Fra vaskedame til renholdsoperatør

Mye har endret seg siden Tove M. A. Nessø kneppet på seg frakkeforkleet og startet som vaskedame på Levanger sykehus for 30 år siden. I dag er hun renholdsoperatør og læremester for Nord-Trøndelags første lærling i renholdsfaget.

2013021508523220131214195202

Forkleet forsvant for årevis siden, raskt etterfulgt av vaskefilla og bøttekottet. Nessø savner ingen av delene, spesielt ikke forkleet som hang over knærne og gjorde trappevask nærmest umulig.

Hennes unge kollega Ingrid Barkhald har aldri sett et slikt forkle som Nessø beskriver. I dag har de på seg praktiske uniformer, lik uniformene andre ansatte på Levanger sykehus har.

Bøttekottet er byttet ut med en renholdssentral. Her fins også møte- og pauserom. Barkhald ler litt av historiene til Nessø fra den gang hun var vaskedame for flere tiår siden. For henne er renhold et fag hun har lært på skolen. Som lærling blir hun fulgt tett opp av kolleger som også har fagutdanning i renhold.

Nessø kan også le av egne historier. Men å jobbe deltid, i all ensomhet og på kveldstid, var ikke noe å le av den gangen.

Reform 94

Etter flere tiår med innsats fra fagbevegelsen, hjulpet av at arbeidsgiverorganisasjonene og renholdsbedriftene selv engasjerte seg for en egen utdannelse for renholdere, kom fagbrevet i renhold med utdanningsreformen i 1994.

– Jeg trengte ikke ett minutts betenkningstid. Da det ble mulig å ta fagbrev, startet jeg utdanning med én gang, sier Nessø.

Det betydde mye for yrkesstoltheten. Og lønna ble bedre.

Etter dagens tariffavtale er lønna til en fagarbeider i kommunen 302.700 kroner. Etter ti år får de 358.800 kroner i året. En ufaglært renholder tjener 262.100 kroner. Etter 10 år når de topplønna i 328.300 kroner. Forskjellene gir også utslag på pensjonen.

Faglig dyktig

– Det er mer tilfredsstillende å jobbe når du forstår ­hvorfor du gjør ting som du gjør, sier Nessø. Formell ­utdanning ga henne innsikt i hvorfor renhold gikk over til tørrvask, hvorfor du skal bytte klut hver gang du vasker ett nytt rom på sykehuset, og viktigheten av å bruke hansker og desinfiserende midler etter hver vask.

– Før i tida skifta vi vann da det var synlig skittent, og vi brukte samme klut i alle rom bortover korridorene. Hansker ble sett på som noe fisefint. Og sprit, det var i alle fall ikke noe vi gnidde i hendene, sier Nessø og ler litt igjen.

For lærlingen kom teorien før praksisen.

– Det er gøy å prøve ut i praksis det jeg har lært på skolen, sier Barkhald.

God innsikt i egen utvikling og å kunne begrunne valg er viktige elementer i læreplanen for renholds­operatør­faget. Og ikke minst kan en utdannet renholds­operatør gi opplæring og være med på å utvikle faglig fellesskap.

Ønsker flere lærlinger

De aller fleste som har tatt fagbrev fram til nå, er renholdere som har hatt renhold som yrke i mange år. Godt voksne norske damer, ansatt i offentlig sektor, sånn som Nessø.

En av hovedutfordringene for renholdsfaget er å få til ordningen med lærlinger. Det er bare en håndfull ungdommer som har valgt å utdanne seg som renholds­operatør i videregående skole siden 1994.

På grunn av laber interesse for faget, ble det ved skolereformen i 2008 flyttet fra helse- og sosialfag, til bygg og anlegg. Men det er få fylker som bruker læreplanen til bygg og anlegg slik at renhold og malerfagene blir inkludert. Etter to år på videregående skole velger elevene hvilket fag de vil bli lærling i.

I Nord-Trøndelag er Barkhald den eneste som så langt har valgt renhold som yrke allerede i skoletida.

Barkhald var aldri i tvil. For henne var det lett å velge bort det mannsdominerte malerfaget til fordel for renholdsfaget. Begge fagene tilhører overflateteknikk som hun studerte andre året på videregående. Hun følte hun ble møtt med skepsis blant malerne, og fikk knapt ta i en malerkost i løpet av praksisukene.

– Jeg fikk holde i malingspannet, mens gutta malte, sier hun oppgitt. Hun syns det er dumt at yrkesfagene fortsatt er kjønnsdominert.

Vaskedamer og renholdsoperatørdamer

Vaskedamene er blitt renholdsoperatører, men profesjonelt renhold er tallmessig sett fortsatt et kvinnearbeid.

I 1970 var kvinneandelen blant renholdere omtrent 95 prosent. I 2000 hadde kvinneandelen sunket minimalt, og lå på 91 prosent. I fjor var antallet kvinnelige renholdere 83 prosent. Det er først og fremst i byene at menn er renholdere.

På spørsmål om hva Barkhald tror vil bli den store endringen innenfor renhold de neste 30 årene, er det nettopp dette hun trekker fram. Hun vil gjerne ha flere mannlige kolleger.

– Jeg husker at det var en mann som var vindusvasker, sier Nessø om gamle dager. I dag har renholdsseksjonen på Levanger sykehus to menn av i alt 30 renholdere. 22 av renholderne har fagbrev, og begge de mannlige renholderne holder på med fagbrevopplæring.

Å rekruttere flere menn med fagutdanning er et mål for renholdsseksjonen.

Høy uførestatistikk

Renholdere ligger på topp i sykefraværs- og uførhetsstatistikken i Norge. Nessø håper neste generasjon får det bedre, blant annet ved hjelp av moderne utstyr.

– Det er mer å gjøre på jobb nå, men selve jobben er lettere, sier Nessø.

Alt løses ikke av justerbare moppeskaft eller maskiner. I en hektisk hverdag er det lett å jukse med kroppsholdning og ikke ta seg tid til å justere alle instrumentene riktig.

Barkhald trives ekstra godt med å gå i team med en veteran som Nessø, som vet at belastningsskadene kommer snikende over tid.

– Hver gang jeg bøyer meg, er hun over meg og spør om jeg legger vekta riktig, smiler 20-åringen.

Hjelpemidler

Tekniske hjelpemidler letter arbeidet med å holde det rent i hver krok av de 65.000 kvadratmeterne på Levanger sykehus. En av favorittene er en bil som vasker 1600 kvadratmeter i timen. Bare for å vaske korridorer trengs det fire renholdere for å gjøre samme jobben.

– Det er krise hvis bilen ikke går en dag, sier Nessø, før hun hopper opp i setet og rygger elegant ut av det trange rommet fullt av el-biler og maskiner.

Barkhald, som blir ferdig utdannet renholdsoperatør i år, tar slike tekniske hjelpemidler som en selvfølge.

Deltidsproblematikk

I motsetning til Nessø, som begynte med fire timers arbeid på kveldstid først etter at barna var i skolealder, kan Barkhald se fram til fulltidsstilling når hun er ferdig utdannet i år. Datteren har det fint i barnehage mens mamma er på jobb.

Men deltidsarbeid er fortsatt vanlig blant renholdere. Fra å ha mange deltidsstillinger, har ledelsen ved renholdsseksjonen på Levanger sykehus klart å sikre at 20 av 30 stillinger er heltidsstillinger.

Framskrittene i yrket gjør at Barkhald ser for seg at hun fortsatt er renholdsoperatør om fem år. Hvis hun ønsker, kan hun videreutdanne seg til husøkonom. Men foreløpig er Barkhald fornøyd med å jobbe.

– Det er tilfredsstillende å mestre et fag, sier hun fornøyd.

MEST LEST:

Bjørn A. Grimstad

Marthe skjønte noe var galt da hun fikk en tekstmelding i en pause på jobb

– Som helsefagarbeider må man ofte jobbe litt ekstra for å vise hva man kan, dette tror jeg kommer av at det er for lite kunnskap om hva en helsefagarbeider faktisk kan brukes til, sier Karoline Sol Danielsen (t.h.). Her sammen med kollega Susanne Fjeld.

– Som helsefagarbeider må man ofte jobbe litt ekstra for å vise hva man kan, dette tror jeg kommer av at det er for lite kunnskap om hva en helsefagarbeider faktisk kan brukes til, sier Karoline Sol Danielsen (t.h.). Her sammen med kollega Susanne Fjeld.

Haukeland universitetssjukehus

Dette sykehuset satser på helsefagarbeidere: Nå vil de ha flere som Karoline og Susanne

TUSEN TAKK: Else Marie Nakken, hjelpepleieren som aldri ga opp å få tilbake sin kommunale arbeidsgiver, fikk blomster og en stor takk av Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester. Det samme fikk tillitsvalgte Pooja Sharma.

TUSEN TAKK: Else Marie Nakken, hjelpepleieren som aldri ga opp å få tilbake sin kommunale arbeidsgiver, fikk blomster og en stor takk av Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester. Det samme fikk tillitsvalgte Pooja Sharma.

Ingeborg Vigerust Rangul

Her får hjelpepleieren beskjed om at sykehjemmet hun jobber på skal tilbake til kommunen

BRUKER TID: Når ambulanseansatte har hjemmevakt kan det fort gå en halvtime å samle vaktlaget. Deretter er det over 20 mil til sykehuset.

BRUKER TID: Når ambulanseansatte har hjemmevakt kan det fort gå en halvtime å samle vaktlaget. Deretter er det over 20 mil til sykehuset.

Ambulansetjenesten Steigen

Ambulansefolket inviterer helseminister Høie: – Kom hit, så skal få se hva avstand er for noe

Kari Fossum ser fram til en tillitsreform i offentlig sektor.

Kari Fossum ser fram til en tillitsreform i offentlig sektor.

Helge Rønning Birkelund

Skjemaveldet stjeler av tida for helsefagarbeider Kari (47): – For mange er samtalen viktigere enn sårstellet

MARSJORDRE: Fylkesregionlederne i Fagforbundet jubler over at Ap-leder Jonas Gahr Støre ligger an til å bli statsminister, men de har også klare forventninger til hva han må levere.

MARSJORDRE: Fylkesregionlederne i Fagforbundet jubler over at Ap-leder Jonas Gahr Støre ligger an til å bli statsminister, men de har også klare forventninger til hva han må levere.

Jan-Erik Østlie

Her er Fagforbund-ledelsens krav til Jonas Gahr Støre: Få SV inn i regjering, sett i gang reversering av kuttene til Erna med en gang, og ta Rødt og MDG med på råd

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy