Sunniva Holmås Eidsvoll

Leder Oslo SV

«Enger har over tid systematisk og bevisst latt sine ansatte begå grove og gjentatte brudd på sentrale bestemmelser i arbeidsmiljøloven som skal ivareta hensynet til de ansattes liv og helse.»

Det skrev dommerfullmektig Håvard Andreassen i dommen i Follo tingrett i fjor høst. Der ble det konkludert med ett år og tre måneder ubetinget fengsel til Veireno-sjefen, Jonny Enger. Bakgrunnen? Han hadde latt sine arbeidere jobbe ulovlig mye overtid i forbindelse med søppelkaoset i Vestfold og Oslo i årene 2015, 2016 og 2017.

Dommen var historisk streng for brudd på arbeidsmiljøloven.

Alt som gikk galt

Vinteren 2016 og 2017 gikk Oslo gjennom en ekstremt krevende situasjon. Avfallet flommet praktisk talt over i bakgårder, gater og søppelrom. På tross av Enger gikk konkurs med i Veireno i 2017, tok han ut et utbytte fra konsernet sitt på 8,7 millioner kroner i tillegg til 1,8 millioner i lønn.

Dette var bakteppet for debatten i Oslo bystyre 30. januar. Da fikk vi endelig, etter åtte måneder, behandlet rapportene fra Deloitte og Kommunerevisjonen. De har sett på alt som gikk galt da Veireno fikk monopol på avfallsinnhentingen i Oslo.

Lykkes ikke

De som i dag ønsker å igjen legge renovasjonen i Oslo ut på anbud, må være drevet av blind ideologi. Etter alt vi har lært av denne saken, er dette uaktuelt for Oslo SV.

For det var ikke bare litt som gikk galt. Det var veldig mye. Det ble blant annet tidlig besluttet at det skulle være samtidig oppstart på nye kontrakter overalt i byen og at én leverandør kunne vinne alle områder. Det gjorde oss ekstremt sårbare med tanke på hvor kritisk avfallsinnhentingen er for samfunnet.

Var ikke disse premissene lagt, kunne situasjonen sett betydelig annerledes ut. Gitt disse premissene var Veirenos manglende økonomiske forutsetninger for oppdraget mest sannsynlig den viktigste årsaken til at Oslo kommune ikke lyktes med anskaffelsen. Det konkluderer Kommunerevisjonen med i sin rapport.

Ikke bærekraftig

Hva betyr egentlig «Veirenos manglende økonomiske forutsetninger»? Da må vi se på tilbudet selskapet ga. Veirenos pristilbud på 419.6 millioner kroner var hele 82,4 millioner lavere enn nest laveste tilbud og 128,6 millioner lavere enn det neste i rekken.

Evalueringer som er blitt gjort, viser at pristilbudet burde vært gått gjennom grundigere. Det burde også ha blitt vurdert hva ville ha å si for Veirenos økonomi hvis noe gikk galt. Den måten selskapet planla å drive avfallsinnhentingen på, var rett og slett ikke bærekraftig gitt selskapets økonomiske forutsetninger for oppdraget.

En kapasitetsøkning på fem renovatører ville ha ført til at selskapet gikk med underskudd. Veireno beregnet å drive med 89 renovatører og 44 biler på oppdraget. Før gjorde de samme arbeid rundt 120 renovatører og 63 biler. Det viser Kommunerevisjonens beregninger.

Som vi vet, endte det med at Veireno gikk konkurs.

På bekostning av kvalitet

De som mener det er en god idé å legge renovasjonen vår ut på anbud igjen, må være drevet av blind ideologi. En sentral utfordring med konkurranseutsettingen av samfunnskritiske tjenester som dette er at det krever et stort byråkrati å sørge for at anskaffelsen går bra.

I tillegg går ønsket om lavest mulig pris alt for ofte på bekostning av kvalitet og arbeidsvilkår. Dette er det ikke bare Oslo som har erfart. Etter at RenoNorden gikk konkurs, er det nå 87 kommuner i Norge som dropper privatisering og kjører søpla selv.

Jeg er imponert over hvordan Oslo kommune tok renovasjonen tilbake i egenregi over natta. La oss anerkjenne jobben de ansatte i Renovasjonsetaten i Oslo i dag gjør og heller diskutere hvordan den kommunale renovasjonen kan bli bedre. Nye anbud må være uaktuelt.