktest, men snakket så dårlig norsk at kommunen sa opp kontrakten, ifølge Oppland Arbeiderblad. Kommunen måtte hente hjem de fast ansatte sykepleierne sine fra sommerferie, og andre måtte utsette ferien. Gjøvik endte med en gedigen regning. Siden har kommunen forsøkt å få erstatning fra Orange, på 900.000 kroner, uten hell. Nå vurderer Gjøvik å stevne Orange.

Lena holdt ut språkkurset og besto alle prøvene. Samme kveld som den siste språktesten dro de til Orange-kontoret. Der fikk de arbeidskontrakten på 19 sider, på tre språk. Det ene var hennes eget, men i en knapt forståelig oversettelse. Lena fnyser når hun forteller om dette.

– Det var ikke nok tid til å skjønne alt. Vi var helt utslitt etter eksamen, sier hun.

Den samme kvelden fikk de også flybilletter til Norge.

2016: Nå kastes Orange Helse også ut av Oslo

Hva tjente de egentlig?

De fire første ukene Lena jobbet i Norge, fikk hun det bemanningsbyrået Orange kaller opplæringslønn. Den var på rundt 90 kroner i timen. I de to siste av disse ukene fikk hun utbetalt opplæringslønn, mens kommunen hun var utleid til, betalte for full lønn til Orange. Peter Milko forteller at også han opplevde dette.

– Vi så på timelistene fra kommunene. Vi spurte ledelsen på sykehjemmet hvordan det var. De sa at de betalte vanlig lønn til Orange etter de to ukene med opplæring, forteller Lena og viser oss timelistene fra kommunen.

Orange fikk altså fullt betalt av kommunen, men sendte bare deler av denne lønna videre til de utleide sykepleierne. Lena mener de rundt 1000 kronene hun skulle fått, i stedet havnet hos Orange.

Lena skulle hatt full lønn fra dag én, ikke «opplæringslønn». Det er nemlig i strid med tariffavtalene norske kommuner har med KS. Arbeidsgiverne skal ikke gi dårligere lønn i en opplæringsperiode, fordi arbeidsgiverne må forvente at alle nyansatte trenger opplæring.

På noen uker jobbet Lena nesten 30 timer overtid, men på lønnsslippen for den måneden sto det likevel bare oppført én overtidstime. Hun viser oss timelista hun førte for kommunen hun jobbet for. Der står det til sammen rundt 30 overtidstimer. De skylder henne rundt 3000 kroner for det. Da hun kontaktet bemanningsbyråets kontor i hjemlandet for å spørre om dette, svarte de at hun hadde fått alt hun skulle.

Vikarbyrå ville stoppe offentliggjøring av rapport: Orange helse får flengende kritikk av Bergen kommune.

Forbud mot å uttale seg om lønn

Lena bør egentlig ikke snakke om lønn med noen. I Orange-kontrakten var det forbudt. I den stod det: «informasjon som er eid av selskapet eller kommunisert til den ansatte». Sykepleierne forpliktet seg til å tie om alt som kunne «lede til uheldige virkninger for ryktet til arbeidsgiver, kunder eller personell» i tre år etter at de sluttet i Orange.

Klausulen om erstatning sto i Oranges kontrakter med sykepleierne helt fram til februar 2016, ifølge Orange. Orange har senere opplyst til Bergen kommune at ingen har fått slik straff.

Men en historie fra Sverige forteller noe annet: Den svenske journalisten Anna-Lena Norberg som har skrevet mye om Oranges virksomhet, forteller følgende. I 2015 dømte en litauisk domstol en sykepleier fra Ungarn til å betale rundt 25.000 kroner i erstatning til Orange for å ha skadd deres omdømme, opplyser Norberg. Sykepleieren hadde sagt opp jobben hjemme, og gjennomført språkkurset i svensk med glans, men ikke fått noen jobb hos Orange likevel, i likhet med flere titalls andre sykepleiere. Hun ble så skuffet at hun begynte å kommentere jobbannonsene Orange la ut på Facebook, og skrevet at «Gå ikke i nærheten av dem. De har brutt kontrakten og de har skadd oss økonomisk. Hvor mange mennesker orker de å trykke ned i fattigdom?»

Orange gikk til sak mot henne og fikk henne dømt. Men hun ga seg ikke. Hun vant fram med anken sin i lagmannsretten senere samme år.

Vi spør Orange Helse-eier og direktør Nils Paulsen om taushetserklæringen de ansatte må undertegne. «Vi har aldri ettergått våre ansatte for å ytre sin mening og vi oppfordrer alle til å være engasjerte og dele sine erfaringer slik at vi stadig kan forbedre oss», svarer han på epost til Fagbladet og FriFagbevegelse.

En av Orange Group Baltics advokater i Litauen skriver på nettsiden til advokatfirmaet at han har jobbet med saker som angår oppførselen til tidligere ansatte på sosiale medier.

Slik ville Orange Helse stoppe offentliggjøring av lønns- og arbeidsvilkår: Går til retten for å stanse granskningsrapport

De besynderlige lønnsslippene

Timelister, lønnsslipper, kontoutskrifter, kontrakter, skattepapirer og gjeldsbrevet fra Orange ligger utover bordet i Lenas norske hjem. Det er vanskelig å få oversikten. Orange har lagd et lønnssystem som er nærmest umulig å forstå for de ansatte, som ikke er revisorer eller skatterådgivere. Lena ser ut som et stort spørsmålstegn. Hun hever øyenbrynene og sukker.

Orange opplyste ikke Lena hva timelønna hennes var mens hun jobbet for dem. Arbeidskontrakten hennes med Orange Group Baltic oppgir at timelønna var på 11,70 euro – rundt 114 kroner timen – etter trekk av skatt. (se faksimile) Dette er ut fra dagens eurokurs.

Vedlegg til kontraktene viser imidlertid at selskapet kunne trekke sykepleierne for flyreiser hjem, transport i Norge og boutgifter (til sammen inntil 54 kroner i timen) og trekk for studiegjelda (23 kroner i timen). Hvis vi regner ut fra det som står i kontrakten blir det bare igjen rundt 36 kroner i timen.

Direktør Nils Paulsen i Orange protesterer på dette regnestykket. Han mener de ansatte tjente 192 kroner timen etter skatt. Han opplyser ikke hvor høy lønna var før skatt. Han skriver til Fagbladet og FriFagbevegelse at det ble trukket maksimalt 77 kroner for transport og språkkurset. Paulsen hevder de ansatte fikk utbetalt 114 kroner timen, etter alle trekk.

Lena vet ikke hva grunnlønna var i brutto kroner. Det gjorde det umulig for henne å sjekke om hun fikk riktig lønn. Hun skulle hatt minst like god lønn som de norske sykepleierne i kommunen hun var utleid til. Det følger av norsk lov.

Så mye kunne Orange trekke fra lønna. Faksimile av vedlegg til arbeidskontrakten mellom bemanningsbyrået Orange Group Baltic og sykepleierne.

skannet dokument

Hun vet ikke hva Orange eventuelt har trukket henne for. Det står ingenting om trekk på lønnsslippen. Der står bare nettobeløpet – etter at arbeidsgiveren har trukket fra noe. Bruttobeløp står det ikke. Så hun vet ikke. Også i kontrakten står timelønna oppgitt i nettobeløp. Hvor mye det egentlig var i skatt, trygder og trekk, vet hun ikke. Ikke noe sted står det spesifisert hvor mye hun faktisk er trukket. Det står for eksempel ikke hvor mye hun er trukket i skatt.

Om skatt skriver Orange på lønnsslippen at «skatter er utregnet i tråd med den norske skattetabellen 7150». «For mer informasjon – gå til den offisielle lenken til den norske skatteetaten: www.skatteetaten.no» står det helt nederst på lønnsslippene hennes.

FriFagbevegelse og Fagbladet har fått tilgang til lønnsslippene til flere andre sykepleiere som har jobbet for Orange i Norge, for årene 2013-2015. De viser at Orange har behandlet de ansatte forskjellig. For noen har Orange oppgitt trekk, men for noen står det bare at de er trukket for «utgifter» uten at det er spesifisert akkurat for hva. Andre ansatte igjen fikk vite på lønnsslippen hvor mange timer de ble trukket det maksimale beløpet for språkstudiet og andre utgifter, nesten 80 kroner i timen etter dagens kurs, og skatt.

Blander sammen diett og lønn

Orange sier sykepleierne er utsendte arbeidere. Det betyr at bemanningsbyrået ifølge litauisk lov skulle betalt sykepleierne for mat under opphold i Norge på over 30 dager, det som heter kostgodtgjørelse eller diett. Det er ikke småpenger det er snakk om. Over 500 kroner døgnet, hadde hun krav på, ifølge det litauiske finansdepartementet.

Lena vet ikke om - eller hva - hun har fått i diettpenger. Det står ingenting om diett på lønnsslippene hennes.

Hvis det er tilfelle at Orange har gitt kostgodtgjørelse, har Orange i så fall bakt den inn i lønna. I arbeidskontrakten hennes med Orange står det at utsendte arbeidstakere har rett til å motta lønn som også omfatter diett.

Er det i det hele tatt lov å bake sammen lønn og diett til én lønnssats i Norge, slik Orange skriver i kontrakten at de gjør? Vi spør advokat Håkon Angell i LOs juridiske avdeling.

– Diett er noe helt annet enn lønn. Lønna kan være lav, men kan ikke inkludere diett. Det følger av litauisk lov som selskapet er bundet av. Sykepleierne er utsendt fra Litauen og skal følge litauisk lov, sier Håkon Angell.

Vi har snakket med andre sykepleiere, der det kommer fram at Orange har bakt dietten inn i lønna. Nesten 500 kroner dagen.

Orange helse vurderer søksmål mot forskningsstiftelse

Bergen kommune fikk heller ikke sjekket lønna

Orange Helse hadde ikke og har fortsatt ikke tariffavtale med en fagforening. De har i stedet satt sammen en huskontrakt. En «tulleavtale», sier Fagforbundet-leder i Bergen, Sara Bell. Men fordi Orange ikke hadde tariffavtale inngått med en ordinær fagforening, skulle Orange ifølge norsk lov gitt sine utsendte sykepleiere minst like gode vilkår som de ansatte på sykehjemmene de leide ut til.

Etter flere år med press fra Fagforbundet i Bergen, der Orange-konsernet har sitt hovedkvarter, bestemte det nye byrådet i Bergen å gjennomgå sitt forhold til selskapet. Når det kom til hva som egentlig var sykepleiernes lønn, skjønte ikke utrederne til kommunen stort.

«Når utgangspunktet for utregning av nettolønn ikke er oppgitt i avtalen, er det vanskelig å sjekke om avtalt lønn er i henhold til tariff», skrev Bergen kommune i rapporten.

Norskkurset er nesten like dyrt som medisinstudiet

Er det egentlig så ille at de selv må betale for kurs i språket til landet der de skal jobbe, spør du kanskje? Det er i alle fall dyrt. Norskkurset på Oranges språkskoler er langt fra billig. Det koster altså nesten 40.000 kroner for drøye fire måneder. I hver klasse var det 10-12 elever, etter det vi erfarer. Det betyr at Orange tok seg betalt nesten 470.000 kroner for én klasse i ett semester.

Til sammenligning er norskkurset nesten like dyrt som det er å studere medisin i baltiske land. To semestre på medisinstudiet i Estland for eksempel koster 100.000 kroner. Det samme koster det også å bli tannlege i Slovakia.

Ifølge prislista på språkskolens nettside er prisen på norskkursene 46 kroner i timen for nivå B1 som er det siste nivået sykepleierne måtte klare for å få jobbe i Norge. Sykepleierne som skulle jobbe for Orange måtte betale over 77 kroner i timen for språkkurset. Vi spør Nils Paulsen om hvorfor, men han svarer ikke.

Sa de nei til vakter, kunne de kastes ut av huset

Orange-sykepleierne fikk bo i Orange Helses hus, og Orange kunne trekke dem i lønna for dette. Det var flere betingelser som var listet opp i en avtale de måtte undertegne. Å si nei til vakter flere ganger «uten grunn» var grunn til å kaste sykepleierne ut, med to dagers varsel, ifølge boavtalen som Fagbladet og FriFagbevegelse har fått tilgang til.

Peter Milko forteller at han ikke fikk lov til å ha andre enn den nærmeste familien på besøk på rommet han fikk tildelt av Orange. Etter klokka 21.30 var det slutt på besøkstiden. Ingen fikk overnatte, står det i Orange-husreglene, som Fagbladet og FriFagbevegelse har kopi av. Heller ikke familien kunne sove over. Det var også forbudt å drikke alkohol i husene der Orange-sykepleierne bodde. Brøt du noen av husreglene, kunne Orange kaste deg ut på to dagers varsel.

Faksimile av Orange Helses husregler der sykepleierne bodde.

skannet dokument

Orange betalte ikke inn nok skatt

Peter Milko fikk en drabelig skattesmell etter året han jobbet for Orange i Norge, over 70.000 kroner. Dette har skjedd med mange, ifølge Fagforbundets Sara Bell.

– Jeg vet ikke hvorfor de ikke betalte inn nok skatt, sier han.

Så fikk han hjelp fra Fagforbundet til å se på skatten igjen. Han endte med restskatt på rundt 10.000 kroner.

– Orange sa de trakk meg det de skulle, sier Milko. Han kontaktet Skatteetaten som sørget for at Orange betalte inn resten. Han søkte om å få Visa-kort, men fikk avslag og beskjed om at han ikke hadde betalt nok skatt året før. Peter fikk ikke kredittkort før det hadde gått to år.

Fikk karantenetid etter at de sluttet i Orange

Etter sju måneder ville kommunen Peter Milko jobbet for ansette ham direkte. Han fikk den nordnorske kommunen som arbeidsgiver. Men Orange oppførte seg nesten som om de eide arbeidskraften hans. Kommunen måtte kjøpe ham ut.

Vi har kjennskap til flere tilfeller av dette. Orange opererte nemlig med karantenetid for sykepleierne. De skulle ikke begynne å jobbe for noen andre før ett år etter at de hadde sluttet i Orange. Selskapet hadde en prisliste for dette. Den nye arbeidsgiveren måtte betale 65.000 kroner hvis sykepleieren begynte tre måneder etter han sluttet i Orange, så ble det billigere: 45.000 kroner etter seks måneder og bare 25.000 kroner etter tolv måneder. Etter det sto arbeidsgiver fritt til å ansette.

Orange kaller det priser for «rekrutteringshjelp», ifølge dokumenter vi har fått tilgang til. Det er bare det at karantenetid ikke er avtalt mellom Orange og kommunene, etter det FriFagbevegelse og Fagbladet erfarer. Orange Helse skrev til en kommune at de håpet kommunene hadde forståelse for at «vi ikke kan leve med at våre kunder bare overtar vårt personell vi har hatt en stor arbeidsprosess med å rekruttere og lære opp».

Til slutt måtte Orange gi seg for det de gjorde viste seg ikke å være lov. Ifølge Arbeidsmarkedsloven kunne ikke Orange, som leier ut arbeidskraft, begrense sykepleiernes mulighet til å jobbe for innleier etter de sluttet hos Orange. Det endte med at Orange betalte tilbake de 40.000 kronene Orange hadde krevd fra kommunen.

Peter Milko jobbet for Orange i sju måneder. Han betalte studiegjelda.

– Jeg mener jeg har betalt dobbelt opp, sier han. Peter mener Orange allerede har trukket han for «studielånet». Så sendte de en ny regning for det samme. De sendte også regning for en flybillett han ikke hadde brukt. Da ble han sint. Peter nektet å betale billetten, og slapp til slutt det.

– Det er veldig bra de har mistet mange store kontrakter i Norge. Jeg syns ikke de skal få operere i Norge i det hele tatt, sier Peter Milko.

Lena fikk fast jobb

Lena skal snart på jobb. Ikke for Orange. Det er lenge siden hun sluttet å jobbe for dem. Hun sier hun var redd for å slutte, men hun gjorde det. Da hun sluttet, krevde selskapet at hun innfridde gjelden, fordi hun sluttet før det var gått to år.

– Jeg aksepterte at jeg måtte betale, men jeg ba dem om å trekke fra det de skyldte meg, sier hun.

Hun er fortsatt forvirret. Hun sier at Orange trakk henne nesten 10.000 kroner i lønn de månedene hun jobbet for dem, for å tilbakebetale språkkurset. Det står i kontrakten, sier hun. Men når vi sjekker lønnsslippene igjen står det ikke noe om trekk i lønna der. Det hun vet er at de skylder henne for overtidstimene hun ikke fikk, og for «opplæringstimene».

– Jeg sa at jeg kunne betale noe av det. Da svarte de ingenting. Etterpå fikk jeg en epost med nedbetalingsoversikten, forteller Lena.

Orange delte opp hele beløpet på rundt 40.000 kroner opp i seks avdrag som skulle betales tilbake på seks måneder. Det blir rundt 6.500 kroner i måneden. Hun har betalt inn cirka halvparten av hele beløpet nå.

– Jeg bare venter på å få et krav. Kanskje jeg får problemer. Jeg venter på noe. Vet ikke hva. Er det riktig at de har fått folk dømt for ikke å betale? Jeg vil heller betale enn ikke å få sove om natten, sier hun.

NB! «Lena» har ønsket å være anonym. Derfor er ikke dette hennes reelle navn.

Kilder: Studieavtale mellom sykepleier og Orange-eide Scandinavian Language School (2015), arbeidskontrakt med vedlegg mellom sykepleier og Orange Group Baltic (2015), Rapport fra kontroll med lønns- og arbeidsvilkår hos Orange Helse (Bergen kommune 2016), flere Orange Group Baltic-ansattes lønnsslipper fra 2013-2015, tidligere ansattes ligningspapirer, betingelser for bruk av bolig i regi av Orange Helse, husregler for Orange Helses boliger, Orange Helses regler og prisliste for karantenetid for tidligere ansatte.

Avviser knebling av ytringsfrihet

Orange-eier Nils Paulsen fikk flere konkrete spørsmål om denne saken, men svarer generelt at bemanningsselskapet blant annet ikke har ettergått tidligere ansatte som har ytret seg.

ØYSTEIN WINDSTAD

YNGVIL MORTENSEN

oystein.windstad@fagbladet.no

yngvil@lomedia.no

Nils Paulsen som er eier av Orange-selskapene, fikk en liste med 16 konkrete spørsmål for tilsvar fra Fagbladet og FriFagbevegelse. Blant annet om tidligere ansattes uttalelser om slavekontrakter og hvordan han stiller seg til høringen i Litauen.

Han ønsker ikke å svare på de enkelte spørsmålene, men kommer med et mer generelt svar han mener skal dekke de 16 spørsmålene.

I sin helhet

Fagbladet og FriFagbevegelse gjengir det generelle svaret i sin helhet.

«Vi har vært svært tydelig på, både i media og ut til våre kunder, at vi har gjennomgått og oppdatert hele avtalestrukturen vår med bakgrunn i eksterne og interne revisjoner. Samtlige ansatte har arbeidsavtaler med bruttolønnsordning som er gjennomgått i sin helhet av Arbeidstilsynet», skriver Paulsen i en e-post.

Mener Bergen kommune har vært uredelige

Paulsen fortsetter:

«Vi har de siste årene hatt om lag 50 revisjoner på lønns- og arbeidsvilkår. To av disse har vært spesielt kritiske og fått mye medieomtale. Den ene kommunen har i ettertid fått krass kritikk fra både byretten og lagmannsretten, og kritikken er også stadfestet av Høyesterett. Domstolene sier i denne kjennelsen helt klart at kommunen har krenket vårt rettsvern og oppført seg uredelig under en rettslig prosess vi hadde anlagt for å få underkjent de hårreisende påstandene om oss i rapporten deres. Vi har alltid fulgt de lovene som gjelder for vår bransje. Når lover eller direktiver endres, må vi innrette oss etter de endringene. Lovendringer skjer som vi vet på politisk nivå», skriver Paulsen.

– Ansatte har ansvar for språkkunnskaper

Vikarselskap-eier Paulsen mener det er den enkelte arbeidstaker sitt ansvar å lære seg godt nok norsk:

«Vi ansetter personell med språkkunnskap lik det kommunene krever fra oss. Det blir opp til hver enkelt søker hvordan de oppnår høyt nok språknivå. Vi arbeider for og med mennesker. At noen føler at de ikke kan komme til oss med sine tilbakemeldinger er trist for oss å høre. Vi har aldri ettergått våre ansatte for å ytre sin mening og vi oppfordrer alle til å være engasjerte og dele sine erfaringer slik at vi stadig kan forbedre oss.Vi er trygg på at våre kunder kommer til oss dersom de har spørsmål. De står fritt til å kontrollere våre lønns- og arbeidsforhold når det måtte være. Det har mange av våre kunder også gjort».