Velferdstjenester

Ny rapport: Stadig færre ideelle barnehager – kommersielle øker voldsomt

colourbox.com

Resultatet er lavere lønninger og dårligere pensjon for de ansatte. Og mindre skatteinntekter å drive velferdstjenestene for, konkluderer rapport.

2018102900000020181029125121

Den viktigste og klarest dokumenterte økonomiske virkningen av kommersialisering av fellesgoder er at eier får økte overskudd.

Bjarne Jensen, økonomiprofessor

hanna.skotheim@fagbladet.no

– Det lønner seg generelt sett ikke å kommersialisere.

Det konkluderer økonomiprofessor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark med og viser til den ferske rapporten «Kommersialisering av fellesgoder – virkninger på skatteinntekter, lønn og samfunnsøkonomiske kostnader».

I rapporten som er gjort på oppdrag fra Fagforbundet, har Jensen blant annet undersøkt utviklingen i andelen av de private barnehagene og sykehjemmene som er kommersielle, ideelle og kommunale.

Ifølge Jensen er trenden tydelig:

Private kommersielle aktører i barnehager og sykehjem har fra 2005 til 2017 økt sterkt på bekostning av de private ideelle. Omfanget av kommunale aktører er derimot mer stabilt.

I 2005 var det for eksempel 25.815 kommersielle private barnehager. Tolv år senere har tallet steget til hele 83.834 kommersielle barnehager. Til sammenligning var det 75.231 ideelle barnehager i 2005, mot 56.037 i 2017.

Lavere lønn

Økonomiprofessor Bjarne Jensen har basert på SSBs lønnsstatistikk funnet ut at lønnsnivået og pensjonene i kommunale barnehager og sykehjem er høyere enn i de som er drevet kommersielt.

Lønnsforskjellene mellom ledere og ansatte er dessuten langt større i de kommersielle fortakene. Mens ledere i kommersielle foretak tjener mer enn ledere i det kommunale, tjener barnehagepedagoger og assistenter i kommersielle foretak gjennomgående mindre enn ansatte som er ansatt kommunalt.

Mest penger i kommunekassa

Jensen har også sett nærmere på hvilke driftstyper som gir høyest skatteinntekter til kommunene. Jo høyere skatteinntekter, jo mer penger har kommunene å drive skoler, barnehager og sykehjem for.

Ifølge Jensens utregninger er det kommunale barnehager og sykehjem som gir høyest skatteinntekter.

Kommersielle private foretak med faste ansatte gir noe lavere inntekter. Vesentlig lavere blir skatteinntektene når kommersielle foretak opererer med enkeltpersonforetak eller arbeidskraft fra eller i utlandet.

Overskudd eller selvkost?

Grunnen til dette kan spores tilbake til selskapsstrukturene, ifølge Jensen.

De ideelle og kommunale betaler nemlig ikke utbytte til eiere. Der går inntektene til tjenestene som gjøres. De drives også etter selvkostprinsippet. Det vil si at kommunens tjenester finansieres gjennom gebyrer fra innbyggerne, men de kan ikke kan overstige hva det koster å levere tjenesten.

– De private kommersielle på den andre siden skal skaffe overskudd, hvor en del av inntektene går til eierne. I rapporten har vi definert barnehager og sykehjem organisert som aksjeselskap som kommersielle, forklarer Jensen.

Ingen pensjonsrettigheter

I høst har Fagbladet skrevet om velferdsselskapet Aleris. Sakene viser hvordan selskapet har basert virksomheten på å ikke ansette folk i faste stillinger, men som selvstendig næringsdrivende.

Dette bekrefter også rapporten. En del bedrifter bruker ansatte med enkeltpersonforetak til å levere tjenestene, og flere bruker utenlandsk arbeidskraft, ifølge Jensen.

– Organiserer du et foretak med enkeltpersonforetak og utenlandsk arbeidskraft, kan du redusere utgiftene dine som eier. Du slipper unna arbeidsgiveravgift i tillegg til at utenlandsk arbeidskraft ikke betaler like mye skatt til det norske samfunnet, sier økonomiprofessoren.

Bjarne Jensen, professor i økonomi

Bjarne Jensen, professor i økonomi

Monica Schanche

Bruker private bedrifter konsulenter eller enkeltpersonforetak som underleverandører, opparbeider ikke de ansatte pensjonsrettigheter og kontrakten deres varer gjerne bare i en kort periode.

– Mens arbeidstakerne har en utrygg arbeidssituasjon, får den private bedriften stor fleksibilitet, understreker Jensen.

Aleris kaster ut konsulentene som har saksøkt selskapet

Økte overskudd til eiere

De siste årene har vi sett at flere barnehager er kjøpt opp av større barnehagekonsern.

I rapporten presenteres salgstall for barnehager i ti barnehagekonsern.

Salgene utgjorde en totalgevinst på 639 millioner kroner. Av dette ble 188 millioner kroner utbetalt i salgsåret og 183 millioner ble beskattet som utbytte. Resten, eller omtrent halvparten, er beholdt ubeskattet.

– Den viktigste og klarest dokumenterte økonomiske virkningen av kommersialisering av fellesgoder er at eier får økte overskudd. I barnehagesektoren er det for eksempel påvist økonomiske gevinster på over 100 millioner. Til gjengjeld får de ansatte dårligere lønnsbetingelser og ugunstig pensjonssparing, opplyser Jensen.

De tjener fett på søppel, barnehager, barnevern og eldreomsorg

Negative konsekvenser

Selv om Bjarne Jensen har forskertittel, har han også et tydelig politisk ståsted.

– På hvilken måte har ditt politiske ståsted preget forskningn din?

– Jeg studerte samfunnsøkonomi da synet på marked og markedsløsninger ikke var så dominert av forenklet markedsliberalisme. Forskjellen mellom god ivaretakelse av fellesgoder og markedsgoder var en viktig del av studiet, sier Jensen og fortsetter:

– Kommersialiseringen har hittil rammet private ideelle velferdsaktører i barnehager og i sykehjem. Private ideelle virksomheter er en styrke for det norske velferdssystemet. Det er trist hvis disse blir taperne.

Ønsker profittforbud

Også Tankesmien Manifest har regnet på utviklingen av kommersielle, ideelle og offentlig tilbud i barnehagesektoren.

Ifølge utreder Ida S. Wangberg er det nå bred enighet om at kommersialiseringen av barnehagesektoren har gått for langt, og at det må gjøres noe for å sikre at skattepengene bevilget til barna faktisk går til et best mulig barnehagetilbud og ikke til privat profitt.

Derfor har Manifest utarbeidet et notat som presenterer fire politiske tiltak for å stoppe profitt i barnehagesektoren:

• Forbud mot kommersiell drift i barnehagesektoren

• Endre finansieringssystemet

• Bedre tilsyn og sterkere sanksjoner

• Mer handlingsrom for kommunene

– Det viktigste vil være å innføre et profittforbud, liknende det som gjelder for skolesektoren. Samtidig kan ikke et slikt forbud innføres over natta. Derfor presenterer vi også en rekke andre forslag som kan settes ut i livet mer umiddelbart, forteller Wangberg.

Ida S. Wangberg, utreder i Tankesmien Manifest.

Ida S. Wangberg, utreder i Tankesmien Manifest.

Christopher Olssøn

Ett av forslagene går ut på å erstatte romslige offentlige tilskudd med dekning av barnehagens faktiske utgifter.

– Dermed vil det ikke lenger lønne seg å kutte i pensjonskostnader eller i bemanningen for å øke lønnsomheten for eierne. Forslagene vil sikre at pengene bevilget til barnehage i større grad går til et best mulig tilbud til barnehagebarna, sier Wangberg.

Et annet forslag er at Stortinget kan vedta hva som menes med at barnehagen kan ha et «rimelig årsresultat», slik det er formulert i dagens barnehagelov. Flere har gitt uttrykk for at «et rimelig årsresultat» er vanskelig både å tolke og kontrollere og derfor vrien å håndheve.

– Blir formuleringen tydeligere, kan det sikre at tilskudd først og fremst går til barnehagedriften.

Nå håper Wangberg flere vil delta i diskusjonen om hva som kan gjøres for å fase profitten ut av barnehagene.

En del av løsningen

Arbeidsgiverorganisasjonen NHO har ikke hatt mulighet til å lese Bjarne Jensens rapport eller Manifests beregninger.

Avdelingsdirektør Per Øyvind Langeland uttaler seg derfor på generelt grunnlag i debatten om private eller offentlige velferd.

– Debatten bør handle om hvordan vi forvalter ressursene på en best mulig måte slik at innbyggerne våre får en best mulig tjeneste. Skal vi klare dette, er samspillet mellom privat og offentlig sektor viktig, sier han.

Langeland mener de private velferdstilbyderne er en del av løsningen.

– Vi ser ellers med forventning frem til at regjeringens ekspertutvalg skal gå gjennom og kartlegge bruk av private aktører i offentlig finansierte velferdstjenester, sier Langeland.

– Dette arbeidet vil gi nyttig, faglig og objektiv informasjon for den videre debatten på dette området, legger han til.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy