Daglig dose kvikksølv

«Pass på termometeret – kvikksølvet er livsfarlig.» Det visste både barn og voksne. Likevel var tannlegeassistent Sissel Mortensens jobb å gni kvikksølvet mykt med fingrene. Uten beskyttelse. Mange timer, hver dag, i flere tiår.

2007103109380620131216024914

Sissel Mortensen (57) har vondt i ledd, sliter med svimmelhet og konsentrasjonen. Hun har søvnproblemer og må ha huskelapper for alt mulig. Lappedama, kaller de to barna henne. Hun blir usikker og ubesluttsom fordi hukommelsen svikter henne. Den konstante følelsen av å ha glemt noe viktig, er vond og stressende å leve med. Da hun leste om forskningen på kvikksølvforgiftning og om andre tannlegeassistenter som beskrev liknende symptomer, nikket hun gjenkjennende.

– Akkurat sånn er det. Akkurat sånn er jeg blitt. Jeg har aldri hatt trøbbel med å lære meg nye ting i jobben, og jeg har alltid likt jobben min. Nå gruer jeg meg for å lære noe nytt fordi jeg syns det er vanskelig. Det er en veldig vond følelse av ikke å strekke til. En ydmykende følelse av å føle seg dum, forteller hun.

Håndknadd kvikksølv

Mortensen har jobbet i 23 år som tannlegeassistent. Fortsatt jobber hun tre dager i uken på et tannlegekontor, der hun stortrives. Heldigvis er det slutt på de helsefarlige metodene for behandling av kvikksølv.

Hun begynte i 1967 som 17-åring i Oslo kommunale tannpleie med barn og unge. Den gang ble kvikksølvet presset ut av plastflasker, og var hullet litt stort, så ble det fort mye søl. Kvikksølvdråpene ble ofte liggende lenge i sprekker i gulvbelegg og hjørner. De ble gjerne sopt opp med gifteringen eller en bit røntgenfilm som inneholdt bly ,og da hektet kvikksølvet seg på.

Uten munnbind og hansker knadde Mortensen daglig amalgam til hun var svart på fingertuppene.

– Hvis det var for mye kvikksølv i amalgamet, så masserte og presset vi kvikksølvet ut og over i et glass med vann. For å holde amalgamet myk, gned vi den enten mellom fingrene eller i den tynne huden inni håndflaten. Helt til tannlegen trengte den, beskriver Mortensen.

Daglig giftdamp

Formiddagen fra klokken 9.00 til 14.00 var satt av til behandling av barn. Siden barn er mer urolige, brukte man kobberamalgam som var raskere å jobbe med. Kobberamalgamet inneholdt 70 prosent kvikksølv og 30 prosent kobber, og måtte varmes opp over en spritbrenner før den kunne bearbeides i hendene.

– Vi holdt skjeen over flammen og lente oss godt over for å se om det kokte. Der sto vi og pustet inn kvikksølvdampen mens vi ventet på at kvikksølvet skulle piple fram. Ironisk nok var vi den gang mest bekymret for ikke å brenne oss på flammen.

Den prosessen gjentok Mortensen hver halve time størsteparten av dagen i mange år. I tillegg knadde hun det vanlige sølvamalgamet med 50 prosent kvikksølv resten av arbeidsdagen. Hun arbeidet også med andre farlige stoffer når hun rengjorde instrumenter og framkalte røntgenbilder.

Ingen yrkesskade

På tross av rapporter fra utlandet og etter hvert også fra norsk forskning som bekrefter at hennes kroniske plager er forenlige med senskader etter kvikksølvforgiftning, så er de ikke godkjent som yrkesskade.

Sissel Mortensen har nylig fått avslag fra trygdeetaten Nav om å få sine helseskader godkjent. Hun har vært gjennom massevis av tester og undersøkelser, som bekrefter at det finnes spor etter kvikksølvet hun ble utsatt for fra 1967 fram til 1990-tallet. Men Nav godtar likevel ikke senskadene som yrkesskade. Hittil har alle tannlegeassistenter fått avslag på søknader om erstatning.

Nå har Fagforbundet overtatt hennes sak og ansvaret for å anke den videre i systemet, først til trygderetten og så eventuelt videre i rettssystemet. Mortensens sak har begynt den lange veien som forhåpentligvis fører til at tannlegeassistenter som ble utsatt for skadelige doser kvikksølv, kan få yrkesskadeerstatning.

Kvinnenes løsemiddelsak

Amalgamsaken kalles også for kvinnenes løsemiddelsak. På 1980-tallet ble det påvist at mange menn som var utsatt for løsemidler fikk alvorlige senskader. Etter en lang kamp ble disse godkjent som yrkesskader.

– Selv om mange tannlegeassistenter i årevis har meldt om kroniske skader, så har ikke kvinnene blitt trodd. Det er heller ikke så mange som har hatt helse eller orket tanken på å kjempe fram saken. Akkurat som med løsemiddelskadene, så går disse plagene på selvfølelsen løs, og man skal være sterk for å stå fram, forteller rådgiver Vibeke Bråten i Fagforbundet.

– Og forskningen viser at på samme måte som med løsemidler og røyking, er risikoen påvist, men ikke alle blir syke.

200 saker

Fagforbundet har fått inn nærmere 200 liknende saker, og er forberedt på at enda flere medlemmer trenger hjelp. Det er stor variasjon mellom tannlegekontorene og derfor blir det krevende å dokumentere arbeidsrutiner, -lokaler og eksponeringen for kvikksølvet.

– Det er en sak med mange utfordringer. Kan det være slik at et akseptabelt kvikksølvnivå for menn, er skadelig for kvinner som veier mindre, undrer Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby som er beredt til å kjøre Mortensens sak hele veien i rettssystemet.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy