Sykehuset som arena for læring

Haukeland Universitetssykehus har allerede hatt 12 lærlinger i helsefag. Erfaringene er så positive at Helse Bergen heretter vil ta inn 30 lærlinger i året.

2008032814432620131216042747

Interessant og nyttig

Første helsefagarbeidere

Kvalitetsprosjekt

Trengs på sykehuset

Fikk prøve seg

Nye instruktører

God kjemi

Gevinst

Tilbake

Nye og større krav

– Vi var ikke så godt forberedt på å ta imot en lærling. Men da det ble bestemt at vår avdeling skulle få en lærling i helsefag, var det bare å snu seg rundt. Og det ble faktisk veldig positivt for avdelingen, sier May Kristin Lønseth, avdelingssykepleier og fagansvarlig på medisinsk avdeling, hematologisk seksjon ved Haukeland i Bergen.

John Helge Engan hadde mange år bak seg i et bofellesskap for mennesker med utviklingshemning da han fikk tilbud om å ta fagutdanning som helsefagarbeider. I læretida var han tre måneder på hematologen. Også han er fornøyd med den perioden han fikk være, lære og arbeide på sykehusavdelingen. – Det var en spennende og interessant praksistid. Jeg lærte mye her som sikkert kan komme til nytte uansett hvor jeg skal arbeide senere, sier Engan, som synes han var heldig som kom akkurat hit. – Både instruktør og fagansvarlig så meg, og jeg fikk veldig god opplæring. Og så er jeg jo blitt en racer på å re senger og stelle sengeliggende, smiler han.

Bergen ligger helt i tet når det gjelder å utdanne helsefagarbeidere. 12 av kommunens assistenter blir landets første helsefagarbeidere. De er mellom 30 og 60 år, og har alle minst fem års yrkespraksis. Siden begynnelsen av 2006 har de deltatt i et pilotprosjekt for utdanning av helsefagarbeidere med praksis både fra kommunens pleie- og omsorgssektor og spesialisthelsetjenenesten. – Vi ventet og ventet på at noe skulle skje med utdanningen, sier Torunn Ask, prosjektleder ved HR-seksjonen (Human Resources) i Bergen kommune. Siden de håpet og regnet med at en ny utdanning skulle erstatte de to gamle utdanningsløpene, var de i gang med å utvikle et lokalt tilbud allerede mens kompetanseplattformen var under arbeid. – Da vi tok utgangspunkt i kompetanseplattformen, og ikke hadde noen læreplan å forholde oss til, måtte vi snu oss rundt hver gang det kom endringer i plattformen og etter hvert i læreplanen, forteller Ask.

– For meg har det vært et kvalitetsprosjekt å arbeide med det første kullet på 12 voksne mennesker i to år. Vi har tråkket opp løypa for de framtidige lærlingene i helsearbeiderfaget. Høsten 2007 startet ytterligere 25 unge lærlinger på samme løpet, og fra neste høst blir det mange flere, ferske og unge lærlinger, som skal ut i praksis, sier Ask. Bergen kommune har som mål at de deretter til enhver tid vil ha 250 lærlinger i helsearbeiderfaget ute i lærebedrifter. – Da holder det ikke å samarbeide med bare ett sykehus, selv om Haukeland vil ta imot 30 nye lærlinger i året. Vi håper derfor å få avtaler også med Olavviken, Haraldsplass og andre sykehjem med høyere medisinsk nivå enn det som er vanlig på sykehjem.

Prosjektleder syntes det var viktig å legge inn sykehuspraksis i utdanningsløpet for helsefagarbeidere. – De skal jo etter hvert erstatte hjelpepleierne, så de trengs i spesialisthelsetjenesten også i framtida. Men uten praksis herfra tør de ikke søke seg hit, mener Torunn Ask. Det ideelle læreløpet for framtidas lærlinger i helsearbeiderfaget vil for henne være ett år i kommunen, seks måneder i sykehus og de siste seks månedene enten i kommunen eller på sykehus.

For å få opprettet læreplasser i spesialisthelsetjenesten for de 12 første lærlingene i helsearbeiderfaget, gikk HR-seksjonen i dialog med blant annet Helse Bergen. – Haukeland er vant til å administrere lærlinger, for de har jo hatt både kontor- og kjøkkenlærlinger i mange år. Men avdelingene hadde bare erfaring med sykepleierstudenter og hjelpepleierelever. – Kommunen på sin side har lang erfaring med blant annet lærlinger i omsorgsfag. Vi foreslo derfor, og fikk gjennomslag for, at vi sammen med sykehuset kunne øve oss på å ha lærlinger innen helsefag. – På den måten fikk sykehuset føle hvordan lærlingordningen fungerte på egen arbeidsplass før de bestemte seg for om de ville bli med videre, sier Ask.

Lærebedrifter må selv stille med instruktører og ta ansvar for at lærlingene får den kompetansen som læreplanen krever. Bergen kommune tilbød sykehuset å sørge for opplæring av instruktører i forbindelse med pilotprosjektet. Wenche Rauø er hjelpepleier på hematologen med lang erfaring som veileder for hjelpepleierelever, og hun takket ja til å ta opplæring som instruktør for helsefagarbeidere. – Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, så det var litt skremmende, sier hun. – Men det gikk bra. Vi kom godt overens, og John Helge fikk plukka vekk noen av unotene mine, ler hun og kikker bort på lærlingen for å se om han er enig.

– God kjemi mellom instruktør og lærling er en forutsetning for at det skal fungere, mener Torunn Ask. Hun trekker fram en annen suksessfaktor ved de instruktørene som nå blir rekruttert. – Tidligere har veilederne i mange sykehus vært sykepleiere. Men de er ofte usikre på hvilket nivå de skal legge veiledningen, og er redd for å kreve for mye. Det er derfor en fordel at lærlingen får instruktører med omtrent samme utdanning. En hjelpepleier vet bedre hva som kreves av en helsefagarbeider enn andre gjør. May Kristin Lønseth synes det er mange fordeler med å ha en lærling på avdelingen sammenliknet med en elev. – Det var greit at du var her så lenge, og at du fulgte turnusen. Studenter og elever er mye mer borte. John Helge gikk på topp sammen med Wenche. Han gikk hennes vakter, og det ble intensiv veiledning. Som fagansvarlig så jeg jo at han etter hvert kunne arbeide selvstendig.

Torunn Ask er rask til å ta tak i nettopp dette at en lærling etter en viss tid bidrar til økt grunnbemanning, og dermed er en stor fordel for avdelingen. – Ifølge opplæringsloven skal halvparten av læretida være opplæring. Den resterende halvparten skal brukes til verdiskaping. De nikker alle når hun sier at tre måneder i sykehus ikke er nok. – Med tanke på verdiskaping, bør nok en lærling være her lenger. De voksne elevene som har deltatt i pilotprosjektet, kom fort inn i stell og pleie. Men vi må regne med at de yngre lærlingene bruker litt lenger tid.

Noen av de tolv ferske helsefagarbeiderne i Bergen har i løpet av læretida funnet ut at de vil skifte arbeidsplass. Jon Helge Engan er derimot innstilt på å fortsette i bofellesskapet. – Jeg syntes det var godt å komme tilbake etter ni måneder på sykehjem, ni måneder i hjemmetjenesten og tre måneder på sykehuset, sier han. De tolv lærlingene vil ta fagbrevet så snart kriteriene for fagbrevet kommer i løpet av våren. Og innen høsten har de også tatt instruktørkurs med veiledningspedagogikk slik at de er klar til å ta imot de første ordinære lærlingene i helsearbeiderfaget.

Det er langt mer krevende for en lærebedrift å ha en lærling enn en elev i praksis. – Når elever er ute i praksis, er det skolen som administrerer ordningen. Lærerne kommer ut på arbeidsplassen og har ansvar for å legge til rette for at eleven lærer det han eller hun skal. Det er også skolen som lager prøver og systemer for å dokumentere alt som foregår, sier Torunn Ask, prosjektleder ved HR-seksjonen (Human Resources) i Bergen kommune. – En bedrift som tar inn lærlinger, har derimot hovedansvaret for opplæringen. De skal stille med instruktører selv, og de må også dokumentere at lærlingen har lært det som kreves for å ta fagbrevet. HR-seksjonen i Bergen kommune har utarbeidet et verktøy for lærebedrifter. Det er en opplæringsbok som deles ut til hver enkelt lærling og alle lærebedriftene som tar inn lærlinger i helsearbeiderfaget. For mer informasjon om opplæringsboken, kan du sende en e-post til Torunn Ask, torunn.ask@bergen.kommune.no

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy