Barne- og ungdomsarbeider: Besværlige bukkesprang

Tunge bein. Fjærlette bein. Noen fullstendig uten bakkekontakt. Med ungdommelige vræl forseres bukken. Godt at noen er der og kan ta imot.

2005031410352820131216041451

9c på Svensedammen ungdomsskole i Drammen har gym. Som ninjaer flyr de over bukken og lander – på høyst ulike vis. Barne- og ungdomsarbeider Dag-Frode Gulsrud står ved siden av bommen, klar til å tre støttende til dersom noen skulle ta helt av.

Gulsrud har jobbet som fagarbeider ved ungdomsskolen i nærmere fem år, før det jobbet han på SFO og barneskolen i nærheten. Han fulgte med på lasset da en elev med spesialtimer skulle videre fra barne- til ungdomsskolen.

– Det var moren som foreslo at jeg skulle følge med ham, forteller Gulsrud. Og sånn ble det. Da eleven avsluttet ungdomsskolen, ble fagarbeideren igjen.

Minibedrift

Nå planlegger og gjennomfører han og de to andre fagarbeiderne ved skolen praktiske, pedagogiske opplegg for blant andre Ole Andreas Tunestveit (15). De følger Ole Andreas i timene han har sammen med klassen, i gymmen og andre praktiske fag. I tillegg kan lærerne spørre om Gulsrud har ledig tid til å tre støttende til i forhold til spesielle elever eller situasjoner.

– Vi lager forskjellige opplegg for Ole Andreas og andre elever som trenger det. Alt fra en tur på skauen eller trening i å ta bussen – til å lære å handle.

Det har blant annet resultert i en minibedrift. Hver uke lager Ole Andreas pizzasnurrer, pølser og kaker som han selger til elever og lærere. I kjøkkentjenesten får han av og til følge fra flere elever som i kortere eller lengre perioder trenger å komme ut av den vanlige undervisningen.

Markedsføre faget

Gulsrud er oppgitt over barnehager og skoler som fortsatt søker etter assistenter med fagbrev i barne- og ungdomsarbeid.

– Det er umulig. Du er ikke assistent når du er fagarbeider, ingen snekkermester ville søke etter en assistent med fagbrev, påpeker han. Han er opptatt av at fagarbeideren markedsfører sine kunnskaper.

– Mange arbeidsgivere vet ikke hva vi kan tilby. Barnehagene vet en del, men spesielt i ungdomsskolen har lærerne ofte lite kunnskap om hvordan vi kan brukes, sier Gulsrud og oppfordrer nyutdannede til å banke på skoledørene og selge seg selv og sitt fag.

Sensor og veileder

Opp gjennom årene har Gulsrud hatt elever med mange forskjellige problemer og diagnoser. Han har måttet lese seg opp på både Tourettes og Asbergers syndrom. Tidligere har han også jobbet som miljøarbeider med autister.

Han liker utfordringer og variasjon i arbeidsdagen. Såpass mye at han har kurset seg både til sensor og veileder for lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Det 80 timers pedagogiske veilederkurset strekker seg over 15 dager i løpet av fem uker.

– Mange arbeidsplasser vet ikke nok om hva lærlingene kan brukes til, og de settes til å smøre baguetter og lage kaffe. Det er misbruk av ressurser, mener Gulsrud. Som veileder følger han opp at lærlingene gjennomfører de 15 oppgavene de er pålagt, i tillegg til generell observasjon og veiledning der han setter ord på hvorfor en situasjon utviklet seg godt eller dårlig.

– Det er spennende å ha lærlinger, de holder meg våken og åpen for nye måter og metoder. De to som er her nå har foreslått å ta bilder av koke- og bakeprosessen. En kjempeide. For elever som ikke kan lese, er det kjempesmart med foto som viser ingredienser og mengde. Av og til blir man blind for enkle løsninger.

Sårbare sprik

Lærlingene han viser til er Siv Thommessen og Cecilie Tjugum Pedersen. I dag er det de som har ansvaret for handlingen og tilberedningen av maten sammen med Ole Andreas.

Praksisplassen på ungdomsskolen er de begge godt fornøyd med, ikke minst fordi det byr på varierte oppgaver både innenfor og utenfor skolens område. Og voksenrollen faller de raskt inn i, selv om noen av elevene er et hode høyere.

I gymsalen går timen mot slutten. Bukkøvelsen er blitt hakket tøffere for gutta. Luftige kollbøtter og stifter er ok. Men nå skal de sprike seg over bukken. Alle gutta vet hvordan det føles hvis de faller ned. De holder solidarisk pusten mens førstemann tar sats. Med et kjempeløft er han over. Langt over. Vel nede stiger lettelsens hyl. Yeeesss. Vær så god neste.

Pluss for ungdomsskolen

– De har en annen kompetanse og tilnærming til elevene, enn lærerne. Ungdomsskolen trenger barne- og ungdomsarbeiderne, fastslår rektor Helga Tharaldsen.

– En stab som kan utfylle hverandre er dynamitt, legger Tharaldsen til. Hun er rektor på Svensedammen ungdomsskole i Drammen. Med sine 521 elever er det Buskeruds største. Hun har tre barne- og ungdomsarbeidere på lønningslista. Og tilbyr stadig lærlingplass.

Likeverdige kolleger

Fagarbeiderne har hatt en plass på skolen i over seks år. Den første tiden måtte det gås opp noen grenser mellom lærernes og fagarbeidernes arbeids- og ansvarsområder. Det ble gjort klinkende klart at det er rektor som er arbeidsgiver for fagarbeiderne. Det er rektor som avtaler og prioriterer arbeidsoppgavene.

– Fagarbeiderne er ikke kaffekokere. De har ansvaret for pedagogiske opplegg for turer eller aktiviteter, skillet går ved ren undervisning.

Fleksibelt

Mange skoleledere sier det er vanskelig å tilby 100 prosent stilling, fordi barne- og ungdomsarbeidere ikke følger skolens timer og ferier. Tvert i mot er det en fordel er at fagarbeiderne jobber vanlig arbeidsuke. Det gir skolen mulighet til å strekke dagen for elever som trenger det. Det gir rom og mulighet for et fruktbart samarbeid med foreldre og eventuelle andre instanser – til elevenes beste.

– Her på skolen har vi både en IKT-driftsoperatør og en sosionom i tillegg til de nærmere tre fulle stillingene som fagarbeidere. Det er et resultat av at vi syr sammen stillingene etter elevenes behov. Elevsammensetningen er ikke stabil, og fagarbeiderne gir oss en fleksibilitet som er god.

FIKSER EN PLAN

Fagarbeidernes korte sommerferier er heller ikke noe problem på Svensedammen.

– Igjen er det fantasien som stenger. Det er alltid oppgaver som trenger å gjøres, tid som skal avspaseres eller en elev som må ha oppfølging selv om skolen har ferie. Det er ikke så vanskelig å snekre sammen en plan.

Tharaldsen kjenner godt til innholdet i fagmodulene som bygger opp barne- og ungdomsarbeidernes fagbrev. Hun legger vekt på at fagarbeiderne har en annen innfallsvinkel til hverdagen enn lærerne.

– Deres tilnærming er ikke så skoleaktig. Den er ofte mer praktisk. Fagarbeiderne har en evne til å se hverdagen på en annen måte, sier hun og er begeistret for kunnskapen de bidrar med.

FAGARBEIDERS OPPGAVER

· Planlegge, gjennomføre og evaluere praktisk-pedagogiske opplegg og aktiviteter for

· elever med spesielle behov i klassen, i grupperom eller utenfor skolen.

· Delta i arbeidet med individuelle opplæringsplaner (IOP).

· Delta på planlegging og samarbeidsmøter knyttet mot eleven vi jobber med.

· Observere og føre logg over eleven i perioder det er behov for det.

· Foreldresamarbeid, skrive kontaktbok, ringe, osv.

· Dele ut dosert medisin, fylle ut skjema.

· Inspeksjoner, legge til rette for fritidspedagogikk.

· Hjelpe elever med å innhente informasjon via bibliotek, datarom.

· Være tilgjengelig for elever som er på «etter-skoletid-tilbud».

· Veilede lærlinger; lage egne og lærlingers arbeidsplan.

· BUA skal ikke alene ha ansvar for undervisningen av eleven de støtter.

· alene sette karakter i fagene de har med en elev.

· alene skrive individuelle opplæringsplaner (IOP).

KVALITETSARKIVET - KVALITETSKKO

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy