NHO setter grensa for lønnsoppgjøret på 2,7 prosent
Lønnsveksten i Norge kan ikke være høyere enn hos våre handelspartnere. Det sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv i NHO.
Moment Studio
Norges konkurranseevne kan ha blitt svekket i 2017. Nå setter NHO en strek ved 2,7 prosent før lønnsoppgjøret starter i mars.
Mandag kom den første rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), som skal danne tallgrunnlaget før årets lønnsoppgjør. Rapporten viser at den anslåtte lønnsveksten til de største forhandlingsområdene i fjor var på 2,5 prosent. Med en prisvekst på omtrent 2 prosent betyr det reallønnsvekst for de aller fleste i 2017.
Så mye må lønna opp for at du skal få mer å rutte med
Også i år er prisveksten anslått å bli omtrent 2 prosent. I forkant av lønnsoppgjøret har fagbevegelsen gått høyt ut og lovet alle grupper reallønnsvekst neste år. Det betyr at lønnsoppgjøret må gi et resultat godt over 2 prosent.
Samtidig har NHO sitt magiske tall. OECD har anslått at lønnsveksten hos Norges handelspartnere i år vil være på 2,7 prosent.
– Konkurranseevnen må ivaretas, og det betyr at lønnsveksten i Norge ikke kan være høyere enn hos våre handelspartnere. Norske arbeidstakere skal ha en anstendig lønn, men samtidig er bedriftene avhengig av å selge produktene de produserer. Blir varene og tjenestene for dyre, får de ikke solgt dem og det blir færre arbeidsplasser i Norge, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Dette er lønna i over 300 yrker
Konkurranseevne
Et av stikkordene i forkant av lønnsoppgjøret er konkurranseevne. TBU anslår at den norske konkurranseevnen ble svekket med 1,6 prosent i fjor sammenlignet med våre handelspartnere i EU. Både lønnsvekst og en styrking av den norske krona får skylda.
Saken fortsetter under bildet.
Ifølge TBUs rapport ligger gjennomsnittlige norske timelønnskostnader 36 prosent høyere enn snittet blant våre handelspartnere i EU, noe som er to prosentpoeng høyere enn året før. Samtidig er det knyttet stor usikkerhet til tallene, særlig de utenlandske.
• Følg oss på Facebook
Lønnsandelen
Et annet stikkord i forkant av oppgjøret er andelen av verdiskapingen som går til lønn, lønnskostandelen. Over tid har denne andelen vært omtrent lik i Norge, men gikk noe ned i fjor. Det betyr at eierne stikker av med en større bit av kaka, og kan være et argument LO kan bruke for høyere lønnsvekst.
– Lønnskostandelen i industrien er litt under det historiske snittet. Dette er foreløpige og usikre tall, men at andelen er lav nå rett etter en lavkonjunktur er helt normalt, sa TBU-leder Ådne Cappelen da han la fram rapporten mandag morgen.
• Finansdirektørene økte mest i lønn i fjor
• LO går trolig for samordnet oppgjør
• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside
Journalist og NRK-programleder Helene Sandvig forteller at hun nesten utelukkende får positive tilbakemeldinger på programmene hun lager og at flere skoler bruker dem i undervisningssammenheng. De som er skeptiske til programmene er ofte bekymret for eksponeringen av beboerne hun møter.
Frøydis Falch Urbye
Da den helseansatte frarådet intervjuet, ble programleder Helene Sandvig opprørt
Stein Lier-Hansen
Håvard Sæbø
Denne mannen mener vi bør forhandle lønna ned: – Ingen automatikk i økt kjøpekraft
FYR OG FLAMME: Brannvesenet er blant tjenestene som er avhengige av et velfungerende nødnett for å gjøre jobben sin.
Artem Merzlenko / Colourbox
Bruker utdatert datasystem: Nå får kommunenes 110-sentraler sjokkregning
EN VIKTIG JOBB: Elise Mutch Strøm gjør en viktig jobb på sykehuset i Østfold. Lønna må opp for at flere unge skal velge yrket, mener hun.
Martin Guttormsen Slørdal
Elise (26) får som renholder ofte spørsmål om hvorfor hun ikke vil begynne på «en ordentlig utdannelse»
– Vi gjør dette fordi vi er i en situasjon med 300.000 arbeidsledige. Da er det viktig å vise solidaritet med dem, ved å ikke øke lønningene, sier Ole Erik Almlid
Leif Martin Kirknes
NHO sier nei til alle lønnstillegg i år
Ole Martin Wold