Stolt av å ta helsefag
Evelyn Oldervik ville vite hvorfor hun ikke får jobbe med ungdom i praksisperioden. Jonas Gahr Støre lovet å undersøke.
Albert Collett
Når Sarah Hassel og Monica Åsmul forteller at de går på helse og omsorg, sier medelevene: «Å, du skal tørke folk i ræva!»
tips@fagforbundet.no
– Det var da voldsomt, repliserte Ap-leder Jonas Gahr Støre da han fikk utsagnet referert på Tiller videregående skole i Trondheim i forrige uke.
– Men det er sånt vi får høre, svarte Sarah og Monica tilbake.
Gahr Støre var på Tiller sammen med Fagforbundets leder Mette Nord. Begge er med god grunn opptatt av frafallet i videregående skole, og ikke minst den synkende interessen for yrkesfag.
Taperlinja
Heldigvis lar ikke Sarah og Monica seg knekke:
– Vi er fullstendig klar over at vi går på en lavstatusskole og at linja vår blir kalt taperlinja, men vi vet også at helse og omsorg handler om mye mer enn å tørke romper. Førsteåret er vi innom alt fra hudpleie til ambulanse. Vi har ni forskjellige retninger vi kan gå i. Vi får veiledning for eksempel av ambulansepersonell som kommer hit til skolen, og vi har demo-rom der vi kan øve på hverandre.
Samtidig tror jentene det hadde hjulpet på statusen om de hadde fått et tredje skoleår, så de kunne ha tatt studiespesialisering etter lærlingperioden. De tror færre ville droppet ut da.
Fagforeningslederen og partilederen lyttet med interesse. Jentene fortsatte:
– Selv har vi valgt helse og omsorg fordi vi vil jobbe med eldre. Vi synes det er meningsfullt arbeid, og skal snart ut i praksis. Vi kommer tilbake med masse erfaring.
Må framsnakkes
– Jeg synes dere har en velreflektert tilnærming, kommenterte Mette Nord:
– Det er jo litt spesielt at dere blir kalt taperlinje, for det er ingen grunn til å snakke ned yrkesvalget dere har gjort.
Gahr Støre fulgte opp:
– Tvert om. Valget deres bør framsnakkes. Vi har et samfunnsansvar for å ta vare på de eldre.
– Nettopp, sa Sarah og Monica: - Det er derfor vi velger som vi gjør.
Elevene på helse og sosial fikk også skryt av lærerne for å gjennomgå en stor personlig vekst det første året. Mange som har vært skoleleie i ungdomsskolen får nye fag som de trives med, og blomstrer deretter.
Gahr Støre ville gjerne ha med et poeng til:
– Det er viktig at dere fortsetter løpet deres helt inn. Hvis for mange av dere bytter over til studieforberedende før dere har fått fagbrevet, vil vi ha stor mangel på fagarbeidere når eldrebølgen setter inn. Det skjer i praksis i morgen.
Mette Nord la til:
– Husk at ingen løp er stengt for dere hvis dere fullfører yrkesfaglig utdanning. Der er elevene på studiekompetanse langt svakere stilt.
Yrkesfag i mindretall
Møtet mellom Sarah, Monica, Mette og Jonas skjedde etter at de to sistnevnte hadde holdt korte appeller for alle elevene på bygg og anlegg og helse og sosial på Tiller. Utviklingen på skolen illustrerer godt hva som skjer i hele skolenorge: For første gang er yrkesfagelevene i mindretall på skolen. Søkningen går rett og slett ned.
Ikke minst skyldes det foreldrenes holdninger. Flere steder har skolene sett seg nødt til å gjennomføre «Ikke gjør som mora di sier»-kampanjer. På Tiller kunne lærerne fortelle om mangel på lærlinger i mange fag. Mange av elevene er sikret jobb lenge før de har fullført skolen. Blant dem er gutter som velger helse og omsorg, og Jonas Gahr Støre skrøt av guttene som gikk med «Menn i pleie og omsorg»-t-skjorter.
Litt stort
Steffen Sandberg, Andreas Markopulos, Martin Østraat og Fredrik Fjerstad hadde ikke t-skjorter. Derimot har alle fire hoppet til helse fra andre fag etter første år – dels service, dels elektro. De angrer ikke, og de skrøt av seansen med Nord og Gahr Støre.
– Så dette er ikke noe dere stiller opp på bare fordi dere må?
– Absolutt ikke. Dette er litt stort for oss. Vi blir inspirert til å gjøre det bedre på skolen.
– Hvorfor har dere byttet til helse og sosial?
– Vi har lyst til å jobbe med folk og bidra til å gjøre verden til et bedre sted, sier de fire nærmest i kor, tilsynelatende upåvirket av medelevene som tror alt på helse og omsorg handler om å tørke pasientene bak. De fire har dessuten ganske forskjellige yrkesplaner, inkludert psykologi og sykepleie.
Gratulerer!
I appellen til de unge kom Mette Nord først og fremst med en innstendig oppfordring:
– Fullfør! Norge trenger praktikere! Skaffer du deg en yrkesutdanning, for eksempel som helsefagarbeider, er det virkelig bruk for deg. Kanskje er det ikke like fristende for alle å stelle gamle. Da kan det være lurt å tenke over hvordan vi vil at våre egne besteforeldre skal ha det. Selvsagt ønsker vi det beste for dem. Derfor vil jeg gratulere dere med valget av skole, sa hun.
Jonas Gahr Støre uttrykte takknemlighet:
– Vi er heldige som har dere! Jeg vil takke for at dere valgte denne utdanningen. Dere kommer til å være med på å bygge landet, og dere får en av de mest spennende byggeoppgavene, sa han, og høstet spontan applaus da han tilsto at han var skaptrønder.
Ganske dumt
Evelyn Oldervik nådde først fram til Gahr Støre etter innledningene. De ble stående lenge og snakke:
– Jeg skal bli barne- og ungdomsarbeider, og ville vite hvorfor jeg ikke får jobbe med ungdom i praksisperioden.
– Hva svarte han?
– At han skulle undersøke. Vi hadde muligheten før. Nå har den blitt fjernet. Jeg skal jobbe med ungdom når jeg er ferdig, og er lovet lærlingplass i fritidsklubb. Derfor synes jeg det er ganske dumt at jeg må jobbe seks uker på SFO og i barneskolen.
Etter de innledende samtalene ble Nord og Gahr Støre vist rundt på skolen, og fikk møte vordende rørleggere, blikkenslagere, tømrere og transportarbeidere.
Over alt møtte de ungdommer med tro på ei framtid som yrkesfagarbeidere. Det dårlige omdømmet virket ikke å ha slått inn blant dem som har valgt yrkesfag.
Framtidas arbeidsliv
Mette Nords og Jonas Gahr Støres besøk på Tiller skjedde i regi av det faglig-politiske samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet. De to startet dagen for fullsatt sal på Folkets Hus i Trondheim, der de innledet om framtidas arbeidsliv sammen med Wegard Harsvik fra LO.
Sistnevnte slapp først til for å fortelle hvordan den blå-blå regjeringa er godt i gang med blåkopien av svensk politikk som Harsvik skrev bok om i fjor.
– Høyres Sverige-fascinasjon handler både om politikk og retorikk, poengterte han, og viste til den bevisste bruken av begreper som «oppmyking» av arbeidsmiljøloven, «friskoler» i stedet for privatskoler, «moderne» og «fleksibel».
Harsvik fortalte at de rikeste ti prosentene har fått 25 ganger mer i skattelette enn de fattigste ti prosentene siden Reinfeldt overtok. Dessverre er utviklinga enda verre her. Av de åtte milliardene de blå-blå flyttet i revidert statsbudsjett, gikk sju til skeivfordelt skattekutt. Høyre og Frp har planer om langt mer omfattende kutt i tida som kommer.
Underkommunisering
Mette Nord fulgte opp med å konstatere at Siv Jensen ikke likte rapporten hun fikk overlevert om frontfagsmodellen, for den forklarte at modellen er den viktigste årsaken til den norske suksessen i produktivitetsutvikling.
Hun viste til at det kom inn to tusen høringssvar om reservasjonsretten fra enkeltpersoner, og konstaterte at det hadde gjort inntrykk på makthaverne. Derfor oppfordret hun til liknende teppebombing fra grasrota etter hvert som «oppmyking» av arbeidsmiljølov og andre forverringstiltak kommer opp.
Nord slo også fast at fagbevegelsens rolle er underkommunisert der likheten bevares, og at ingenting er mer utjevnende enn kollektive avtaler.
Økende forskjeller
Gahr Støre var også opptatt av de økende forskjellene. Han viste til OECD, som sier at små forskjeller er et fortrinn, og til oppfordringen fra IMF om å begrense forskjellene.
Ap-lederen viste til en fersk doktoravhandling som klarlegger hvordan de private tjener penger på sykehjem:
– Å redusere antall bleieskift monner ikke. Det de tjener penger på, er å kutte i lønn, pensjon og antall ansatte. Oslo kommune måtte ansette 18 personer for å få til lovlig drift da de overtok etter Adecco-skandalen, men nå er driften privatisert igjen.
At private også sparer penger ved å kutte i lønn og pensjoner innenfor kollektivtrafikken, var imidlertid ikke godt nok argument til at Gahr Støre vil tilbakeføre disse oppgavene til det offentlige. På spørsmål fra lederen i LO i Trondheim om temaet, svarte Gahr Støre unnvikende, og mente at det som passer i Alta ikke nødvendigvis passer i Trondheim.