SIMEN AKER GRIMSRUD

simen.grimsrud@fagbladet.no

Jan Rønning kutter gulrøtter i et imponerende tempo. Kilovis av oransje biter ligger i en svær balje. I dag står fiskegrateng på menyen. Tonen mellom kollegaene på kjøkkenet på LHL-klinikken i Røros, et rehabiliteringssenter for hjerte- og lungesyke, er fleipete.

Det er nå 14 år siden han hoppet av turbokarrieren som hotellkokk. Det var en enkel grunn:

– Jeg fant ut at jeg ønsket å bli gammel, og da måtte jeg bytte jobb. Det er et annet tempo på et institusjonskjøkken. Her er det plass til 80 pasienter, og det går jevnt og trutt. Jeg trives godt, sier Rønning og smiler.

SJEKK FORVENTET LEVEALDER I DITT YRKE:

Sprengkjør på hotellkjøkken

På kjøkkenet på LHL-klinikken er det en mer forutsigbar arbeidshverdag enn på et hotellkjøkken.

– Vi jobber kun dagvakter og hver tredje helg. Da jeg jobbet på hotell, var det flere kveldsvakter og jobbing hver andre helg. Det var til tider sprengkjør, sier Rønning.

Han tilhører en yrkesgruppe som ifølge statistikken forventes å bli bare 76 år. Til sammenligning kan mannlige toppledere, sivilingeniører og leger forvente å leve seks og et halvt år lenger. Det går et klart skille mellom dem med høyere utdanning og dem som har fagbrev. På bunn av statistikken finner vi dem uten videregående utdanning.

• Se hvem som går lengst på jobb

Høyere utdanningen gir lenger levealder

Sosiolog Jon Ivar Elstad ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på Høgskolen i Oslo og Akershus, er en av landets fremste eksperter på sosiale forskjeller i helse. At gapet i levealder mellom dem med og uten høyere utdanning fortsatt er stort, handler både om oppvekst, utdanning, penger og hvilket miljø du befinner deg i.

– Høyere utdanning er inngangsbilletten til jobber som er mindre belastende for kroppen, mer interessante og mer fleksible. I tillegg er de bedre betalt, sier Elstad.

• Slik spiser du sunt og riktig på nattevakt

– Rike kan kjøpe private helsetjenester

Det er en dobbel urettferdighet. De som har de tyngste jobbene og tjener minst, har også dårligst helse og lever kortest. Selv om penger i seg selv ikke gir bedre helse og lenger levetid, gir det muligheter til å leve sunnere.

– Har du mye penger, har du mulighet til å kjøpe sunnere mat, benytte deg av private helsetjenester og la ungene være med på idrettsaktiviteter. Vi ser det har blitt et utstyrshysteri i mange idretter, og mange har ikke råd til å la barna være med. Å være fysisk aktiv i barndommen har mye å si for hvordan helsen din blir i voksen alder, sier sosiologen, som understreker at statistikker over forventet levealder er generelle og ikke passer på individnivå. Det kan nemlig være mange andre faktorer som spiller en rolle.

• Lav utdanning kan gi kortere liv

Mye jobb – mye trening

En som har gode odds for et langt liv, er rådmann Bernt Tennstrand i Røros kommune. Han har funnet fram skiene, et par lette staver og en diger, rød smørekoffert med utstyr for flere tusen kroner. En hvit autostrada fører inn i skogen en kilometer fra kontoret.

– Hvor ofte jeg trener? Så ofte som mulig. Helst fem–seks ganger i uka.

Den ferske rådmannen jobber sjelden mindre enn 50 timer i uka. Han sjonglerer jobb, familieliv og ski-lidenskapen. Heldigvis er også et av barna hans aktive i skisporet.

– For meg handler det om å være strukturert. Derfor har jeg alltid med meg skiutstyr. Er jeg på jobbreise, legger jeg alltid inn en times treningsøkt. Hvis jeg skal i et kommunestyremøte på kvelden, kjører jeg først opp i skogen og tar en skitur.

(Saken fortsetter under bildet)

FRISKUS: Rådmann Bernt Tennstrand trener seks ganger i uka. Skiutstyret har han alltid liggende i bilen.

Anita Arntzen

Går Birken og Marcialonga

Timene med blodslit i tussmørket legger grunnlaget for å prestere på jobben – og i konkurranser. I fjor gikk toppsjefen i Røros både Birken, Vasaloppet og Marcialonga i Italia.

– Det er blitt en klisjé at toppledere går Birken og lever sunt. Er det et statussymbol?

– For meg handler det ikke om status. Jeg drev med det lenge før det ble så populært. I skisporet er jeg bare Bernt. Det er godt å lufte hodet her, og det er mange trær som har fått noen skyllebøtter, sier han og ler.

Så opp til foreldrene

Han har alltid vært aktiv. Flink på skolen og rask i skisporet. Den ferske rådmannen i Røros kommer fra et hjem hvor han ble motivert til å satse på skole og sport. Begge foreldrene var ingeniører. Selv ble Bernt sykepleier. Etter fire år i yrket, tok han mer utdanning, blant annet en mastergrad i ledelse.

– Du ser jo hva foreldrene dine lykkes med, og for meg var det nok en klar påvirkning hjemmefra. De pushet meg aldri, men var oppmuntrende og la ting til rette. Jeg prøver å gjøre det samme med barna mine, sier Tennstrand.

Arver sosial status av foreldrene

Hvor du selv ender opp i det sosiale statushierarkiet, avhenger mye av miljøet du har vokst opp i, bekrefter sosiolog Jon Ivar Elstad.

– Har foreldrene dine yrkesfaglig utdanning, er sjansen stor for at du velger det samme. Det sosiale miljøet vi vokser opp i, er med på å bestemme hvilken livsbane vi velger, sier Elstad.

– Hvis du har vokst opp i det nedre samfunnssjiktet, vil du leve lenger hvis du tar høyere utdanning?

– Sjansen er større, men den forrykkes ikke så mye. Hva som skjer i oppveksten har stor betydning, sier Elstad.

– Ulik levealder skyldes ulikheter i samfunnet

Sosiologen heller kaldt vann i blodet på dem som tror det fins en rask løsning for å utjevne forskjellene i levealder. For det første vil effektene av tiltak, som for eksempel røykeslutt, ikke være synlig på lang tid, opp mot 30 år.

For det andre mener han det må fundamentale samfunnsendringer til for å bli kvitt forskjellene for godt. Det handler i bunn og grunn om at lønnsforskjellene og belastningene i de ulike yrkene er store.

– Så lenge det ikke gjøres noe med forskjellene i samfunnet, vil dessverre forskjellene i levealder være store. Enkelttiltak kan gi en liten effekt, men for å gjøre noe med det store gapet, må vi gjøre noe med forskjeller i lønn, belastning på jobben og frihet på jobben, konkluderer Elstad.

Folk med høyere utdanning lever lenger

Selv om avisspaltene er fulle av kostholdstips og fete overskrifter om at røyking og sukker er usunt, er det ikke alle som er like flinke til å ta til seg informasjonen, ifølge sosiolog Jon Ivar Elstad ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Utdanning er en opplæring i å tilegne seg og bruke informasjon, og vi ser at de som har høyere utdanning, har bedre helse, sier Elstad.

Han er en av de fremste ekspertene på sosiale forskjeller i helse i Norge. Gapet mellom dem med og uten høyere utdanning handler både om oppvekst, utdanning, penger og hvilket miljø du befinner deg i.

– Høyere utdanning er inngangsbilletten til jobber som er mindre belastende for kroppen, mer interessante og mer fleksible. I tillegg er de bedre betalt, sier Elstad.

God helse koster

Det er en dobbel urettferdighet. De som har de tyngste jobbene og tjener minst, har også dårligst helse og lever kortest. Selv om penger i seg selv ikke gir bedre helse og lenger levetid, gir det muligheter til å leve sunnere.

– Har du mye penger, har du mulighet til å kjøpe sunnere mat, benytte deg av private helsetjenester og la ungene være med på idrettsaktiviteter. Vi ser det har blitt et utstyrshysteri i mange idretter, og mange har ikke råd til å la barna være med. Å være fysisk aktiv i barndommen har mye å si for hvordan helsen din blir i voksen alder, sier sosiologen.

– Ulik levealder skyldes ulikheter i samfunnet

Sosiolog Jon Ivar Elstad heller kaldt vann i blodet på dem som tror det fins en rask løsning for å utjevne forskjellene i levealder. For det første vil effektene av tiltak, som for eksempel røykeslutt, ikke være synlig på lang tid, opp mot 30 år.

For det andre mener han det må fundamentale samfunnsendringer til for å bli kvitt forskjellene for godt. Det handler i bunn og grunn om at lønnsforskjellene og belastningene i de ulike yrkene er store.

– Så lenge det ikke gjøres noe med forskjellene i samfunnet, vil dessverre forskjellene i levealder være store. Enkelttiltak kan gi en liten effekt, men for å gjøre noe med det store gapet, må vi gjøre noe med forskjeller i lønn, belastning på jobben og frihet på jobben, konkluderer Elstad.