Even Tømte/Fagbladet

- Dette er en historisk dag. Hele verden ser på, ikke bare USA.

Asa har ikke kommet seg til Washington DC, men har tatt turen fra Brooklyn til Times Square for å se Barack Obama bli tatt i ed som de forente staters 44. president. Hotellrommene i Washington er sprengt. Ifølge ABC strømmet to millioner mennesker til hovedstaden for å overvære innsettingsseremonien denne morgenen. Men også i New York er stemningen høy. To av tre velgere i New York stemte på Obama og Joe Biden. Den siste tredjedelen gjør ikke mye av seg i dag.

- De to store sakene Obama må løse er krigene og økonomien. Nå har vi sjansen til å få til forandring. Obama har noe store utfordringer foran seg. Men han har det som trengs, mener Asa. Obama kikker ned på oss fra en gigantisk skjerm. Mengden jubler, vifter med flagg og kameraer. I det den snart avgåtte George W. Bush dukker opp på skjermen blir han møtt med en unison pipekonsert. Farvel og lykke på reisen. Så kommer visepresident Dick Cheney i rullestol, og buingen tiltar i styrke.

- Skyt ham, roper noen.

Så er Obama tilbake. Han er smilende og selvsikker, men snubler i ordene idet han skal sverge eden: Jeg gir mitt høytidelige løfte at jeg trofast vil utføre mine plikter som de Forente Staters president, og at jeg etter beste evne vil bevare, beskytte og forsvare de Forente Staters grunnlov. Måtte Gud hjelpe meg.

Så har det skjedd. USA har fått en ny president. Folket på Times Square jubler og flagger. O-ba-ma, O-ba-ma, O-ba-ma!

En bønn for Obama

Benkeradene i Emanuel African Methodist Episcopal Church har mange ledige plasser, men kirken er langt fra tom. Stemmen til pastoren fyller rommet, et tordenskrall som løfter menigheten opp fra sine sitteplasser og slynger dem ut i trampeklapp og halllujarop. - Herregud, utrbryter kvinnen på benken bak meg. Pastoren snakker om politikk og religion om hverandre.

- Sett ikke deres lit til mennesket, men til Gud. Ikke til senatorene, ikke til Obama, men til Gud, formaner han. Man må ikke blande årsak og virkning. Obama gir oss håp i disse dager, men det er Herren vi må stole på. Svaret fra menigheten kommer spontant.

- Herren være lovet!

Obama er valgt til president. Torsdag styrtet et US Airways-fly i Hudson River, men alle kom seg ut i live. Obamas valgseier, flykatastrofen som ikke hendte, er en beskjed fra Herren: stol på meg. Vi må stole på Gud, og på egenskapene han har utstyrt oss med. Prise Herren. Vi ber for Obama, for USA, og for verden, for folket i Gaza, Irak og Afghanistan. På veien ut synger kirkegjengerne We shall overcome, protestsangen som ble udødeliggjort av 60-tallets borgerrettsbevegelse.

Emanuel AME Church huser en menighet blant mange i Harlem, en lite iøyenfallende bygning i en anonym gate. Hvor mange andre menigheter har bedt for Obama? Forventningene til den nye presidenten er synlige overalt: t-skjorter, plakater, suvenirer i turistbutikkene. Toys 'R' Us selger barnebøker om Barack Obama, som minner om Jesus-bøkene unger får på søndagsskolen. En plakat i utstillingsvinduet på en klesbutikk trekker linjen fra Obama til borgerrettsbevegelsens helter, Rosa Parks og Martin Luther King: «Rosa sat so Martin could walk. Martin walked so Obama could run. Obama ran so our children can fly».

Illusjonenes makt

Jeg forlater kirken ladet med glede og håp. Den kyniske kritikeren i meg har for øyeblikket trukket seg tilbake. Tilbake blar jeg gjennom avisene: to kriger, kriserammet økonomi, den høyeste arbeidsløsheten på femten år, klimatiltak som trues av finanskrisa, høye forventninger til løftene om helse, utdanning.og skattekutt. Obamas planer om å trappe opp krigen i Afghanistan og kanskje sende soldater inn i Pakistan.

- Dette minner om entusiasmen da Lula ble valgt i president i landet mitt. Nå mener mange at han ikke har levd opp til forventningene, sier den brasilianske resepsjonisten på ungdomsherberget der jeg bor. Den slovenske filosofen Slavoj Zizek skriver at kynikerne tar feil om Obama: «Kynikeren forteller deg, med dempet og hemmelighetsfull røst : 'Men forstår du ikke at det i virkeligheten bare handler om penger/makt/sex, at alle høyverdige prinsipper og verdier bare er tomme fraser som ikke betyr noenting? Det kynikerne ikke ser er deres egen naivitet, den kyniske visdommens naivitet som ignorerer illusjonenes makt», argumenterer han.

En meningsmåling gjengitt i International Herald Tribune antyder at velgerne er innstilt på å gi Obama tid: de fleste mener valgløftene om å forbedre økonomien, bedre dekningen av helsetjenester og avslutte krigen i Irak kan ta to år eller mer å innfri. Men selv om illusjonene har båret Obama inn i Det hvite hus, virker det vanskelig å komme utenom at etter alt håp, all retorikk, alle bønner og løfter, kommer nok mange til å bli skuffet. Det blir opp til presidenten å vise om ilusjoner kan gjøres til virkelighet.