Ny undersøkelse: Over halvparten mot profitt i velferden

ENIGE: Over halvparten av de spurte var enige med Fagforbundet i at private selskaper ikke bør få ta ut profitt av offentlige tjenester.

ENIGE: Over halvparten av de spurte var enige med Fagforbundet i at private selskaper ikke bør få ta ut profitt av offentlige tjenester.

ANB

I en ny undersøkelse utført av Sentio for Fagforbundet, er over halvparten enige i at private ikke bør få ta ut profitt fra offentlige velferdstjenester.

2019071814300020190718144722

tori@lomedia.no

Undersøkelsen ble tatt blant et representativt utvalg av Norges befolkning den nest siste uka i juni. Respondentene ble spurt om de var enige eller uenige i følgende påstand fra Fagforbundet:

«Private selskaper bør ikke få ta ut profitt fra drift av offentlige velferdstjenester som sykehjem, barnehage og skole».

Det var 37 prosent helt enige i, 21 prosent litt enige, 16 prosent var litt uenige, mens 21 prosent var helt uenige. De resterende seks prosent svarte «vet ikke».

– Jeg er glad for at folk flest er enige med oss i at det er en uting at kommersielle selskaper tar ut store fortjenester fra norsk velferd, skriver Fagforbundet-leder Mette Nord i en e-post til FriFagbevegelse.

Dette mener partiene om kommersiell velferd

Nordlendinger mest profittvennlige

Ikke overraskende er motstanden mot profitt i velferden størst blant Ap, SV og Rødts velgere. Også i Senterpartiet er motstanden mot privat profitt noe høyere enn gjennomsnittet, men dette resultatet er ikke statistisk signifikant.

Blant Høyre-velgerne er det derimot klart flertall for at private selskaper skal kunne ta ut profitt når de driver velferdstjenester på vegne av det offentlige. Likevel er det 43 prosent av Høyre-velgerne som var helt eller litt enige med Fagforbundets påstand.

Noe mer overraskende er det at folk i Nord-Norge er mest uenige med Fagforbundet. Her var det flere som var for at private selskaper skal kunne ta ut profitt, enn de som var mot.

– Regjeringens forslag gir økte forskjeller og mindre velferd

Vil at kommunene skal drive selv

Fagforbundet har gjort private selskaper innen velferden til en viktig valgkampsak foran kommunevalget i høst.

– I årets valgkamp er en av de tydeligste konfliktene nettopp privatisering og profitt i velferden. For Fagforbundet er det viktig at vi får ordførere og lokalpolitikere som vil at kommunene skal drive velferdstjenestene selv, skriver Nord.

(Saken fortsetter under bildet)

Mette Nord, leder i Fagforbundet.

Mette Nord, leder i Fagforbundet.

Jan Lillehamre

Hun mener at dette er til det beste både for skattebetalerne, brukerne og de ansatte.

– Privatisering av velferdstjenestene fører jevnt over til dårligere vilkår for de ansatte, i form av lavere lønn, svekkede arbeidsvilkår eller dårligere pensjon, skriver Nord.

NHO: – Fagforbundet bidrar til en negativ holdning

Administrerende direktør Anne-Cecilie Kaltenborn i NHO Service og handel mener at spørsmålet Fagforbundet har stilt til respondentene, er ledende.

– Ordet «profitt» er et negativt ladet ord. En profitør er ifølge Store Norske leksikon en som skaffer seg uberettiget profitt. Det er dermed ikke så overraskende at mange svarer negativt slik Fagforbundet spør, og de bidrar også til en negativ holdning, skriver hun i en e-post til FriFagbevegelse.

Velferdsmiks er bare en ny formulering. Same shit, new wrapping

Kaltenborn viser til flere målinger som viser at flertallet i befolkningen er positive til at private bedrifter leverer offentlige tjenester, og etterlyser at Fagforbundet heller fokuserer på kvaliteten i tjenestene som leveres.

– Vi har løst de store oppgavene i Norge ved en offentlig-privat velferdsmiks, enten det var utbygging av olje på 60- og 70-tallet, å sikre full barnehagedekning tidlig på 2000-tallet eller å løse en rekordstor tilstrømning av flyktninger i 2015, skriver Kaltenborn.

Hun mener heller ikke at det er noe stort problem med overdreven profitt i slike bedrifter.

– Folk tenker ofte ikke over at alle virksomheter trenger et overskudd for å eksistere og at dette brukes til å utvikle og forbedre velferdsgoder. Vi har faktisk målt hva bedriftene tjener, og innen sykehjem og hjemmebasert omsorg er det 2% driftsmargin, altså svært lavt, skriver hun.

Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og handel.

</richtext>

Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og handel. </richtext>

Jon Amundsen/NHO Service og Handel

MEST LEST:

Pixabay

Har du en god historie på lager? Da kan du vinne 50.000 kroner i denne skrivekonkurransen

TØFT: Valget om å si fra seg omsorgsretten var utrolig tøft, forteller Lillan, men det var også nødvendig for at hun og eks-samboeren skulle få løst en vanskelig situasjon som plutselig oppstod da hun fikk avslag på sosialhjelp.

TØFT: Valget om å si fra seg omsorgsretten var utrolig tøft, forteller Lillan, men det var også nødvendig for at hun og eks-samboeren skulle få løst en vanskelig situasjon som plutselig oppstod da hun fikk avslag på sosialhjelp.

Eirik Dahl Viggen/Privat

Lillan ga fra seg barna for å få sosialhjelp: – Det er helt forferdelig

LØNNSVINNER: Hadde ikke miljøterapeut Siri Therese Nummedal fått en solid lønnsøkning, ville hun tenkt på å bytte jobb etter hvert.

LØNNSVINNER: Hadde ikke miljøterapeut Siri Therese Nummedal fått en solid lønnsøkning, ville hun tenkt på å bytte jobb etter hvert.

Helge Skodvin

Miljøterapeut Siri ble lønnsvinner blant de kommuneansatte. Se lista over hvem som fikk mest i fjor

Går du eller står du mye på jobb? Da er det viktig å velge riktig fottøy. Bedriftsfysioterapeut Helene Nilssen ved HMS-senteret Øvre Romerike gir deg tipsene.

Går du eller står du mye på jobb? Da er det viktig å velge riktig fottøy. Bedriftsfysioterapeut Helene Nilssen ved HMS-senteret Øvre Romerike gir deg tipsene.

Bjørn A. Grimstad

Hvilke sko bør jeg bruke på jobben? Sju spørsmål og svar

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy