Bygger nettverk for høgskoleutdannede

Fagforbundet i Hordaland satser på faglige nettverk for ansatte i private barnehager. Spesielt for dem med høg­skoleutdanning. Det har vært vellykket.

2010011915135520131214140821

17 prosent av medlemmene i Fagforbundet har høyere utdanning, og alle offentlige beregninger av antall nye studenter tilsier at antallet øker. På Fagforbundets høgskoleseminar i desember var stemningen klar: Fagforbundet må anstrenge seg mer for å gi disse medlemmene et bedre tilbud.

– Vi har satset spesielt på ansatte i private barnehager, med fokus på førskolelærerne. De savner et faglig fellesskap, som de kommunale arbeidsplassene har. Fagforbundets fordel er at vi lokalt kan tilby både gode tillitsvalgte og et faglig nettverk, mener Elsa Heradstveit, som er leder for Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) i Hordaland.

Lokalt fortrinn

Mange førskolelærere føler at de blir B-medlemmer i Utdanningsforbundet, både faglig og i forhold til lønn.

– Det kan være over 80.000 kroner i lønnsforskjell mellom en førskolelærer og en lærer som jobber på barnetrinnet. Det føles urettferdig, sier Heradstveit. Hun opplever at førskolelærerne er veldig interessert i Fagforbundets tilbud, også fordi forbundet engasjerer seg i forhold til andre lokalpolitiske saker.

– I tillegg er vi til stede ute på arbeidsplassene, selv om Fagforbundet sikkert kan bli enda mer synlig.

På seminaret pekte flere på Fagforbundets imageproblem.

– Vi har en jobb å gjøre i forhold til høgskolegruppene. Mange oppfatter at vi bare strever for lavlønte, kvinnedominerte grupper. Vi må jobbe slik at vi inkluderer høgskolegruppene bedre, mener Steinar Molvik fra SKKO i Nordland.

Hvor er studentene?

Et av problemene er å få oversikt over og kontakt med høgskolemedlemmer innenfor kirke- og kultursektoren.

– Det er små miljøer. Det er viktig at Fagforbundet får møte dem og får kartlagt hva de savner av faglige tilbud, er Heradstveits kommentar.

Det er også vanskeligere å møte disse gruppene mens de er studenter, i og med at utdanningene ikke alltid er profesjonsrettet.

– Både kulturarbeidere og kirkeverger kan ha mange forskjellige utdanningsbakgrunner. Det er ikke helt enkelt å finne ut hvilke studiesteder vi skal stille opp på for å møte disse gruppene, mener SKKO-lederen i Hordaland.

Bro til høgskoleutdanning

Det fins også faglige møtepunkter for medlemmene på tvers av yrker og arbeidssted.

– Det er mange temaer som er felles for ansatte innenfor SFO og skole, barnehage og kulturområdet.

Et viktig arbeid framover er å skape en bro mellom fagbrev og førskoleutdanning.

– Det må lages et utdanningsløp der det er mulig først å ta fagbrev og så bygge på til en høgskole­utdanning, mener Heradstveit.

Ti prosent av de unge på 1950-tallet hadde høyere utdanning. I dag studerer 60 prosent. Jenter står for den formidable økningen i antall studenter.

– Nesten all økning i antall studenter de siste 20–30 årene står jenter for. Nå må gutta komme, vi må ikke miste dem underveis i utdanningsløpet, påpeker forsker Per Olaf Aamodt. Han er forsker på Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu step). Nylig innledet han på Fagforbundets høgskole­seminar.

Fra salen ble det påpekt at det tross alt er noen jobber igjen i fisk og olje som ikke krever høyere utdanning.

– Ja, gutta har fortsatt bedre alternativer uten skolegang, vedgår Aamodt. Men tallene er klare. De med høyere utdanning får lettere jobb, og antall jobber som ikke krever utdanning blir færre.

De får jobb

Folk i høgskoleprofesjonene har ingen problemer med å få arbeid. Humanister kan slite litt mer. Overraskende nok har ingeniører i enkelte kortere perioder hatt problemer med å få jobb.

– Men det er ingen tvil om at de med høyere utdanning foretrekkes i økende grad. Den teknologiske utviklingen øker kravene til kompetanse.

Offentlig sektor er motor

I Norge har det alltid vært mange med høy utdanning i offentlig sektor. Helt fra embetsmannsstaten og nå i velferdsstaten.

Norske høgskoleutdannede er svært fornøyd med utdanningen de har tatt. Etter noen år i arbeidslivet svarte de at den var et godt grunnlag for å starte yrkes­karrieren. I internasjonale undersøkelser ligger faktisk Norge på topp. Likevel er det verdt å merke seg at ingeniørene var mindre fornøyd med kunnskapsgrunnlaget.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy