20 år siden Diana omkom i bilulykke i Paris

Per spiste lunsj med prinsesse Diana bare uker før hun omkom

ENGASJERT PRINSESSE: Prinsesse Diana besøkte mineryddere og mineofre i Bosnia i 1997, bare uker før hun omkom. Her sitter hun sammen med representanter fra Norsk Folkehjelp. Per Nergaard sitter helt til venstre.

ENGASJERT PRINSESSE: Prinsesse Diana besøkte mineryddere og mineofre i Bosnia i 1997, bare uker før hun omkom. Her sitter hun sammen med representanter fra Norsk Folkehjelp. Per Nergaard sitter helt til venstre.

Ivar Christiansen, Norsk Folkehjelp

– Prinsesse Diana var glad for å bruke sin kjendisstatus for å få oppmerksomhet rundt mineofre og deres familier, forteller Per Nergaard i Norsk Folkehjelp. Han møtte prinsessen i Bosnia bare uker før hun omkom i en bilulykke for 20 år siden.

2017090112405520170901142213

per.flakstad@fagbladet.no

Norsk Folkehjelp er en verdensledende organisasjon når det gjelder minerydding, og i 1997 fikk Per Nergaard en telefon fra organisasjonen Landmine Survivers Network der han ble bedt om å bidra til et hemmelig prosjekt der en celebritet trengte hjelp til å reise rundt og besøke mineofre etter krigen på Balkan.

Norsk folkehjelp er en av organisasjonene som får støtte fra Fagforbundet.

Celebriteten var prinsesse Diana. I to dager ble hun fraktet rundt i bilene til Norsk Folkehjelp, og hun møtte både mineryddere, og ikke minst mineofre.

– Dette gjorde et sterkt inntrykk på henne. Hun møtte blant annet mineskadde barn på samme alder som sine egne to gutter. Slikt kommer ingen uberørt fra, og dette snakket vi om, forteller Per Nergaard som den gang var leder for mineavdelingen til Norsk Folkehjelp.

Etterpå fikk daværende generalsekretær Halle Jørn Hansen et personlig brev fra Diana der hun takket for all hjelp i forbindelse med besøket og skrev at hun var glad for å kunne bidra til å gi minerydding og mineofre internasjonal oppmerksomhet.

Norsk er et verdensspråk – i alle fall for minehunder.

Sa ja til Oslo-besøk

Sprengstoffeksperten fra Norge var usikker på hva han kunne vente seg fra en overklassekjendis fra England, men han ble positivt overrasket da han møtte Diana personlig.

Etter rundreisen skulle de ha lunsj sammen, og arrangøren hadde fått beskjed om at det skulle holdes lav profil.

Den beskjeden hadde de ikke fulgt, og det var invitert mellom 70 og 80 gjester.

– Jeg fikk litt panikk av alle menneskene, men vi som representerte Norsk Folkehjelp fikk et møte med prinsessen på altanen før lunsjen, og der inviterte vi henne til en stor minekonferanse i Oslo noen uker senere. Dette var en konferanse der vi håpet på en avtale om å forby produksjon og spredning av landminer, og det ville ha vært en viktig drahjelp i arbeidet hvis Diana hadde kommet, forteller Per Nergaard.

I etterkant har Norsk Folkehjelp fått vite at Oslo-besøket ble innarbeidet i planene hennes, og hun ville ha kommet hvis hun ikke hadde omkommet 31. august samme året.

Ektefølt engasjement

Han fikk gleden av å spise sammen med henne etter møtet.

– Noen dro meg i jakka da vi skulle hente mat. Det var Diana som ville at vi skulle spise sammen, forteller han.

– Hun hadde mye kunnskap og et ektefølt engasjement for minesaken. Hun stilte mange gode spørsmål, og jeg husker at hun ikke bare snakket om de store linjene, men gikk også inn i enkeltsaker. Hun var veldig opptatt av menneskene som ble rammet. Særlig barn, forteller han.

– Hun var også opptatt av menneskene som ryddet miner, og som hver dag gikk på jobb som var forbundet med fare. Hun ville vite hvor lenge det var forsvarlig å jobbe med dette før du ble preget av å ha et så farlig yrke.

Humor og alvor

De snakket ikke bare om alvorlige ting, men om løst og fast, og også en del som var mest tøys og morsomt.

– Hun lo ofte. Hun var i det hele tatt en veldig sympatisk og hyggelig person som både hadde humor og et dypfølt engasjement for alvorlige saker. Jeg tror at det å snakke de svakes sak, gi stemme til dem som aldri blir hørt, det var noe som lå latent i hennes personlighet, og som hun var bevisst på å bruke med sin status som celebritet.

– Jeg er overbevist om at hun hadde blitt en sentral og viktig samarbeidsparter i arbeidet med minerydding og rehabilitering av mineofre hvis hun ikke hadde omkommet, sier Per Nergaard.

Mineprogram i 20 land

I dag er han assisterende generalsekretær i Norsk Folkehjelp og stadig engasjert i den lange kampen mot miner og klasebomber.

– Vi har store mineryddingsprogrammer i 20 land, blant annet Nord-Irak, flere afrikanske land, og i Albania og på Balkan i Europa. Akkurat nå er det flest ulykker i Colombia, så der er vi veldig engasjert. Vi har også startet et program i Afghanistan, og vi har et omfattende program i Laos som Fagforbundet også er engasjert i.

Vi ser også at vi etter hvert som forholdene tillater det kommer til å engasjere oss i Syria.

Les mer om Norsk Folkehjelps mineryddingsprogrammer her.

– Vi jobber også for internasjoanle konvensjoner, blant annet landminekonvensjonen som ble forhandlet fram i september 1997 og som er signert av mer enn 80 prosent av verdens land.

Siden den ble vedtatt har nesten 30 land blitt ryddet for miner, takket være tusenvis av dyktige mineryddere.

– Men fortsatt er det mye igjen, derfor er dette en lang kamp der det er viktig å ikke miste engasjementet, men fortsette å jobbe, sier Per Nergaard.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy