Dykkeberedskap: – Viktig å være klar

Først og fremst handler jobben om å ha en god beredskap, om å være klare til å slukke branner eller å redde mennesker.

2006091012315320131216050730

Ronny Arnesen har samlet kunnskapen om redningsdykking i ei bok som kan brukes til både opplæring og oppdatering.

– Ved å være konsentrert om beredskapen tror jeg det er lettere å holde motivasjonen oppe når det er lite å gjøre eller når det er falske alarmer, sier han.

– Jo bedre beredskap, dess bedre mulighet har vi til å gjøre en god jobb. Derfor er det så viktig å holde motivasjonen oppe og være klar. Det høres kanskje enkelt ut, men det er en stor og vanskelig oppgave å ha gode holdninger og god motivasjon hver dag gjennom en hel yrkeskarriere, forteller Ronny Arnesen, redningssdykker og røykdykker ved Oslo brann- og redningsetat.

Beredskap

Han mener at beredskapen rundt om i landet er svært varierende. For eksempel er det så godt som ingen redningsdykkere i beredskap langs hele sørlandskysten.

– Flere distrikter, som sier de har dykkerberedskap, har utstyr og folk som kan hente opp omkomne fra bunnen. Dette er ikke det samme som å ha en drukningsberedskap, det vil si muligheter til å redde liv. Her er det viktig å være nøye med begrepene, og minst like viktig å kalle en spade for en spade, sier han.

– En drukningsberedskap krever en enhet som er bemannet med fem personer som alle er utdannet, trenet og forberedt på å dykke på kort varsel for å redde liv.

– En dykkerberedskap er en enhet med minst tre personer som alle er utdannet og trenet etter de krav som dykkerforskriften sier.

– Jeg mener slett ikke at en enhet som er bemannet for dykkerberedskap ikke er i stand til å redde liv. Men den har vesentlig mindre improvisasjonsmuligheter i forhold til de vanskelighetene dykkerne kan møte på skadestedet. Det er på dette grunnlaget jeg mener at en slik enhet ikke kan defineres som en fullgod drukningsberedskap, legger han til.

Drukningsberedskap

– Poenget mitt er at politikere og bevilgende myndigheter ikke skal kunne kamuflere manglende drukningsberedskap ved å si at de har dykkerberedskap. Derfor er det viktig å være nøye med definisjonene, understreker Arnesen.

– Beredskap koster penger, og jeg forstår at det er økonomiske grunner til at vi ikke kan ha redningsdykkere overalt. Men derfra til at vi i veldig store områder ikke har noen, er en helt annen sak. Det omkommer flere på grunn av drukning enn på grunn av brann. Jeg kan ikke gi noe svar på hvor grensen går for drukningsberedskap, men jeg syns tiden er moden for en åpen diskusjon om dette, der også medisinskfaglig ekspertise må trekkes inn, sier Arnesen.

Opplysningsarbeid

Han er også svært opptatt av at de som driver med livreddende dykking må bli flinkere til å drive opplysningsarbeid overfor publikum.

– Det er liten vits å være flink hvis folk ikke vet om det og ikke vet hva de skal gjøre hvis de er vitne til en dramatisk situasjon i vannet, sier han.

Arnesen mener redningsdykkere i mange situasjoner blir tilkalt for sent til å redde liv. I motsetning til branner og trafikkulykker skal folk gjerne «se situasjonen an» for å være sikre på at de ikke inngir en falsk alarm.

– Ser du klær på stranda og ingen mennesker i vannet, eller ser du folk som har problemer i vannet, ring med én gang. En redningsbil kan snu hvis det viser seg at det likevel ikke er behov for den, sier han.

Samtidig er det viktig at noen møter redningsdykkerne og forteller hvor folk sist ble sett, og annen informasjon som kan vise seg å være viktig. Slike opplysninger gir dykkerne bedre forutsetninger for å gjøre en god jobb, og kan være det lille som skal til for at et liv blir reddet.

– Jeg mener at det – bokstavelig talt – er livsviktig å bruke noe ressurser på slikt opplysningsarbeid, sier Ronny Arnesen.

– Dykkeforskriften bør endres

I boken gjennomgår Ronny Arnesen hele dykkeforskriften, og han mener den har klare mangler i forhold til redningsdykking.

Han mener det er viktig at forskjellen mellom en dykkerberedskap og en drukningsberedskap blir definert og står i forskriften, slik at alle redningsdykkerlag som skal ha drukningsberedskap er bemannet med minst fem personer.

Videre mener han at forskriften bør inneholde krav til hvor mange øvelsesdykk en redningsdykker må gjennomføre i løpet av et år. Slik forskriften er formulert har arbeidsgiver ansvaret for at dykkerne har opplæring og er kvalifisert til det arbeidet de skal utføre.

– Dette er for generelt. Husk at redningsdykking som regel tilhører en annen tjeneste. Redningsdykkere skal også ha trening i andre funksjoner i yrket sitt, f. eks. brannøvelser. Det kan gå uker mellom hver gang de er i vannet, derfor er det svært viktig at de får nok øvelser, sier Arnesen.

Hans konklusjon er at forskriften bør forandres, slik at redningsdykkernes spesielle hverdag blir viet større oppmerksomhet.

– Tenk før du dykker

Ronny Arnesen ber sportsdykkere og yrkesdykkere uten erfaring på et ulykkes- eller skadested tenke seg godt om før de eventuelt blir med på en redningsaksjon eller et dykk for å hente opp omkomne.

– Det er viktig å være mentalt forberedt på slike oppdrag. Vi har erfaring fra andre skadesteder, og vi har etablerte rutiner innenfor vårt HMS-apparat som gjør oss i stand til å bearbeide ettervirkninger av slike psykisk krevende og kanskje traumatiske opplevelser, sier han.

I boka har Arnesen tatt med en fortelling fra virkeligheten, der en sportsdykker hentet opp to døde barn som hadde gått gjennom isen. Dykkeren forteller at han brukte mange måneder på å bearbeide opplevelsen og finne igjen «sitt gamle jeg», som han uttrykker det.

– Poenget er ikke å kritisere noen, men å advare mot å utsette seg for påkjenninger uten å kjenne konsekvensene, sier han.

Bok for bedre tjeneste

Det fins mye kunnskap om redningsdykking rundt omkring. Men inntil nå har svært lite av den blitt samlet og systematisert. Ronny Arnesen ved Oslo brann- og redningsetat har brukt mye tid på å samle et omfattende materiale som nå i sommer er blitt en lærebok om redningsdykking.

I tillegg har han tatt med kapitler om økonomi og beredskap, om framtida, og han har skrevet litt om hvorfor sportsdykkere og yrkesdykkere uten erfaring fra skadesteder og ulykker bør tenke seg om før de deltar i f. eks. sokning. Gjennom hele boken er kunnskap, drøftinger og fakta krydret med erfaringsstoff der kolleger fra forskjellige steder av landet har bidratt med historier fra virkeligheten.

Arnesens arbeid har resultert i ei innholdsrik bok på 260 sider. Her finner du eksempelvis et omfattende kapittel om forskjellige søkemetoder med eksempler og forslag til øvelser, dykkerforskriften blir presentert med kommentarer, og Arnesen har brukt mye plass og krefter på å skrive om sikkerhet og om mentale påkjenninger i en slik jobb.

– Jeg har drevet med forskjellige former for dykking fra jeg var 13 år gammel. Helt fra jeg begynte i brannvesenet i 1986 og ble redningsdykker og røykdykker i 1990 har jeg skrevet notater og dagbok. Mye av dette er grunnlag for boken. I tillegg har jeg fått hjelp fra mange som delte målet mitt, nemlig å samle kunnskap og informasjon som kan føre til at liv blir reddet på en effektiv og sikker måte, sier Arnesen.

– Jeg håper boka blir oppfattet slik den er tenkt, som et bidrag til utviklingen av en stadig bedre redningsdykkertjeneste, sier han.

KVALITETSARKIVET - KVALITETSST

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy