Per Flakstad/Fagbladet

I løpet av halvannet år er renholdet i Askim kraftig omorganisert. Det er spart inn 2,4 millioner kroner på årsbasis, og deler av disse pengene er brukt til videreutdanning av renholderne. Samtidig er sykefraværet gått ned med ca fem prosent.

Virksomhetsleder Gry Rydén er godt fornøyd med den faglige utviklingen, og hun er glad for at renholdet ikke ble konkurranseutsatt i vår. Etter hennes mening kunne det ha stanset den positive trenden for renholdet i kommunen.

Innemiljøstandarden

Renholderne i Askim har begynt å standardisere arbeidet i kommunen, og det gir resultater. De har valgt å bruke Innemiljøstandarden til MSO, og har så smått kommet i gang med å organisere arbeidet i tråd med standarden.

Både Gry Rydén og fagkoordinator Jette Livgård mener dette arbeidet var et viktig bidrag for å hindre at politikerne konkurranseutsatte driften av Internservice, virksomheten der renholdet er plassert.

– Når rammene er trange, spiller totaløkonomien i virksomheten en stor rolle, og det er nettopp den som etter vår mening blir bedre ved å innføre Innemiljøstandarden til MSO, sier de.

Servicemedarbeidere

– Vi bruker standarden som et verktøy for samarbeid mellom renholderne og brukerne. Våre ansatte er miljø- og servicemedarbeidere like mye som de gjør rent. I tillegg har de arbeidsoppgaver innenfor kantine, budtjeneste, vaskeri, og noe vaktmestertjeneste. Dette gir stor bredde og mange variasjonsmuligheter i arbeidet, forteller Rydén og Livgård.

– Verdiforankringen skal ligge i brukernes helse og trivsel. Derfor baserer standarden seg på faktisk renhold, og ikke visuelt renhold, slik den offisielt godkjente standarden Insta800 gjør.

– Brukerne våre har både rettigheter og plikter. Renholdere skal være med å legge til rette for at brukerne selv tar ansvar for innemiljøet. Det er mye f. eks. skolelever kan bidra med, bare vi legger forholdene til rette og forteller dem hva de skal gjøre og hvorfor, fortsetter de.

Smil på tavla

På skolene rundt om i Askim ligger det derfor rene kluter i klasserommene, slik at elevene selv kan tørke opp etter seg hvis de er uheldige og søler. En selvfølge, kanskje; men at kluten ligger der godt synlig og lett tilgjengelig er faktisk en forutsetning for at det blir gjort.

I mange av klasserommene er det også mopper. Dessuten er det renholdernes oppgave å snakke om jobben sin i klassene, de forteller hvordan elevene kan bidra til et bedre innemiljø ved å holde det ryddig i klasserommet og ta av seg skoene før de går inn i de skofrie sonene. Renholderne viser også i praksis hvordan elevene kan hjelpe seg selv.

– Dette er sunne holdninger som skoleelevene forhåpentligvis også tar med seg fra skolen og ut i samfunnet, mener Rydén og Livgård.

– Det er faktisk blitt litt konkurranse mellom klassene, smiler Marica Horvat, Emma Dahl, Remia Høydahl og Aurora Willumstad som arbeider ved Askimbyen skole. – Hvis klasserommene ser fine ut, tegner vi store smileansikter på tavla. Vi har fått tilbakemeldinger på at dette er det første elevene ser etter når de kommer inn om morgenen.

Reduserer vikarutgifter

Aurora tilhører ressursteamet i området, og arbeider ikke med daglig renhold ved skolen. Hun er blant annet ansvarlig for boning og vedlikehold av gulvet, og for å fjerne støv i høyden. Samtidig kan hun steppe inn hvis noen med ansvar for daglig renhold er syke, eller må ha fri av andre grunner.

– Det ligger i innemiljøstandarden at renholderne deles inn i ressursteam som tar seg av hovedrengjøring og andre større planlagte ting, og en gruppe som har det daglige renholdet, sier Gry Rydén og Jette Livgård.

– I Askim er renholdet delt inn i fem regioner. Renholderne organiserer seg selv innenfor hver region, og i de fleste regionene er det etablert et ressursteam. Etter hvert håper vi å kunne rendyrke organiseringen enda mer, slik at vi har ett ressursteam for hele kommunen.

– Organiseringen med daglig renhold og ressursteam også svært fleksibelt i forhold til fravær. Renholdere fra ressursteamet kan steppe inn der det dukker opp et behov, og på denne måten har vi redusert vikarbruken, og dermed også vikarutgiftene, fortsetter de.

Konkurrere på flere standarder

Hvis renholdet i Askim hadde blitt konkurranseutsatt i vår, ville renholdsledelsen i kommunen blitt tvunget til å bruke Insta800, den andre utbredte standarden innen offentlig renhold. Det er den eneste godkjente standarden i Norden, og derfor er det bare den som kan brukes når private renholdsfirmaer og offentlige renholdere skal konkurrere.

– Vi synes det er trist at en kommune ikke selv kan velge hvilken standard den ønsker å bestille renhold ut fra. Etter vår mening må det bli mulig å konkurrere ut fra alle utbredte standarder, mener Gry Rydén og Jette Livgård.

De mener dette er et viktig tema å få belyst, selv om de samtidig er klar over at deres eget forbund har vært med på å utvikle Insta800 og støtter denne standarden.

To utbredte standarder

Innen offentlig renhold finnes i dag to utbredte standarder. Den ene er Insta800 som representanter fra Fagforbundet har vært med på å utvikle. Dette er en internordisk standard, og det er den eneste som er offentlig godkjent. Den kan brukes i alle sammenhenger, men hvis renholdet blir konkurranseutsatt SKAL Insta800 brukes.

Fagforbundet har innledet et samarbeid med firmaet Renholdsøkonomi AS som har utviklet et databasert planleggingsverktøy som kan brukes sammen med Insta800. Representanter fra forbundet reiser rundt og driver opplæring.

Innemiljøstandarden er utviklet av det private firmaet Jobo Personalutvikling i samarbeid med Miljøservicelederes Organisasjon. Standarden innebærer en faglig utvikling og oppgradering av renholdernes kunnskaper, men gir ingen formell kompetanse i form av fagbrev e.l. Jobo Personalutvikling reiser rundt og holder seminarer og kurs som kommunene kjøper.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST