Eva Ler Nilsen og Berit Baumberger

redaksjonen@fagbladet.no

I årevis har LO-familien diskutert dette: Hvordan bør man avgjøre hvem som skal få ekstra kroner å rutte med fordi de har lav lønn? De siste 17 årene har man i hvert mellomoppgjør og i alle samordnede oppgjør benyttet en modell som tar utgangspunkt i snittlønna innenfor hver overenskomst.

Kritikken mot denne modellen har økt i styrke de siste årene, blant annet fordi mange faller utenfor når det er grupper med høyere lønn som trekker opp snittet.

LES BAKGRUNN: Viktoria (31), Vidar (60) og Tina (42) er alle lavtlønte, men ingen av dem får lavlønnstillegg

{f1} 

Mange ramler utenfor

– «Lavlønn», «lavt lønnet», «en med lav lønn». Dette er betegnelser som gir skamfølelse, våkne netter, begynte Ingunn R. Jacobsen da hun holdt sitt innlegg under LOs representantskapsmøte.

Det er her kravene i årets lønnsoppgjør vedtas. Hvordan man kan sikre medlemmer med lav lønn et ekstra tillegg, ble tatt opp av mange i debatten.

– Problemet med dagens modell er at det treffer feil. De som er på overenskomster under 90 prosent av industriarbeiderlønn får lavlønnstillegget, men det får også de høytlønte som går på samme overenskomst. Mens lavtlønte på overenskomster over 90 prosent ikke får, sa Jacobsen, som sitter i ledelsen i Fagforbundet.

Hun og Fagforbundet krever en modell hvor det er det enkelte medlems lønnsnivå som skal legges til grunn.

– LO kan ikke la de lavtlønte stå igjen på perrongen, slik det har skjedd gang på gang. De må med, det er solidaritet i praksis, sa hun.

LES OGSÅ: Mange får ikke lavlønnstillegg. LO og NHO oppretter nytt utvalg

KRITISK: - Du skal ikke måtte selge arbeidskrafta til alle tider og til helseskadelige arbeidstider for ikke å være lavlønna, sa Klaus Lintho.

Martin Guttormsen Slørdal

Stor støtte

Også Klaus Lintho fra LO i Østfold tok ordet:

– Jeg er lavtlønna, men får ikke lavlønnstillegg, sa han.

– Grunnlønna er så lav at jeg må selge arbeidskrafta mi i helger og netter, på 17. mai, julaften og ja 1. mai i tillegg for å ha ei lønn å leve av. Det er mange som meg, sa Lintho, som jobber i kriminalomsorgen.

Han pekte på det Jacobsen i Fagforbundet sier om en modell basert på individnivå:

– Nå snakker vi! Spennet i overenskomstene er så stort, at dagens modell ikke treffer. Folk som er lavlønnet får ikke lavlønn.  

Frisørene får ikke tillegg

Ingunn R. Jacobsen utdyper overfor Fagbladet:

– Nå har vi jobbet med dette i så mange år, og vi krever ord om til handling. Den rapporten som kom for noen år siden, er lagt i en skuff. Vi vil ha den opp av skuffen, sier hun.

Jacobsen er bekymret for mange medlemsgrupper som ikke få lavlønnstillegg, og hun trekker fram frisørene som ett eksempel:

– Tall fra i fjor viser at frisører med ti års ansiennitet kun har drøyt 77 prosent av industriarbeiderlønn som grunnlønn. Mange, men ikke alle, har provisjon i tillegg. Det er dette som trekker gjennomsnittslønna opp. Men det er et stort lønnsgap her, og alle som ligger under får ikke et berettiget tillegg, sier hun. 

Tall fra Teknisk beregningsutvalg fra 2023 viser nemlig at frisørene i gjennomsnitt har en årslønn på 516.847 kroner. Det er 94,9 prosent av industriarbeiderlønna på 544.713 kroner. Dermed ligger de samlet over den grense som er satt for å utløse tillegg.

LES OGSÅ: Raser mot LO-ledelsen: – Jeg blir kvalm når jeg hører Peggy skryte av at lavtlønna prioriteres

STILTE SPØRSMÅL: - Vi er da ikke en organisasjon som gir opp selv om det ser vanskelig ut? spurte Leistad.

Leif Martin Kirknes

Krever ny og bedre modell

Tarjei Leistad, leder av Fagforbundet i Trøndelag, var den som først tok opp problemstillingen på LO-møtet tirsdag:

– Vi lyktes på mange måter i lønnsoppgjøret i 2023, men kampen for ulikelønn er ikke over. Mange fikk nemlig ikke ta del i den suksessen fra i fjor. I år må vi derfor sikre et løft for alle de lavtlønte medlemmene i LO. Vi må også sikre en modell for lavlønnstillegg som er mer treffsikker enn dagens, sa Leistad, som også manet til handling.

En utredning fra 2021 konkluderer med to alternativer til dagens modell: på bedriftsnivå eller individnivå.

– Nå må vi fortsette det arbeidet vi startet på, sa Leistad.

Runa Busch fra Industri Energi/FLT tok også ordet:

– Lavlønnstillegget er ikke rettferdig, det treffer ikke alle som trenger det, sa hun.

Markus Hansen i EL og IT Forbundet viste til saker om lavlønnstillegg i Fagbladet:

– Vi må få fortgang i dette. Det er så mange som er på overenskomster over 90 prosent av industriarbeiderlønn, som skulle hatt lavlønnstillegg, men som ramler utenfor.

Leif Martin Kirknes

Vanskelig å favne alle

LO-leder Peggy Hessen Følsvik berørte temaet i oppsummeringa etter debatten. Også hun viste til det utvalget som konkluderte i 2021 – som hun selv ledet.

– Vi hadde da en grundig gjennomgang av alt som finnes av modeller, og målet var å forsøke å finne én modell som kunne fange opp alle. Det vi så da, var hvor mange tariffavtaler som finnes med ulike satser, garantiordninger og andre ordninger for lønnsdannelse, og som vi må ta hensyn til i dette arbeidet. Så det sier seg selv at det å finne én modell som tar hensyn til alle, er nærmest umulig, sa Følsvik.

Hun la vekt på at man trenger god lønnsstatistikk for å gå over på andre modeller.

– Vi må vite hva vi gjør, sa hun.

– Og, så må jeg legge til, med fare for å virke arrogant og belærende: I år er det et forbundsvist oppgjør, og da bruker vi ikke slike modeller. Nå skal forbundene forhandle sine egne overenskomster med ulike lønnsmodeller. Da kan hvert enkelt forbund vektlegge akkurat det de mener er viktigst, sa Følsvik.

Hun viser her til at lavlønnstillegg er noe som gis i samordna oppgjør og i mellomoppgjør – ikke i forbundsvise oppgjør, slik årets lønnsoppgjør blir.

Nytt utvalg

Etter mellomoppgjøret i fjor ble LO og NHO enige om å se videre på lavlønnsmodeller opp mot oppgjøret i 2025.

Frifagbevegelse.no skriver tirsdag at det allerede har vært forberedende møter mellom LO og NHO, og partene har bestemt seg for å sette ned et utvalg som skal se på alternativer til dagens lavlønnsmodell.

Utvalget vil bestå av representanter fra forbundene i LO og bransjeforeningene i NHO. De vil trolig begynne arbeidet etter årets lønnsoppgjør, skriver FriFagbevegelse.

LES DEBATTINNLEGGENE:

• Synnøve Bakken: Arrogant nestleder i LO

• Steinar Krogstad: Det viktigste er organisasjonsgraden

• Tina Paulsen Stenkløv: Det viktigste er mer treffsikre modeller, Steinar