Kirsti Knudsen, Fagbladet

kirsti.knudsen@fagforbundet.no

Oppgangen i norsk økonomi fortsetter. Renta forblir lav, i likhet med arbeidsløsheten. Vårt private forbruk vil øke enda mer.

Ifølge NHO har vi det faktisk så godt at velferden begynner å bli plagsom. På en av årets første dager dukket et nytt moteord opp: velferdsfella. Med andre ord – velferdssamfunnet er noe skummelt, noe vi bør passe oss for.

Du var kanskje ikke oppmerksom på denne trusselen før NHO brakte den på banen? Kanskje du har bekymret deg for andre og langt mer truende feller? Fattigdomsfella? Deltidsfella? Lavlønnsfella?

Blant dem som befinner seg i lavlønnsfella er mange av arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa som kommer hit til landet for å skape seg et bedre liv. Og så blir det kanskje ikke slik de hadde trodd.

Da Polen og de baltiske landene gikk inn i EU i 2004, økte arbeidsinnvandringen til Norge. Det var bra for oss, for vi manglet folk til å gjøre jobbene. Billigere ble det også. Fordi den utenlandske arbeidskraften ofte tok til takke med lave lønninger og lange arbeidsdager.

Nå øker strømmen av håndverkere fra Latvia og Estland igjen, og stadig flere godtar en timelønn ned mot ti kroner, melder Arbeidstilsynet. De er gjerne ansatt i firmaer fra sitt eget hjemland, som blir underentreprenører for norske selskaper. Andre kommer via internasjonale bemanningsselskaper.

De utenlandske arbeidstakerne sladrer sjelden om dårlige arbeidsforhold. De vet at det kan få konsekvenser, at de trolig vil miste jobben og aldri få arbeid i Norge igjen.

Noen få tør å ta til motmæle. Modige ­Michal Traczyk, ansatt på tremåneders ­kontrakt som renovatør i selskapet Ragn-Sells i Asker, protesterte mot umenneskelige arbeidsforhold og ble oppsagt på dagen. Da sto han fram i mediene.

Vi trenger flere som ham. Og de trenger vår støtte. Det dreier seg om hva slags arbeidsliv vi vil ha. Om noen skal få lov til å tjene seg søkkrike på ­rovdrift. Det bør vi bekymre oss over. Vi vet at det er de økte forskjellene som er farlige – ikke det å dele på godene.