SIDSEL HJELME

sidsel.hjelme@fagbladet.no

Hva hadde du gjort hvis du plutselig en dag våknet opp på en øde øy? Kun med de klærne du går og står i, uten mat og med nok vann til å klare deg i to døgn. En som hoppet på denne utfordringen var helsefagarbeider Hanne Søgård fra Hamar.

– Hvorfor meldte du deg på til reality-serien Øya som nå går på TV2?

– Jeg er litt eventyrlysten, og har funnet ut at det er en del ting jeg må gjøre før jeg blir for gammel. Jeg vil gjøre som min far, LO-mann og arbeiderpartipolitiker, alltid sa: Grip dagen!

• Ap-representant: – Helsefagarbeiderne må få mer å si

Tid for å tenke på seg selv

Selv fikk Hanne sitt første barn som 19-åring, og da barna ble store, dukket barnebarna opp. Derfor gikk andres behov i mange år foran hennes egne, innrømmer Hanne, som de siste ti åra har jobbet i helsevesenet. Nå er hun helsefagarbeider på Klukstuen omsorgssenter, og det var på jobb ideen om å delta i «Øya» dukket opp.

– Jeg satt på nattevakt og jobbet med pasientregistrering og sveipet innom VG. Der dukket teksten «Har du lyst å overleve på en øde øy?» opp. Jeg sendte inn søknad og glemte hele greia til jeg plutselig en dag fikk telefon om at jeg var utvalgt til intervju og audition. Da jeg fikk beskjed om at jeg var plukket ut, var sjefen min den første jeg ringte til.

«Du er gær'n», var sjefens første reaksjon, før hun umiddelbart stilte seg positiv til at Hanne skulle få permisjon for å delta i innspillingen som foregikk på en ubebodd øy i Stillehavet.

• Følg Fagbladet på Facebook

Fagkunnskap kom til nytte

– Hvorfor ble akkurat du utvalgt til å delta, tror du?

– Jeg er ganske rappkjefta, sier alltid det jeg mener. I tillegg tror jeg alderen trakk i positiv retning. Jeg er 54 år og den eldste av deltakerne. «Du er den tøffeste bestemora i Norge», var det en i produksjonsselskapet som sa til meg.

– Fikk du bruk for noen av din kunnskap og erfaring som helsefagarbeider under innspillingen?

– Jeg jobber med demenspasienter. Mange pasienter mangler språk og kan ikke uttrykke det de føler. Da blir man observant på kroppspråket, og god til å lytte slik at vi best mulig kan forstå hva de vil uttrykke.

– Disse erfaringer med å lytte og observere, prøve å tolke hva som ligger bak ordene, brukte jeg også mye under opptakene på «Øya».

• Slik er natta alene med demenspasientene

Tar med erfaringene tilbake til helsevesenet

Første episode av «Øya» ble sendt på TV2 forrige uke, og sendes hver mandag i ukene framover. Innspillingen ble avsluttet for nesten et år siden, men det er ikke mulig å få Hanne til å røpe noe om hvordan det går.

– Er det erfaringer fra «Øya» du har tatt med deg tilbake til jobben på omsorgssenteret?

– Kanskje jeg er blitt enda mer observant på betydningen av at pasientene må få i seg nok væske. På «Øya» hadde vi knapt med vann, så der fikk jeg selv kjenne på kroppen hvor viktig væskebalansen er.

I første episode holder Hanne seg mye i bakgrunnen, noe som overrasket de familie og venner som kjenner henne som rappkjefta og frampå med sterke meninger. Reaksjonene har bare vært positive, og hun er ikke i tvil om hun ville gjort det igjen.

– Jeg hadde svart ja med en gang!