Audun Lysbakken

Leder i SV

Aleris-saken er et eksempel på et taktskifte i arbeidslivet der lønns- og arbeidsvilkår ofres for å øke inntjeningen til noen få.

Vi trenger en politikk som setter mennesker, ikke markeder, først.

Inne i et taktskifte

Å gi tid, tillit, faste jobber og nok kolleger til de som jobber i velferden, er et viktig skritt i riktig retning. Det vil gjøre hverdagen bedre, både for de som trenger hjelp og de som gir hjelpen.

Dessverre er det ikke mye som tyder på at det vil bli tilfelle i tiden som kommer. For vi er inne i et takskifte i norsk arbeidsliv. Skritt for skritt ser vi at arbeidstakeres rettigheter som har vært sett på som selvsagte, forsvinner for mange.

• Mette Nord om anklagene i retten: – Vi kan ikke godta at Aleris henter ut profitt ved å svekke lønns- og arbeidsvilkårene til folk

Tjener penger

Aleris-saken, som startet i Oslo tingrett denne uken, er ett eksempel. Der kjemper 24 ansatte i det kommersielle omsorgsselskapet for å få grunnleggende rettigheter som ansatte.

Det handler om feriepenger, overtidsbetaling og pensjonspoeng. Aleris viser til EØS-avtalen og mener de har rett til å bruke selvstendig næringsdrivende konsulenter til å jobbe for dem. Eller som en av saksøkerne av Aleris kaller dem: løsarbeidere. Disse tjener Aleris mye penger på.

• Hauglie ble presset i Stortinget om Aleris-saken: – Gir regjeringens ideologi den tryggheten pasientene trenger?

Verdens rikeste

Nå er Aleris i ferd med å bli kjøpt opp av det svenske selskapet Ambea, som eies av et amerikansk investeringsfond med Henry Kravis som sjef.

Kravis er en av verdens rikeste menn. Han hadde hatt råd til å betale de 24 arbeiderne overtidstillegg. Men det vil han ikke. Det gir også mening. Kravis var nemlig visstnok inspirasjonskilden til selveste Gordon Gecko, skurken i filmen «Wall Street» fra 1987.

Dette er konsekvensen av å slippe løs kommersielle aktører i velferden. Jeg tror fellesskapet klarer å styre velferden bedre enn Gordon Geckoer.

• Advokat Kjetil Edvardsen mener selve bærebjelken i trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv står på spill

Ikke et særtilfelle

Men Aleris-saken er ikke et særtilfelle. Rett før jul kom høyesterett fram til at norsk lov tillater at pilotene i Norwegian kan være ansatt i et annet selskap enn Norwegian, som er det selskapet de egentlig jobber for. Slik slipper Norwegian unna å skulle ta ansvar for egne ansatte.

Et annet eksempel på rasering av arbeidslivet finner vi i mitt hjemfylke Hordaland. Der ble arbeidere ved fiskeforedlingsanlegget på Sotra utenfor Bergen sparket etter at de streiket og vant fram med et krav om tariffavtale.

Etter kort tid gjenoppstod et liknende selskap, men der fikk ingen av de organiserte arbeiderne tilbud om jobb. Dette er ren fagforeningsknusing og stikk i strid med hva det er de fleste av oss tenker på som styrken i norsk arbeidsliv.

SV tapte kampen

Også i kommunesektoren er forholdene for mange ansatte vanskelig. Det er fordi mange tvinges til å jobbe ufrivillig deltid. Det rammer også de som trenger omsorg og som hele tiden må forholde seg til mange nye ansikter.

Dessverre tapte SV denne uka kampen om å gi ansatte i velferden rett til heltid. Det ble sånn fordi KrF stemte sammen med sine regjeringspartnere. Senere denne måneden regner vi med at de samme partiene vil stemme ned forslaget fra SV og Ap om at alle skal ha rett på pensjon fra første krone de tjener.

• Dette mener partiene om kommersiell velferd

Setter markedet først

Dette er eksempler fra ulike sektorer og fra det offentlig og private. Men alle eksemplene viser at vi går i feil retning når det gjelder hensynet til arbeidstakerne.

Regjeringen har vært åpne om at de vil sette markedet først. De vil slippe til flere kommersielle aktører i velferden, og de vil ha en mer fleksibel arbeidsmiljølov. Problemet er at de ikke erkjenner hvilke konsekvenser det har for de som er ansatt og for alle som er avhengig av gode velferdstjenester.

Forby profitt i velferd

Vi trenger en politikk som snur utviklingen, som setter mennesker foran markeder. Det betyr å styrke fagforeningene og å øke fagforeningsgraden. Uten sterke fagforeninger som melder fra, hadde kanskje ingen av disse sakene kommet opp i dagen.

Vi må stramme inn på arbeidsmiljøloven. Vi må jobbe aktivt for å tette alle hull som tillater sosial dumping og utnytting av uorganisertes arbeidskraft.

Det betyr at vi må forby profitt i velferd. Når kommersielle får operere inn i kjernen av velferdsstaten, skaper det utfordringer. Da går det ikke bare ut over de ansatte, men også over kvaliteten på tjenestene.

• Ny rapport: Stadig færre ideelle barnehager – kommersielle øker voldsomt