Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Sikkerheten til passasjerene og bussens medtrafikanter er imidlertid godt ivaretatt. I den nylig avsluttede anbudskonkurransen til Ruter, det fylkeskommunale kollektivselskapet i Oslo og Akershus, kalt «Romeriksanbudet 2019» er det krav om både bilbelter, dørbremser, blindsonevarsling, alkolås, ryggekamera, overvåkingskamera, utvendig belysning av dørområder, førstehjelpsutstyr og automatisk brannslukking.

• Bussjåførene i Østfold har fått nok av bussran. Nå setter de igjen pengeveska og aksjonerer

Sjåførene blir glemt

Anbudspapirene sier at «Oppdragsgiver har stort fokus på sikkerhet», men i kravene som stilles, er det ingen punkter om sikkerheten til dem som har jobben som på bussen, sjåførene.

Slik er det i stort sett alle de anbudene Magasinet for fagorganiserte har fått tilgang til fra hele landet.

– Det står mer om hvilke farger bussen skal ha innvendig enn sjåførenes arbeidsforhold og sikkerhet, sier Per Ole Melgård, leder for bransjerådet for buss i Fellesforbundet.

Det eneste anbudet Magasinet har sett som har inneholdt punkter om sjåførsikkerhet er fra Opplands-Trafikk. I anbudet er det spesifisert at det skal være alarmknapp opp mot sentral, det skal være skillevegg bak førerplassen, føreren skal ha trepunkts sikkerhetsbelte og sjåføren skal ha tilgang på låsbart skap. Så heller ikke i Oppland har man tenkt på sikkerheten for sjåføren ved kollisjoner. Til tross for at kollisjoner skjer.

• Oslo satser, men sporveiarbeiderne er bekymret for hvordan kollektivpengene blir brukt

Dødsulykke i 34 km/t

Nylig kolliderte en rutebuss på Nesodden med en en av de minste elbilene på markedet, Volkswagen E-Up. Det hjørnet av fronten der elbilen traff, ble smadret. Det til tross for at bussen skal ha stått nesten stille. Til alt hell skjedde det ikke på den siden sjåføren sitter. Så heldige var ikke de to bussjåførene som kolliderte på Nafstad i Ullensaker kommune sør for Gardermoen i november 2017.

Statens Havarikommisjon for Transport sier i sin rapport at de to bussene hver hadde en fart på 33-34 kilometer i timen, da en av dem skled over i motsatt kjørefelt. Bussene traff hverandre med førerplass mot førerplass. «Fronten på begge bussene trengte omlag en meter inn i hverandre. Føreren av den østgående bussen omkom umiddelbart, og føreren av den vestgående bussen ble kritisk skadet i ulykken», står det i sammendraget i rapporten.

Saken fortsetter under bildet

Denne illustrasjonen fra rapporten fra Statens Havarikommisjon for Transport viser hvor langt inn i hverandre bussene trengte under kollisjonen i 2017.

Statens Havarikommisjon for Transport

Rapporten beskriver skadene slik: «Han fikk brudd i hodeskallen, skader i milt og tarmer, samt omfattende brudd- og knusningsskader i nedre del av kroppen. Venstre ben måtte amputeres over kneet».

Om skadene i den andre bussen står det: «A-stolpen ble trengt rett inn mot førerplass og denne presset alt på førerplass bakover til og med første passasjerseterad. Som følge av inntrengningen var det ikke overlevelsesrom etter dette».

Disse skadene kom altså av å kollidere i 33-34 kilometer i timen i to relativt nye busser.

Saken fortsetter under bildet

Slik så bussene som kolliderte i 2017 ut under skallet. Den røde ringen merker alt som beskytter ved en eventuell frontkollisjon.

Statens Havarikommisjon for Transport/Volvo Buss

Begge bussene, akkurat som bussen som kolliderte på Nesodden i høst, var innenfor forskriftskravene til sikkerhet både nasjonalt og internasjonalt, men rapporten konkluderer med at sikkerheten likevel ikke er god.

«Undersøkelsen har vist at kravene til kollisjonssikkerhet i slike typer busser er lave i forhold til andre kjøretøygrupper".

Les hele rapporten på Statens Havarikommisjon for Transport sine nettsider [ekstern lenke]

Stiller ikke krav

Både rapporten og den nevnte anbudsutlysningen peker på at operatøren, det vil si den som legger inn anbud, gjerne kan komme med øvrige sikkerhetstiltak utover det som er beskrevet anbudsdokumentet. Det mener Melgård er som å tro på julenissen.

• Er det rimelig at pensjonerte bussjåførar må skatte av frikortet? Ja, meiner Siv Jensen

– Vi vet at det finnes bussprodusenter som leverer sikkerhetssystemer for sjåfører der en egen «binge» gir sjåføren den sikkerheten som trengs, men siden anbudene ikke sier noe om dette, blir det droppet. Man ofrer sikkerheten til sjåførene for å vinne anbudet, understreker han.

Ifølge Melgård er det kun to ting som kan gi sjåførene den sikkerheten de burde ha krav på.

– Det ene er at de som lager anbudspapirene må ta dette med i anbudene. Det andre er at det kommer krav til sjåførsikkerhet på europeisk nivå. Dessverre stiller ikke Ruter eller andre krav om sjåførsikkerhet, og vi har ikke kommet langt nok i arbeidet opp mot europeiske transportmyndigheter, sier han.

Eneste på agendaen

Melgård forteller at han sammen med Peter Hansen, tidligere forbundssekretær i Transportarbeiderforbundet (som siden juni har vært en del av Fellesforbundet) sitter i et utvalg som sammen med NHO Transport og Yrkestrafikkforbundet jobber med sjåførenes sikkerhet.

– Vi har hatt en del møter med Statens Havarikommisjon for Transport og Trygg Trafikk, og i begynnelsen av november skal skal hele bransjerådet for buss til Stockholm for å møte andre nordiske sjåførorganisasjoner. Da skal vi også i møte med Volvo, der sjåførsikkerhet blir tema. Vi forsøker også å løfte sjåførsikkerheten inn på europeisk nivå gjennom Den Europeiske Transportarbeiderføderasjonen, ETF. Det er det neste som står på agendaen, sier han.

Saken fortsetter under bildet

Ingen bedring

Han påpeker at kritikken ikke går på at all sikkerhet i busser er blitt neglisjert.

– Det har vært mye fokus på velteulykker med buss, siden det vil gi store skader på passasjerer om taket klapper sammen. Den bussen som gikk rundt to ganger på Grorud i Oslo, holdt taket på. Hadde alle passasjerene brukt sikkerhetsbelter, ville det gått langt bedre. Samtidig ville den samme bussen ikke klart en frontkollisjon. For 15 år siden hadde vi høyere busser som gjorde at man ved en frontkollisjon ville fått smellen under sjåføren som da satt høyere i bussen. Med de nye bussene med lavt gulv ville man fått bilen inn gjennom frontruta, sier han.

Kollisjonen mellom elbilen og den nesten nye bussen på Nesodden viser hvor skjør konstruksjonen er.

– Bussen har ikke deformasjonssoner og er totalt ødelagt, mens kupeen på elbilen nesten var inntakt. At en så liten bil kan lage så stor skade på en buss, skremmer meg, sier Melgård.

Den kollisjonen mener han vitner om at sikkerheten for sjåførene ikke er blitt bedre etter dødsulykken i Ullensaker for to år siden. Fremdeles er det ikke airbag i bussen, og dashbordet er fremdeles i hardplast og sitter helt fast.

– Ved en kollisjon vil dashbordet knuse alt som er mykere. Slik som en bussjåfør. Heldigvis skjedde ikke det denne gangen, sier Per Ole Melgård.

Tilrådinger fra Havarikommisjonen

Statens Havarikommisjon for Transport har i sin rapport etter dødsulykken på Øvre Romerike i 2017 kommet med fem tilrådinger til tiltak for å bedre sjåførenes sikkerhet ved kollisjon:

• Statens havarikommisjon for transport tilrår at Ruter gjennomgår de trafikksikkerhetsmessige konsekvensene av de kravene som stilles i kontraktene med bussoperatører.

• Statens havarikommisjon for transport tilrår at Statens vegvesen i samarbeid med finske trafikkmyndigheter og andre nordiske land på nytt fremmer et forslag til World Forum for Harmonization of Vehicle Regulations (UNECE-GRSG, WP.29) om forbedrede krav til kollisjonssikkerhet for fører i busser.

• Statens havarikommisjon for transport tilrår Statens vegvesen å vurdere bruk av nasjonale forskrifter som grunnlag for å heve kollisjonssikkerheten i buss i løyvepliktig transport i Norge.

• Statens havarikommisjon for transport tilrår Volvo som fabrikant å forbedre kollisjonssikkerheten for førere på alle sine busstyper.

• Statens havarikommisjon for transport tilrår at Akershus fylkeskommune og Ruter setter krav til kollisjonssikkerhet for førere som et kriterium ved anbud på nye kollektivtransportruter.

Tar rapporten på alvor

Til Magasinet for fagorganiserte sier Ruter at alle bussene som kjører for selskapeter utstyrt og godkjent i henhold til norsk og internasjonalt regelverk, men at man er i gang med tiltak for å sikre sjåførene bedre.

– Allerede før havarikommisjonens rapport forelå startet vi arbeidet med å se hvordan vi kan sikre førerne bedre. Vi tar også tilrådingene i rapporten til etterretning, og vi har jobbet aktivt med sikkerhetstilrådningene fra Statens Havarikommisjon for transport siden rapporten forelå i sommer, sier Cathrine Myhren i Ruter.

Hun viser til at Statens havarikommisjon blant annet peker på at de sikkerhetskravene som stilles av Ruter når det konkurreres om å bli bussoperatør også kan påvirke til bedre kollisjonssikkerhet, enn det som oppnås gjennom norsk og internasjonalt regelverk.

– Ruter har hatt dialog med markedet i august i form av en anbudskonferanse for å få innspill til hvilke muligheter for kollisjonssikkerhetskrav som det er mulig å ha til materiell i anbudskontrakter. Vi har mottatt noen tilbakemeldinger, men trenger mer informasjon. Ruter vil under Busworld som foregår i disse dager ha møter med mange leverandører for å få oversikt over hva som kan leveres av kollisjonssikkerhet, fortsetter hun.

Kravforslag i desember

Ruters plan er å ha klare forslag til krav til kollisjonssikkerhet som det er mulig å stille uten å eksludere noen leverandører.

– Dette håper vi å ha klart innne dialogkonferansen for Oslo Sør-anbudet i desember i år. Oppstarten for ny kontrakt med kjøretøy i henhold til disse kravene er i oktober 2021, sier hun, og understreker at Ruter tar sjåførers bekymring for egen sikkerhet på alvor.

– Vi kommer til å trenge mange sjåfører i fremtiden. Vi må ivareta dem godt, og naturligvis vil sikkerhet for sjåfører være viktig i arbeidet vårt fremover. Det skal ikke bare attraktivt å reise kollektivt, det skal være attraktivt å jobbe innenfor kollektivtrafikken, avslutter Cathrine Myhren i Ruter.

Hører ikke på oss

Per Ole Melgård er ikke imponert over svaret.

– Ruter jobber med sikkerheten, men har jo aldri involvert oss som faktisk kjører buss, og det er et stort problem. En ting er hva markedet tilbyr, men vi som kjører buss er jo prisgitt hva Ruter måtte finne på uten å ha noen påvirkning. Ruter burde lytta til oss som kjenner problemene på kroppen hver dag, poengterer Per Ole Melgård.

Trøndelag har tatt grep

Lista over anbud som har tatt med bussjåførenes sikkerhet ved kollisjoner er rask lesning. Ikke et eneste fylkeskommunalt kollektivselskap har satt dette som krav i sine siste anbud, men i Trøndelag vil det sannsynligvis bli endring i neste anbudsperiode. AtB har nemlig i sitt strategiarbeid i forbindelse med den neste anbudsperioden som skal starte opp sommeren 2021 et eget punkt om sikkerhet for sjåfører og passasjerer ved kollisjon.

«Sjåførsikkerhet har vært tema i møter i referansegruppa, bestående av hovedtillitsvalgte og verneombud fra busselskapene. AtB har gjort undersøkelser hos bussprodusentene for å se på muligheten til for å sikre sjåførene bedre. I tillegg er det hentet inn statistikk fra Statens vegvesen over ulykker hvor buss har vært involvert», står det i strategidokumentet.

Det fokuset på sikkerhet gleder bransjerådslederen.

– Dette er jo akkurat det vi har ønsket at kollektivselskapene skal gjøre. De må stille strengere krav enn nasjonale og internasjonale regelverk for å sikre sjåførene. Det må være lov å tenke selv, og her har AtB tatt de som kjører bussene på alvor og hørt på dem. Det er ikke sikkert det er tilfeldig at det skjer i AtB. Der har vi nemlig en LO-representant i styret, minner Per Ole Melgård om.