87 norske kommuner dropper anbud på renovasjon

Alle kommunene i Hedmark vil nå kjøre søpla selv

RENOVASJON-SEIER: De ansatte på mottaksstasjonen i Grue får renovatørene som kolleger om et år. Tillitsvalgte har lykkes med å få et enstemmig vedtak om å gjøre renovasjon med egne ansatte når midlertidige kontrakter går ut.

RENOVASJON-SEIER: De ansatte på mottaksstasjonen i Grue får renovatørene som kolleger om et år. Tillitsvalgte har lykkes med å få et enstemmig vedtak om å gjøre renovasjon med egne ansatte når midlertidige kontrakter går ut.

Ola Tømmerås

– Driver vi selv, får vi mer fleksibilitet og muligheten til å omstille når vi har behov for det. Ikke bare når anbudet utarbeides, sier renovasjonsdirektør i Solør.

2018120510531720181206090950

ola.tommeras@fagbladet.no

Sist uke gjorde politikerne i Våler, Åsnes og Grue et historisk vedtak. De skrotet framtidige anbud på renovasjon, etter at virksomheten har vært konkurranseutsatt til private aktører i flere år.

Med dette vedtaket vil alle kommuner i Hedmark hente avfall fra husstandene selv, med faste ansatte.

87 kommuner dropper anbud

Konkursen til gigantselskapet RenoNorden og skandalene i kjølvannet av Veirenos innkjøringsperiode i Oslo og Vestfold har satt dype spor.

I fjor høst ble mer enn 140 kommuner stående uten søppelkjøring. Det ble en lærepenge for mange.

13 måneder etter konkursen har 87 kommuner skrinlagt framtidige anbud på renovasjon. De har bestemt seg for å ta tilbake tjenesten i kommunal regi og hente søpla selv. 39 kommuner har ikke bestemt seg ennå, men kjører renovasjon midlertidig i egenregi.

Dette viser en oversikt som Fagforbundet utarbeider kontinuerlig etter fjorårets skandaler innen renovasjon. Sist oppdatering er fra 14. november 2018.

Alle sier nei

Noe overraskende er kanskje at de fleste av vedtakene er enstemmige. Lokalpolitikere fra alle politiske partier går inn for å la egne interkommunale foretak overta kontrollen, ansette renovatører og gjøre jobben selv.

Dette skjedde også da representantskapet til Solør renovasjon interkommunale selskap (IKS) tok sitt valg i slutten av november.

I representantskapet sitter politikere fra kommunestyrene i Våler, Åsnes og Grue. I Solør er det borgerlig flertall blant representantene. Men ingen ønsket nye anbud. Heller ikke politikere fra partier som normalt hilser privatisering og konkurranseutsetting velkommen.

Tidligere i høst gjorde det interkommunale renovasjonsselskapet i Ringsaker, Hamar, Stange og Løten, Sirkula IKS, et tilsvarende vedtak.

Vedtakene vil gjelde mer enn 100.000 innbyggere.

Slik ble Trondheim blant landets billigste på renovasjon

Tillitsvalgte feirer med kake

Solør renovasjon hadde avtale med RenoNorden da selskapet gikk konkurs i fjor høst. Men i motsetning til nabokommunene, opplevde ikke innbyggerne i de tre Solør-kommunene store innkjøringsproblemer.

Likevel hadde politikerne fått nok av framtidige anbud på renovasjon.

Skandalene i nabokommunene og i Oslo har blitt lagt merke til, konkluderer tillitsvalgte fra de tre kommunene som møter Fagbladet etter at vedtak om å skrote anbudet er gjort. De markerer seieren med kake sammen med tillitsvalgte i Sirkula IKS.

FEIRING: Vedtak er i boks for siste område i Hedmark. Fra venstre: Rådgiver Bendik Flomstad og Kristen Dalby i Fagforbundet, Marte Kravdal fra Fagforbundet Åsnes, Anders Dæhlin fra Fagforbundet Hedmark, Wenche Vålbekken fra Fagforbundet Åsnes, Johnny Solvang fra Fagforbundet Grue, Else Karin Jakobsen og Oliv Lundeby-Furulund fra Fagforbundet Våler.

FEIRING: Vedtak er i boks for siste område i Hedmark. Fra venstre: Rådgiver Bendik Flomstad og Kristen Dalby i Fagforbundet, Marte Kravdal fra Fagforbundet Åsnes, Anders Dæhlin fra Fagforbundet Hedmark, Wenche Vålbekken fra Fagforbundet Åsnes, Johnny Solvang fra Fagforbundet Grue, Else Karin Jakobsen og Oliv Lundeby-Furulund fra Fagforbundet Våler.

Ola Tømmerås

Jobbet politisk

Det er mye politisk påvirkningsarbeid som ligger bak det historiske vedtaket i Solør.

Tillitsvalgte har jobbet aktivt overfor lokalpolitikere og informert om alternativene til nye anbud.

– Dette har ikke kommet av seg selv. Vi kunne like gjerne tapt om det ikke hadde blitt lagt ned masse jobb med brev og møter med lokalpolitikerne, sier Anders Kollmann-Dæhlin, leder for Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet Hedmark.

Fagbladet treffer han, Marte Kravdal og Wenche Vålbekken fra Fagforbundet Åsnes, Oliv Lundeby-Furulund og Else Karin Jakobsen fra Fagforbundet Våler og Johnny Solvang fra Fagforbundet Grue. De markerer suksessen sammen med Kristen Dalby fra Omstillingsenheten i Fagforbundet og rådgiver Bendik Flomstad.

Faste stillinger og trygg jobb

De lokale tillitsvalgte er ikke i tvil om at fordelene er større enn ulempene når kommunene sørger for renovasjon selv.

– Alle ansatte får hele og faste stillinger. Vi får faste renovatører som bosetter seg i området framfor å leie inn utenlandsk arbeidskraft som bare jobber masse en periode, legge opp penger for så å reise hjem, Anders Kollmann-Dæhlin, og fortsetter:

– De som gjør jobben, får et stabilt arbeidsforhold. Når tjenesten er på anbud, er man bare sikret jobb de årene anbudet varer. Renovasjon er i dag en kompleks tjeneste. Vi må sikre at kompetansen ikke forsvinner i anbudsrunder.

Nå kjører kommunene søpla selv – og innbyggerne får 14 prosent lavere renovasjonsgebyr

Renovasjonsdirektør: – Gir oss fleksibilitet

Administrerende direktør for Solør renovasjon, Inga Sørensen, var overbevist om at tiden var inne for å skrinlegge anbud og gjøre tjenesten selv. Ikke fordi de private ikke gjør jobben godt nok i dag, men for å bedre fleksibiliteten, ifølge direktøren.

– Driver vi selv, får vi muligheten til driftsomstillinger når vi har behov for det, og ikke bare når anbudet utarbeides. Når tjenesten er på anbud, kan det være tre, fire år før vi kan gjøre nødvendige endringer, påpeker hun.

Og nettopp det blir stadig mer viktig i bransjen.

– Det skjer ting veldig fort innen renovasjon, med stadig nye måter å gjøre oppgavene, sier hun.

Omtrent samme pris

Både på Hedmarken og i Solør har politikerne forlangt grundige regnestykker for hva det vil koste å drive renovasjon i kommunal regi. Selv om ansatte får bedre tariff, bedre lønn og pensjonsavtaler, så ender det opp med samme pris eller penger spart.

– Det er lagt ned en grundig jobb med å regne ut framtidig kostnader når vi skal gjøre tjenesten selv. Det kommer overhodet ikke dårligere ut. Profitt koster, og det er abonnentene (red.anm. husstandene som betaler renovasjonsgebyr) som dekker ekstra kostnader til profitt for private tilbydere, påpeker Inga Sørensen.

Status etter konkurser

Mer enn 160 kommuner måtte velge midlertidige løsninger etter konkursene i RenoNorden og Veireno.

Status for disse kommunene per 14. november 2018:

87 har valgt å overta tjenesten permanent i egenregi.

39 kommuner driver midlertidig i egenregi, men har ikke bestemt seg for framtidig løsning.

31 kommuner har valgt å sette tjenesten ut på nytt anbud.

Kilde: Omstillingsenheten, Fagforbundet

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy