En smak av det gode arbeidslivet

De fikk to år med seks timers arbeidsdag. – Vi måtte bare nyte det mens det varte, sier Thina Geving og Vivian Risvik fra Namsos.

2011051608521520131214161710

karin.svendsen@fagforbundet.no

Hun snakker på innpust og utpust om den gode tida. Om en nesten to år lang periode da hun hadde rikelig med overskudd hele arbeidsdagen gjennom, og da alt var på stell hjemme.

– Vi merket at det var godt for ungene, sier Thina Osen Geving, assistent i Fossbrenna barnehage i Namsos.

For etter 17 år i barnehagen vet hun at ingen er i toppform bestandig. Og når folk er slitne, blir lunta kortere. Men det er lettere å bevare fatningen og tålmodigheten i et intenst miljø seks timer om gangen enn i sju og en halv.

Lesestund

Thina Osen Geving arbeider sammen med førskolelærer Vivian Risvik på avdelingen for de minste barnehagebarna.

Som pedagogisk leder på avdelingen har Risvik til sammen én arbeidsdag i ubunden tid i løpet av to uker. Denne tida bruker hun på planlegging og faglig oppdatering. Osen Geving som er assistent, har ikke tilsvarende muligheter til å lese seg opp.

Unntaket var da barnehagen hadde en periode med ekstra ressurser blant annet for å heve kompetansen hos de ansatte. Arbeidsdagene var kortere, og midt på dagen var de flere på jobb. Da kunne assi­stentene trekke seg tilbake for å lese en time i uka.

– Den lesestunden er noe av det jeg savner mest etter at prosjektet er avsluttet, sier Osen Geving. Siden de var en ekstra person på jobb halvannen time midt på dagen, hadde de også bedre tid til å avvikle pauser og til å legge ungene.

Mindre fravær

Vivian Risvik syns en av de store fordelene ved ekstra bemanning i barnehagen var redusert behov for vikarer. For uansett hvor flinke folk de får inn, er de gjerne fremmede for ungene.

– Barn er jo skeptisk til fremmede, så vi som kjenner barna, må være til stede hele tida, sier hun.

Med ekstra ressurser i barnehagen var det også lettere å klare seg når noen var syke. Dessuten gikk sykefraværet blant de faste ned, og særlig korttidsfraværet.

– De dagene jeg begynte halv elleve, og ikke var helt i form, hadde jeg tid til å komme meg i løpet av morgenen, forteller Thina Osen Geving.

– Sånne dager var det også lettere å gå på jobb når jeg visste at arbeidsdagen bare varte i seks timer, sier hun.

Folk kom også raskere tilbake på jobb etter sykdom og operasjoner. Risvik hadde for eksempel en ryggoperasjon i denne perioden, og gikk tilbake til jobb etter sykmeldingen på sju uker. Med lengre arbeidsdager, regner hun med at denne perioden hadde vart lenger.

Alt på stell hjemme

Både Vivian Risvik og Thina Osen Geving hadde det enda bedre enn vanlig på jobb mens prosjektet pågikk.

– Men jeg merket det nok enda mer i forhold til hjemmesituasjonen.

Hun begynte enkelte dager senere enn ellers. Da fikk hun unna husarbeidet eller en treingsøkt før hun gikk på jobb. På ettermiddagene hadde hun mer overskudd til å følge egne barn på deres aktiviteter.

Men ikke alle i Fossbrenna barnehage var like begeistret. Astrid Smevik, som er virksomhetsleder, syns hun brukte mer tid enn ellers på å sette opp turnuser. Og på andre avdelinger var det enkelte som ikke likte å legge om arbeidsdagen.

– Omstillinger krever at vi også omstiller oss i hodet. Det kan for mange være vanskelig. Så nye arbeidstidsordninger må forberedes godt og lenge for å bli vellykket, mener Osen Geving.

Prosjekt Nærvær startet i februar 2009 og varte ut 2010. Tre virksomheter fikk tilført ekstra ressurser. En av dem var Fossbrenna barnehage. Her ble de økte midlene brukt til å prøve ut seks timers arbeidsdag ved å øke bemanningen fra 10 til 12,75 årsverk.

Alle kommunale virksomheter i Namsos kunne sende inn søknad om midler til å øke nærværet, heve kompetansen og øke brukermedvirkningen.

Ei styringsgruppe valgte ut prosjekter og fordelte midlene. Her satt personalsjefen, helse- og sosialsjefen, enhetsleder for barnehagene og hovedtillitsvalgt for Fagforbundet.

Ei prosjektgruppe skulle sørge for framdrift i prosjektet på den enkelte arbeidsplass. Her satt prosjekt­leder, daglig leder i de tre virksomhetene som fikk prosjektmidler samt hovedtillitsvalgt fra Fagforbundet og fra Sykepleierforbundet.

– Prosjektarbeidet var godt forankret i admi­nistrasjonen, men vi ser i ettertid at vi skulle ha arbeidet mer med den politiske forankringen. Det er en lærdom vi må ta med oss, sier Karin Sinnes. Hun representerte Fagforbundet i styringsgruppa.

– Sluttrapporten for nærværsprosjektet viser at de tre virksomhetene har nådd målet om 30 prosent nedgang i sykefraværet.

– Medarbeiderundersøkelser viser at de ansatte syns at hverdagen har vært mindre hektisk og mindre fysisk og psykisk tung. Dessuten har de hatt en større faglig egenutvikling enn vanlig.

– Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, KLP og Fagforbundet bidro med til sammen 1,1 millioner kroner. Evalueringsrapporten sier ingen ting om hva som er spart ved lavere sykefravær. Prosjektleder Anita Iversen sier at det ikke har vært et tema.

15 årsverk, 41 barn. På Mummi går ni barn på ett og to år. Lille My har 10 barn på to og tre år. 19 barn fra tre til seks år går på Hemulen.

Hver avdeling har fire førskolelærere og assistenter fordelt på tre årsverk. I prosjektperioden var de alltid minst to på hver avdeling, og fire midt på dagen fra kl. 11.15 til 12.45.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy