Christina Beck Jørgensen

helpepleier

I 2018 burde det være en rett å ha en fast og hel jobb. Behovet for arbeidskraften er jo der, og heltid er en fordel for både arbeidstaker, arbeidsgiver og den som mottar tjenestene. Stabilitet og trygghet er to viktige nøkkelord som kommer med faste ansatte i faste stillinger.

Vi som jobber i helsesektoren, vet imidlertid at dersom du jobber ufrivillig deltid, så jobber du i realiteten mye mer. Problemet er nemlig at når arbeidstimene skal telles opp i slutten av måneden, så er mange av dem ikke faste timer. De er snarere en ekstravakt her og en ekstra helgevakt der.

I 2014 ble det gjort endringer i arbeidsmiljøloven. De gikk ut på at arbeidstakere kan kreve høyere stillinger ut fra hvor mye de faktisk har jobbet det siste året.

Dette var en stor seier for fagbevegelsen og ikke minst alle som har små stillinger, men som jobber mye ekstra. Denne endringen bidrar nemlig til at flere får høyere stillinger og dermed tryggere hverdager. Fagforbundet har mange eksempler på medlemmer som har vunnet fram med den nye paragrafen. Et liv som deltidsansatt er et liv hvor du blir avhengig av telefonen og må stille opp når det trengs, på kort varsel.

De vant kampen om større stilling

Tiden er imidlertid moden for å spørre om seieren har vært så stor. Eller om den også har en negativ bakside, som gjør det enda vanskeligere å karre seg opp i en høyere stillingsprosent.

I den nye paragrafen i Arbeidsmiljøloven, ofte omtalt som tallet «14-4», står det riktig nok svart på hvitt at «deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden, med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger.»

Disse kommunene er best og verst på heltid

Hvis du for eksempel har en arbeidskontrakt som viser at du bare har en 25 prosent stilling, men egentlig jobber 100 prosent gjennom året, ja, så kan du slå i bordet med 14-4 og kreve en heltidsstilling.

Alt du har jobbet det siste året blir nemlig beregnet for å finne ut hva du har jobbet i snitt gjennom året.

Etter at den rødgrønne regjeringen vedtok den nye endringen i Arbeidsmiljøloven, har mange medlemmer i Fagforbundet krevd høyere stillinger, og flere er midt i prosessen med krav. Dette er jo kjempebra for dem det gjelder, og et stort steg i riktig retning for å få hele faste stillinger. Så hvorfor er det da grunn til bekymring?

Jeg skriver dette innlegget fordi jeg og andre tillitsvalgte nå ser at vikarer får færre vakter, og at arbeidsgivere gjør dette når muligheten for å kreve høyere stillinger blir mulig. Flere får også kortere vakter. Det betyr at selv om du for eksempel jobber 60 prosent, så jobber du fem dager i uka og vil aldri få jobbet deg opp til en høyere stilling.

Omfanget av dette er foreløpig ikke kjent, men signalene fra ansatte rundt omkring i landet begynner å bli såpass mange at det er grunn til bekymring.

For å eksemplifisere poenget mitt enda tydeligere: Se for deg en arbeidstaker i en helgestilling på 17 prosent, som jobber såpass mye at vedkommende krever en 70 prosent stilling. Vedkommende får dette, men ønsker å jobbe 100 prosent. Etter at vedkommende har fått 70 prosent, fordeles mange av vaktene utover flere dager enn før. Hun eller han får altså kortere vakter enn før. Dette betyr at vedkommende jobber 70 prosent, men jobber fem dager i uka. Konsekvensen er at hun eller han ikke kan ta på seg ekstra arbeid for senere å kreve 100 prosent fast stilling. I stedet blir det ansatt nye vikarer.

Jeg har løftet problemstillingen i Fagforbundet, men svaret er at dette er helt lov å gjøre.

Men for de dette gjelder blir det et problem fordi de ikke kan jobbe mer, og vil da kanskje aldri klare å jobbe 100 prosent slik at det kan kreves ved en senere anledning.

Jeg mener at Fagforbundet må se nærmere på dette, og se på løsninger for å forhindre slike smutthull i lovverket.

For eksempel kan en løsning være å gjøre noe med vaktsystemet, slik at vaktene den enkelte får etter å ha brukt paragraf 14-4, blir omtrent like lange som de man har jobbet gjennom året. Har du for eksempel jobbet vakter på sju til åtte timer gjennom et år, så kan du ikke settes til å jobbe to til tre timer per vakt etter å ha fått større stilling.

Slik krever du større stilling

Tvisteløsningsnemnda: Halvparten får avslag om større stilling

Omsorgsarbeider ble nektet større stilling av arbeidsgiver – vant anken