Tina Paulsen Stenkløv

Utdannet frisør og frikjøpt som leder i Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet Trøndelag

Viser til innlegget til Steinar Krogstad om lavlønnsmodeller.

Vi er enige om at lavlønnsmodellene ikke er treffsikre nok, og da er det avgjørende å se mer på andre modeller. Organisasjonsgraden er viktig, og noe fagforeningene jobber for hver eneste dag, men jeg mener du sporer av debatten når du drar inn dette.

Høyere organisasjonsgrad løser mye, men det løser ikke problemet med lavlønnsmodellen som brukes i dag.

• LES BAKGRUNN: Viktoria (31), Vidar (60) og Tina (42) er alle lavlønte, men ingen av dem får lavlønnstillegg

Nå må vi holde oss til den faktiske saken. Problemet og spørsmålet er hvorfor LO aksepterer en lavlønnsmodell de vet ikke treffer alle lavtlønte.

Det blir brukt en lavlønnsmodell som kun gir lavlønnstillegg til lavlønte som jobber på overenskomster med et gjennomsnitt under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Samtidig får høytlønnede som havner på samme overenskomst også lavlønnstillegget, mens de lavtlønte som jobber på overenskomster over 90 prosent, ikke får lavlønnstillegget.

Hvor er logikken?

LO-ledelsen svarer årlig at de i forhandlingene med motparten møter på stor motstand når slike spørsmål løftes. I snart 18 år har fagforeninga mi hørt dette svaret når denne problematikken har blitt tatt opp.

Men når LO, år etter år, ser at eierne stikker av med mer av verdiskapningen, og at mindre blir igjen i lønningsposen til de ansatte, så vil jeg altså minne om streikemakta vi så fint brukte i fjor.

Er ikke hele poenget med å være medlem i LO nettopp tariffmakt og at vi i fellesskap tar kampen for de som har minst? Er det noe vi kan gi motparten, så er det motstand.

Du skriver at LO ikke har funnet en modell som løser alle problemer, men dere har jo funnet modeller som er mer treffsikre, og det må vel være det viktigste?

Jeg viser da til rapporten om lavlønnsmodeller som LO kom med i 2021. I den fremheves det spesielt to modeller: Én hvor man ser på tillegg gitt etter gjennomsnittet i bedriften, og én hvor det blir gitt lavlønnstillegg på individnivå.

Dere skriver selv at individnivå har størst treffsikkerhet av disse to, og her er jeg veldig enig. Så vil det alltid være slik at det kommer noen utfordringer når man prøver noe nytt.

Som for eksempel det som står i rapporten – at en modell på individnivå vil gripe inn i eksisterende lønnssystemer i bedriftene ved at noen ansatte i bedriften kan gis lavlønnstillegg og andre ikke.

Men om en lavlønnsmodell gjør at man endrer lønnsrelasjonene i bedriftens lønnssystemer, så er vel det hele poenget og må kanskje til innimellom for at de med minst, får mest. Det vil bli mer omstendelig på individnivå, men det vil bli mest rettferdig, for alle som ikke får lavlønnstillegget i dag.

Vi ser i Fagbladet 25. januar at flere forbund ser problemet med dagens lavlønnsmodell, og samtlige ønsker noe mer treffsikkert for sine medlemmer.

Som fellesskap må LO tørre å prøve seg frem når man ser at noe ikke fungerer. Nå er det bare å håpe på at det blir løftet opp i inntektspolitisk utvalg, og at LO ikke lar arbeidsgiversiden diktere hvilke lavlønnsmodeller som skal brukes i fremtida.

Jeg ønsker dere lykke til med et viktig arbeid!

LES FLERE INNLEGG:

• Synnøve Bakken: Arrogant nestleder i LO

• Steinar Krogstad: Det viktigste er organisasjonsgraden