Lagrettsdommer: – Veireno-dommen sprenger alle tidligere rammer for straffeutmåling
Sjefen risikerer enda strengere straff i ankesaken
OPPSTARTSDAGEN 3. OKOTBER 2016: De første bilene kommer inn. Ingen har hjelm, mange er uten signalklær og vernesko. Det er tildels kaos. Renvoatørene klager over mangledne opplæring. En smadrer tommelen.
Werner Juvik
Ingen har fått mer enn 60 dagers fengsel for brudd på arbeidsmiljøloven. Tidligere direktør for Veireno ble i går dømt til ett år og tre måneder.
ola.tommeras@fagbladet.no
– Det er absolutt en historisk domfellelse, sier lagrettsdommer Rune Bård Hansen i Agder lagmannsrett. Hansen har vært spesielt engasjert i kriminalitet i arbeidslivet både i sin tid som dommer, førstestatsadvokat i Økokrim og tidligere politimester. Etter at han gjennomgikk samtlige dommer for brudd på arbeidsmiljøloven (AML) i 2010, ble han kjent for sitatet:
«Skal du drepe noen, så gjør det på jobben. Da er det nesten risikofritt».
Veireno-sjefen får ett år og tre måneder fengsel
Utsetter andre for fare
Etter å ha lest dommen fra Follo tingrett i går, sier Hansen til Fagbladet:
– Etter mitt syn er det en god og dekkende dom. Det er særlig positivt at retten tar opp den risiko den ekstreme overtidsbruken utsetter både arbeidstakere og andre for.
Hansen påpeker at brudd på AML er et økende samfunnsproblem, at det er nødvendig med skjerpelse i straffeutmåling.
For tre år siden ble strafferammene for brudd på AML økt fra tre måneder til ett års fengsel og fra to til tre år ved særdeles skjerpende omstendigheter. Dommen mot Jonny Enger er første lange dom etter at strafferammene ble økt.
Dette er Veireno-saken:
2015: Nykommer dundrer inn i markedet
2016, januar: Fem uker i Veireno var nok
2016, oktober: Billigrenovasjon er i gang
2017: Veireno konkurs. Oslo overtar
Satt folk i fare
Follo tingrett konkluderer i dommen med at risikoen ved brudd på AML er særlig stor innen en bransje som denne. "Renovatørene benytter tunge kjøretøy i befolkede områder og inne på avfallsmottaket" skriver retten i sin konklusjon.
Det fastslås 1080 brudd på AML. Det konkluderes også med at Jonny Enger gikk med åpne øyne inn i et prosjekt han forsto var svært risikofylt, at direktøren oppfordret til overtid utover AMLs bestemmelser. Ifølge retten hadde direktøren også flere handlingsalternativer for å unngå situasjonen, både i anbudsfasen, mobiliseringsfasen, i oppstartsfasen og driftsfasen. Det vises også til at han ikke forsøkte å gå ut av hele eller deler av kontrakten før selskapet var konkurs.
Over halvparten av anmeldte brudd henlegges.
Kan bli lengre straff
Jonny Engers advokat, Christian Lundin, meldte umiddelbart i går at Enger vil anke dommen. Hansen tror ikke straffen nødvendigvis bil bli mildere etter en ny runde i retten.
– Tvert imot. Tradisjonelt blir straffeutmålingen skjerpet i høyere rettsinstanser i slike saker.
Direktører gikk i fengsel
Arbeidsmiljøloven (AML) ble vedtatt i 1977 og erstattet de gamle arbeidervernlovene fra slutten av 1800-tallet. Første avgjørelse i Høyesterett der noen ble idømt fengselsstraff, var i 1980, men det var en betinget dom på 36 dager for grov uaktsomhet på arbeidsplassen.
Ifølge Hansens gjennomgang fra 2010 skulle det ta ytterligere 21 år før det kom en dom med ubetinget fengsel for brudd på AML. Det var den såkalte Portalkrandommen fra 2001. Da endte Høyesterett på ubetinget fengselsstraff på 60 dager.
I 2007 ble en driftsingeniør dømt til 60 dagers ubetinget fengsel for grov uaktsom overtredelse av arbeidsmiljøloven etter en dødsulykke i kullgruven Svea Nord.
Det er avsagt strengere straffer i kombinasjon med brudd på andre lovbestemmelser. En daglig leder ble dømt til 90 dagers ubetinget fengsel for uaktsomt drap i kombinasjon med arbeidsmiljøloven i 2003. Rune Bård Hansens gjennomgang viser også at brudd på forurensingsloven i kombinasjon med AML ofte har medført sterkere skjerpelser enn lovbrudd som setter ansatte i fare.