Dødssyk på jobb

Sykepleier Edna Nzima er 55 år gammel og på jobb tre dager i uka. På øyeavdelingen ved Kamuzu Central Hospital i hovedstaden Lilongve i Malawi vet ingen av pasientene at hun har aids.

2010012015030220131216122405

ingeborg.rangul@fagforbundet.no

Hjelper smittede medlemmer

Aids er et fattigdomsproblem

Nålestikk eller ektemannen

Alle vet

De kvinnelige pasientene og barna ligger på hver sin side av en lang gang som deler det store rommet i to. De 17 pasientene ligger i sengene, mens de pårørende holder til på betonggulvet ved siden av. Her står kokekar og sengeklær om hverandre. Mennene ligger i et annet rom.

– Det er ikke vanskelig å ha denne sykdommen på min avdeling. Jeg tar ekstra hensyn og forholdsregler som å bruke hansker når jeg tørker pasientenes øyne, forteller Edna.

Hun stryker en toåring som har ­fjernet det ene øyet over kinnet, og sjekker bandasjen til en treåring med en stygg betennelse. Etterpå har hun en lang samtale med en pasient i den voksne avdelingen.

Malawi er et land med så få sykepleiere at også de som er hiv-smittet eller har utviklet aids skal holdes i jobb så lenge som mulig. 100 leger og 8000 sykepleiere og hjelpepleiere skal behandle 14 millioner innbyggere. Til sammenlikning er det i Norge 20.000 leger og 120.000 sykepleiere og ­hjelpepleiere fordelt på 4,5 millioner nordmenn.

Det malawiske sykepleierforbundet, National Organisation of Nurses and Midwives of Malawi (NONM) etablerte prosjektet «Caring for care­takers» i mai 2006.

– Målet med prosjektet er å hjelpe og gjøre det lettere for sykepleiere, jordmødre, hjelpepleiere og studenter som er hiv-smittet eller har utviklet aids, forteller Harriet Chiomba, prosjektkoordinator i NONM.

Bakgrunnen er en undersøkelse forbundet gjennomførte. Den viste at under halvparten av medlemmene hadde tilgang på rådgivning og tester, at det i avsidesliggende områder er begrenset informasjon om smittefare og at de smittede blir utsatt for utbredt stigmatisering.

Forbundet gir oppdatert informasjon til helsearbeiderne om hiv og aids. De arbeider også for bedre arbeidsvilkår i tillegg til behandling, omsorg og støtte for medlemmene som er smittet.

– Per i dag er det 270 smittede ­sykepleiere. De fleste har fått i seg viruset på arbeidsplassen. Sykepleierne for­teller om håpløse forhold, der de har prøvd å beskytte seg mot smitte ved å bruke gamle plastposer, sier Chiomba.

Malawi har et av verdens høyeste antall hiv-smittede, og mer enn en halv million malawiere er døde av aids. 65.000 barn er hiv-smittet og 17 prosent av alle mellom 15 og 49 år. Hver time dør ti mennesker av sykdommen bare i Malawi. Forventet levealder er 38 år.

– Til tross for fattigdommen, synker tallet på nye smittede hver måned, sier departementsråd Mary Shawa i Helsedepartementet.

Informasjon er nøkkelen, men det er nytteløst å gi informasjon om ­smittefaren ved hjelp av brosjyrer og plakater, siden flesteparten av kvinnene verken kan lese eller skrive. Nå jobbes det i stedet i lokalsamfunnene med muntlig og personlig kontakt.

Samtidig lever stadig flere lenge ved hjelp av medisiner finansiert av internasjonale organisasjoner. Selv i den ytterste utkant klarer folk å komme seg til det nærmeste sykehuset for å få sin dose.

– Programmet er så langt svært vellykket, og Malawi kan nå målet sitt om å behandle over 200.000 pasienter innen utgangen av 2010. En forutsetning er at det internasjonale samfunnet sikrer programmet økonomisk og at myndighetene klarer å sikre et minimum av ernæring og kosttilskudd, sier Shawa.

ARV-medisinen virker ikke dersom pasienten er underernært. Flesteparten av befolkningen lever av mais og vann for å få pengene til å strekke til.

– Med dårlig ernæring svekkes immunforsvaret. Behovet for bedret ernæring varer ved og slutter ikke når en akutt hiv-/aidskrise er overvunnet. Hiv-/aidsproblemet er derfor også et fattigdomsproblem, mener hun.

Edna testet seg i november 2007, men hun er ikke sikker på når hun ble smittet eller hvordan. Kanskje var det nålestikk. Kanskje var det ektemannen. Da hun testet seg for første gang i 2003, var alt i orden.

– Jeg gikk til legen og testet meg da mannen min ble syk. Siden jeg er sykepleier, visste jeg hva det var. Men jeg ville være sikker.

Edna har mørke flekker på halsen som hun delvis skjuler bak et hals­tørkle. Hun har hevelser i kroppen og ømme lymfeknuter.

– Mannen min dro og bodde hos sin mor da resultatet kom. Nå er han hjemme bare av og til. Han er borte i ukevis og så kommer han tilbake. Jeg forstår ham ikke. Jeg må bare akseptere situasjonen. Selv om jeg blir sint, kan ingenting endres.

Edna forteller at en tidligere kollega vasket av stolen hennes med sprit etter at hun hadde sittet i den. Kollegaen ville heller ikke spise på syke­huset hvis Edna var på jobb samme dag.

– Det var grusomt. Hun har heldigvis sluttet, og jeg har ikke problemer med kollegene mine i dag.

Edna var ferdig utdannet sykepleier i 1976. De siste 15 årene har hun jobbet full tid på øyeavdelingen ved Central Hospital.

Nå orker Edna bare å arbeide annenhver dag. Hun har lange arbeidsdager og må ta to busser for å komme seg til jobb. Som regel har hun bare råd til å ta én buss og må gå resten eller håpe å få sitte på med en ambulanse som skal samme vei.

– Jeg klarer ikke lenger å jobbe tre nattevakter etter hverandre på grunn av helsen min. Jeg blir så trøtt, og jeg har fått store problemer med beina.

Ednas lønn er på rundt 1300 norske kroner i måneden. Av dette betaler hun 260 kroner i skatt. Fra pengene hun sitter igjen med trekkes lån.

De månedene hun tjener mindre enn 800 kroner, må hun leve på kreditt.

Edna har fire døtre og en sønn, en av døtrene bor hjemme. Edna for­sørger i tillegg to barnebarn på seks år og en fosterdatter på 12. Hun betaler skolepenger for dem alle.

Edna syns sykdommen er vanskelig å snakke om. Men hun har tatt mot til seg og fortalt at hun er smittet. Edna puster dypt flere ganger.

– Barna mine vet det. Jeg fortalte det til én om gangen. Jeg begynte med henne som bor hos meg. Jeg ble syk og gråt. Jeg kunne bare krabbe og klarte ikke å gå.

Hun fortalte alt sammen, helt forsiktig. Også til moren sin, brødre, søstre og venner.

– Barnebarna og foster­datteren har ikke fått vite om sykdommen ennå.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy