ØYSTEIN WINDSTAD

oystein.windstad@fagbladet.no

Den 5. juni i fjor ble Jean Budengeri arrestert i Lofoten. Han jobber til vanlig som barne- og ungdomsarbeider i Vestvågøy kommune. Rwandiske myndigheter mener han deltok i folkemordet i 1994. Kripos har siktet han for drap eller medvirkning til drap.

• 20 rwandere i Norge anklaget for folkemord

Ber Riksadvokaten gripe inn

Forsvareren hans, Brynjulf Risnes, mener Budengeri må slippes fri og at etterforskningen til Kripos må granskes:

– Kripos lar seg i realiteten villig bruke som et redskap for et av Afrikas verste diktaturer. Etter min mening er dette en skandale av dimensjoner, sier Risnes.

Forsvarerteamet har gått gjennom videoopptak av avhør som Kripos har gjort i Rwanda. Risnes har laget en rapport om funnene fra avhørene som har blitt sendt til Riksadvokaten og Kripos. Forsvareren ber om at Riksadvokaten starter en uavhengig gransking av Kripos sin etterforskning.

Under kan du se hva Riksadvokaten og Kripos svarer:

{u1}

– Sjokkerende og svært alvorlig

Den 56 år gamle Budengeri kom til Norge som FN-kvoteflyktning på starten av 2000-tallet og er utdannet sykepleier. Kripos har reist til Rwanda flere ganger og gjort avhør av vitner. Kripos har gjort videoopptak av vitneavhørene:

– Det som kommer fram på videoene er rett og slett grovt sjokkerende og ikke til å tro. Tolkene lyver, kommer med falske anklager og lurer Kripos trill rundt mens de sitter rett foran dem, sier forsvarer Brynjulf Risnes i Matrix advokater. Risnes og teamet han leder, har gått igjennom videoopptakene av åtte avhør. Risnes har brukt en uavhengig og statsautorisert tolk i Norge til å oversette hva vitnene sier og hvordan de lokale rwandiske tolkene oversetter dette til Kripos.

• Nøkkelvitne sier Rwandiske myndigheter forfalsket anklager

– Han var notorisk

Fagbladet har fått innsyn i en anonymisert gjennomgang av hva som blir sagt i Kripos-avhørene.

– Et vitne får spørsmål fra Kripos om det har hørt noe om Budengeri i det lokale rettsoppgjøret etter folkemordet (Gacacca-domstoler). Vitnet svarer at det ikke vet om Budengeri ble dømt eller ikke og at det ikke har hørt noe om han der han deltok. Vitnet sier videre at han har hørt folk snakke om han på et sted og kommune. Tolken oversetter til kripos at Budengeri var notorisk i å gjøre fæle ting og at han ble dømt i de lokale domstolene, forteller Risnes.

• Rwandiske myndigheter: – Seks folkemordene på frifot i Norge

– Tolkene lyver om at Budengeri har drept

Advoka Risnes trekker fram flere eksempler fra videoopptakene:

– Et vitne forklarer seg om folk som hadde kommet og varslet dem om å flykte, og ikke noe mer. Tolken legger til at disse folkene hadde sagt at Budengeri hadde drept mennesker, selv om vitnet aldri sa det, sier høyesterettsadvokaten.

Risnes er svært kritisk til det politifaglige arbeidet og avhørene som blir gjort i Rwanda. Han viser til oversettelsene av videoavhørene. Kripos spør et vitne om han husker Budengeri og vitnet sier nei flere ganger. Det blir holdt en kort pause, der vitnet og tolken går ut sammen:

– I opptakene kommer tolken inn etter pausen og sier at vitnet nå husker Budengeri. Dette vet tolken fordi han hevder å ha hørt vitnet snakke høyt til seg selv. Dette er jo helt usannsynlig, sier Risnes.

– Jeg husker Budengeri nå

Forsvareren sier han er overrasket over det som blir sagt videre i avhøret:

– I oversettelsen fra den statsautoriserte tolken vi har brukt i Norge, sier vitnet at det nå husker Budengeri, og at det som skjedde på arbeidsplassen hans var horribelt. Tolken som Kripos brukte i Rwanda sier istedenfor at Budengeri hadde ansvaret for de kriminelle handlingene som skjedde på arbeidsplassen der han jobbet, sier Risnes. Advokaten peker videre på at Kripos i avhørene tillater at vitner sitter med mobiltelefon og tar imot meldinger under avhør og at det mange ganger er lange samtaler mellom tolk og vitne uten at avhører fra Kripos griper inn:

– Måten avhørene er gjennomført på er i strid med de fleste regler for forsvarlig avhørsteknikk, sier Risnes.

– Roper til vitnene gjennom vindu

Risnes mener videoopptakene dokumenterer at tolken har instruert hva vitnet i pausen om hva han skal si. Advokaten viser også hva som skjer når et annet vitne blir avhørt. Kripos gjør avhøret på en rwandisk politistasjon. Det er vanlig avhørsteknikk at vitner ikke vet hvem politiet er interessert i å etterforske:

– På opptakene hører du folk som står utenfor avhørsrommet. De får med seg hva som blir sagt og roper inn til vitnet hva det skal si. Du kan tydelig høre at de utenfor rope «Papa Manzi», som er kallenavnet til Budengeri, sier Risnes.

Spør om vitne har blitt kurset

Risnes har jobbet som forsvarer for flere rwandere som har blitt anklaget for folkemord i Norge. Han har tidligere avdekket og dokumentert flere falske anklager. Han har sammen med teamet sitt bestående av advokatene Fride Wirak og Mathias Stang reist til Rwanda og gjort egne undersøkelser. Han mener at de nye videoopptakene til Kripos dokumenterer planlagt vitnepåvirkning:

– I andre opptak kommer det frem at et vitne overfor tolken foreslår andre personer Kripos kan snakke med om Budengeri. Da spør tolken til vitnet «er han kurset?». Dette mener jeg er nok et eksempel på vitnepåvirkning og at det blir jobbet med å påvirke og drille vitner i hva de skal si til Kripos.

Tolk jobber for regjeringen

En av tolkene som er brukt i saken mot Budengeri, skriver på sin åpne Facebook-profil at han jobber i kommunikasjonsavdelingen til den rwandiske regjeringen. Dette har han også opplyst i flere intervjuer med rwandisk presse: – Det er åpenbart at tolkene jobber med å plante disse falske anklagene på vegne av noen. Dette er vitnepåvirkning som pågår rett foran øynene på de norske etterforskerne. Jeg tør ikke tenke på hva som foregår av vitnepåvirkning når norsk politi ikke er til stede. Dette er en etterforskning det er umulig for oss å ha tillit til, sier advokat Risnes.

Flere land nekter å utlevere til Rwanda

Land som Storbritannia, Frankrike og Belgia har sluttet å utlevere personer anklaget for folkemord til Rwanda. Grunnen er flere tilfeller av falske anklager fra rwandiske myndigheter og fare for justismord. Flere menneskerettighetsorganisasjoner, blant andre Human Rights Watch, beskriver landet som et diktatur hvor det er vanlig med tortur at uskyldige blir tvunget til å tilstå.

Fagbladet har tidligere skrevet om Fagforbundet-medlem Clarisse Nkuranabahizi som kjemper for at mannen hennes ikke skal bli utlevert til Rwanda. I saken mot han er det dokumentert flere falske anklager fra Rwandiske myndigheter.

Kripos slutter å bruke tolkene

Fagbladet har kontaktet Riksadvokaten og stilt flere spørsmål, blant annet om det er aktuelt å granske arbeidet til de to lokale tolkene. Kommunikasjonsrådgiver hos Riksadvokaten, Mie Skarpaas, svarer dette på e-post:

«Vårt korte svar på dine spørsmål er at vi er kjent med forsvarerens innsigelser, og i brev til ham 11. Juni har vi gitt uttrykk for at kritikken er av en slik art at forholdene må undersøkes nærmere».

«Alvorlige anklager og påstander»

Fagbladet har også sendt flere spørsmål og tilbud om tilsvar på kritikken fra Risnes til Kripos, blant annet spørsmål om de mener de har blitt lurt av tolkene. Kommunikasjonsrådgiver i Kripos, Jonas Fabritius Christoffersen, svarer dette på e-post:

«Kripos er kjent med de alvorlige anklagene som gjengis av Fagbladets journalist, og at disse også er kommunisert i brev til Riksadvokaten. Denne type anklager og påstander tas naturlig nok på største alvor av politiet, og Kripos vil i første omgang tilkjennegi sitt syn på disse til Riksadvokaten. Det er således ikke aktuelt å kommentere anklagene ytterligere til media, all den tid saken er til behandling hos Riksadvokaten».

Bruker ikke de samme tolkene

Kripos har sendt brev til forsvarer Brynjulf Risnes. I brevet skriver de at etterforskningen fortsetter, og at har reist til Rwanda igjen 11. juni. Videre skriver Kripos at de ikke kommer til å bruke lokale tolker under nye vitneavhør.

Risnes er svært kritisk til at etterforskningen i Rwanda fortsetter: – Det som nå er oppdaget er jo åpenbart bare et symptom på en mer omfattende vitnepåvirkning og planting av falske bevis. Videre etterforskningen i Rwanda nå gir ingen mening all den tid vi ikke kjenner omfanget av vitnepåvirkningen og hvem som står bak. Etter min mening må Riksadvokaten snarest mulig stoppe etterforskningen i saken. I motsatt fall kan dette fjerne den siste rest av tillit til norsk politis etterforskning i Rwanda.