OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Etter søppelskandalen i Oslo har partiet Rødt krevd at kontrakten med det private selskapet Veireno sies opp, og foreslår at Oslo gjenoppbygger en kommunal renovasjonstjeneste fra 1. januar neste år.

Etter hva Fagbladet erfarer er det stor politisk usikkerhet forbundet med å kaste kortene helt om, og reversere anbudsutviklingen i renovasjon som startet allerede i 1992 under ledelse av nåværende byrådsleder Raymond Johansen som miljø og samferdselsbyråd og Rune Gerhardsen som byrådsleder. I 2003 ble siste rest av kommunal renovasjon i Oslo satt på anbud til private aktører, under ledelse av daværende Høyre-byråd Erling Lae.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KOMMUNALT: Trondheim gjorde renovasjonen kommunal igjen, og er i dag blant landets billigste på dette.

Ole Morten Melgård

• Renovasjonsdirektøren må gå etter søppelkaoset i Oslo

Ble billigere og bedre

Trondheim gikk motsatt vei av Oslo. Framfor å sette hele tjenesten ut på anbud, gjorde de i 2006 hva Rødt nå foreslår å gjøre i Oslo.

I 1998 satt Trondheim om lag halvparten av renovasjonen på anbud, under ledelse av Høyre-ordfører Marvin Wiseth. Etter rødgrønn valgseier i 2003, tok Trondheim tjenesten helt tilbake i 2006. Siden har Trondheim renholdsverk hatt ansvaret for all renovasjon i byen.

• Byråd Nguyen Berg lover opprydding og har fått forsikringer om at Veireno nå kjører lovlig

Avgift står stille

Det har ikke blitt dyrere for byens husholdninger. Renovasjonsavgiften i Trondheim har stått nesten stille og er blant de laveste i landet, mens Oslo-folk betaler mer enn dobbelt så mye som trønderne i Trondheim for å få ekspedert avfallet sitt. Byene er imidlertid vanskelig å sammenligne på grunn av forskjellige nivå på investeringer i sorteringsanlegg.

Tidligere hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Renholdsverket arbeiderforening, Terje Christiansen (68), har opplevd hele historia. Da han gikk av med pensjon i fjor, hadde han kjørt søppel i Trondheim i 38 år.

• Arbeidstilsynet avdekket 344 lovbrudd på én måned i Oslo-renovasjonen

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VALG: – Det er et politisk valg, Oslo, sier renovasjonssenior Terje Christiansen.

Privat

– Det er et politisk valg

– Det dummeste som går an å gjøre er å sette hele tjenesten på anbud på en gang, slik som Oslo har gjort, sier Christiansen. Han har følgende melding til Oslo hva gjelder å gjenoppbygge en kommunal tjeneste:

– Det er fullt mulig. Alt som skal til er et politisk valg.

Fra Trondheim Renholdsverk (TRV) får Fagbladet opplyst at kostnaden for avfallsinnsamlingen gikk opp da kommunen overtok i 2006, men ned igjen etter effektiviseringsprosesser i 2009. Mange forhold virker imidlertid inn på prisen, blant annet kom nye sorteringskrav i samme periode.

I tiden med usikkerhet og konkurranseutsetting, skjøt sykefraværet i været, opp mot 25 prosent, for deretter å stabilisere seg på normalt nivå etter at avdelingen fikk ro.

Etter ni år med halve byen på anbud, var lønns- og pensjonsvilkårene forskjellige mellom de som ble virksomhetsoverdratt og de som jobbet i TRV. Først vinteren 2009 var et todelt lønnssystem som hang igjen etter anbudsperioden, historie.

• Følg Fagbladet på Facebook

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ole Morten Melgård

Truer yrkesstoltheten

Christiansen er bekymret for utviklingen med anbudsutsatt renovasjon og private aktører.

– For det første så har jeg medfølelse med dem som skal jobbe lange dager og uker med høyt tempo. Det går ikke an å springe som en gal hele dagen og overleve i dette yrket til man blir pensjonist, påpeker han.

Dernest er han bekymret for yrkesstoltheten i faget. Christiansen har sittet i prøvenemnda for fagbrev i gjenvinningsfag i mange år. I Trøndelag har rundt 250 renovatører tatt fagbrev.

– I desember hadde vi fem kandidater i Steinkjer kommune som gikk opp til prøva for å bli renovatører med fagbrev. Utviklingen med å sette tjenesten på anbud til rimeligste leverandør truer alt dette, det truer hele yrkesstoltheten. Det raserer kompetanse og alt vi har bygd opp av fagutdanning blant renovatører, påpeker han.

• Få Fagbladets nyhetsbrev her

Søk samarbeid

Christiansen mener stikkordet for å få en ny politisk retning innen renovasjon er faglig politisk samarbeid.

– Alle som leser historie skjønner at faglig politisk samarbeid kan gi resultater. Vi mobiliserte alle foran valget i 2003, og fikk overtak. Resultatet var skifte i politisk ledelse og reversering av anbudspolitikken, forteller han.

Helt som ønsket ble det ikke. Det nye rødgrønne bystyret skilte ut TRV som kommunalt eid konsern med eget datterselskap for avfallsinnhenting. Det provoserte renovatørene, som torsdag 12. juni 2008 gikk til to timers politisk streik, og krevde rekommunalisering. Fortsatt er det et kommunalt eid aksjeselskap som driver tjenesten.

– Jeg har alltid vært imot AS. For det første så er det ingen grunn til å ha et aksjeselskap for å drive en tjeneste der det ikke skal være profitt for kommunen på, men som skal drives etter selvkostprinsipp. I dag går overskudd i et selvkostfond, som blant annet går til å redusere renovasjonsgebyret for innbyggerne. Faren med et aksjeselskap er at om Trondheim får et nytt borgerlig styre så kan vi være solgt over natta, sier Christiansen.

• Raymond Johansen åpner for ny anbudsrunde på søppelhenting (Aftenposten)

• Presset Ap-Raymond: Bygger ny søppelberedskap i Oslo (VG)

Hundre år med innovasjon

Allerede i 1920 hadde Trondheim kildesortering i tre beholdere, forbrenningsovn og gjenvinningsanlegg i kommunal regi.

Trondheim Renholdsverk (TRV) ble dannet for snart hundre år siden. Det kommunale selskapet overtok renovasjon fra Trondheim torvstrø og renovasjonskompani, som hadde hatt kontrakt med kommunen inntil da. Argumentet for kommunal overtakelse i 1920 var folkehelse; avfallsinnsamling måtte organiseres bedre for å hindre nye utbrudd av kolera og tyfus.

TRV hadde allerede i 1920 forbrenningsovn som produserte varme til alle etatens fasiliteter og grisefjøs. Videre laget Renholdsverket grisefor til selvkost av avfallet. Kjøttet ble solgt rimelig til vanskeligstilte familier.

– På femtitallet ble søppelfyllinger moderne framfor gjenvinning. Da byen fikk forbrenningsovn igjen i 1984, var historia glemt. Alle trodde det var noe nytt og moderne, humrer Terje Christiansen.