Etikk: Hver dag og hele dagen

– Omsorgsverdiene våre er ikke mer verdt enn den kraft vi gir dem, sier Marie Aakre. Kreftsjukepleier insisterer på at hver eneste hjelper har ansvar for å følge hjertets stemme.

2008012617251220131216034534

Tilstanden var forverret. Hun måtte komme ned på sjukehuset med en gang. En halv time seinere møtte hun en sjukepleiers hjelpeløse blikk og skjønte at hun hadde kommet for seint. Hun så på sin mor for siste gang før hun snudde og gikk tilbake gjennom korridoren og fant heisen. Nede i vestibylen passerte hun andre pleiere, pasienter og besøkende med et håpløst rop på mamma. Hun var 16 år og på vei hjem til to småsøstrer for å fortelle at mamma likevel ikke ville komme hjem igjen. Der og da kjente hun hvor grenseløs ensomheten kan være. Det er den dagen jeg tenker på mens jeg hører Marie Aakre. En gammel sorg blir igjen levende. Jeg blir trist, men også takknemlig for at det finnes mennesker med hennes innsikt og engasjement.

Det viktige møtet

Marie Aakre har mange brannfakler, og de kommer på løpende bånd når hun snakker til deltakerne på KrativOmsorg 2006. – Jeg arbeider med etikk på heltid, forteller leder av Faglig etisk råd i Norsk Sykepleierforbund. – Det gjør dere også, legger hun til og lar påstanden synke inn i forsamlingens 200 deltakere. Kreftsjukepleieren ved St. Olavs Hospital i Trondheim innprenter forsamlingen om at etikk utspiller seg i ethvert møte mellom mennesker. Og at det er i disse møtene vi forvalter verdier – ikke bare økonomiske, men også etiske. De 200 helsearbeiderne blir oppfordret til å tenke over og kjenne etter hvilke verdier som er styrende på deres arbeidsplass og i deres hverdag på jobb. – Er det noe utenfor deg selv, eller følger du hjertets stemme i møte med andre mennesker, spør hun, og minner om foredragets tittel Pengene eller livet: – verdier og etikk i faresonen.

Tydelige ledere

De store yrkesgruppene innen helsesektoren har alle sine yrkesetiske regler. Det har også mange arbeidsplasser. Men om de bare henger pent innrammet på veggen, gjør de liten nytte. – Det er en utfordring å forankre de etiske verdiene blant alle ansatte, sier Aakre. – Bare da blir de verdifulle. Men for at de etiske verdiene skal bli forankret og få betydning i den praktiske omsorgen, må de ansatte snakke om sine felles verdier. – En av mine brannfakler er tydelige ledere. Vi trenger mange flere av dem. Vi trenger normative ledere som er tydelige på at de etiske verdiene alltid er et aktuelt tema, og at de veier like tungt som de økonomiske verdiene.

Hvordan gjør vi etikk?

Alle som arbeider innen helsesektoren, har mange felles ord om helhetlig pleie, respekt for pasienten, medbestemmelse og likeverd. – Men hvordan gjør vi det? Hvordan gjør vi respekt for en uteligger eller et annet menneske som er forskjellig fra oss, spør Aakre og nevner et eksempel fra sin egen praksis. – Vi fikk inn en ung, narkoman mann. Han var engstelig og svært urolig. Vi gjorde alle så godt vi kunne for å skape en hyggelig atmosfære rundt mannen. Men han svarte med aggressivitet da vi gjorde rent og pyntet med blomster og blonder på rommet hans. Han var ubegripelig avvisende. Helt til vi innredet rommet slik han, og ikke vi, kunne føle oss hjemme. Vi kuttet ut overdreven pynting og rengjøring, og vi erstattet senga med en madrass på golvet. Når han trengte noen å snakke med, kunne en av pleierne sette seg ned eller legge seg ved siden av ham. Slik falt han til ro.

Omsorgens handlingsrom

Helsevesenet trenger penger, men penger er ikke nok for å skape god omsorg. Marie Aakre mener vi bør øke vår etiske kapital, at vi skal strekke oss etter våre etiske mål. – Alt kan ikke telles. Vi teller penger, men ikke alle verdier kan telles. På St. Olavs har de sjukeste pasientene 4,2 liggedøgn. Dette tallet skal ned i 3. Hva da med det etiske handlingsrommet og verdier som helhetlig omsorg og medbestemmelse? Kreftsjukepleieren avviser ikke økt effektivitet i helsesektoren. Men hun spør seg om vi bare skal måle timer, penger og liggedøgn – eller om effektivitet også skal si noe om kvaliteten som blir levert.

Barmhjertighet

Ordet barmhjertighet var lenge ute av både sjukepleierne og legenes yrkesetiske retningslinjer. Nå er ordet kommet tilbake. – Men hvordan gjør vi barmhjertighet? Hvordan gjør vi empati? Aakres eget svar er at pleiere må involverer seg. – Trå nær. Meld deg inn i de vanskelige situasjonene og føl med dem som har det vondt. Gi nærhet og trøst. Og blir det for tøft, må du få veiledning etterpå. – For det å være menneske, er ikke å være autonom. Det er tvert imot å være avhengig av andre.

Rom for sorgen

Etter hennes vandring mellom muligheter, valg og dilemmaer på for eksempel en kreftavdeling, håper jeg at Marie Aakre og andre pleieres engasjement har bedret og fortsetter å bedre flest mulig avdelinger. Jeg spør meg selv: Er det slutt på at tausheten omslutter en døende mor og hennes barn. Er det noen som hjelper henne, lider med henne og følger henne ut av dette livet. Kan en mor som må forlate ungene sine i dag, være trygg på at andre voksne gir rom for barnas sorg og sinne. Og jeg spør meg selv: Ville vi tre søstrer vært mer harmoniske og mindre kompliserte om noen hadde sett vår lengsel. Kunne jeg selv vært en bedre tenåringsmor. Og hadde jeg selv møtt mennesker i nød på en bedre måte om noen hadde kommet meg i møte den dagen og dagene som fulgte. Men sånt kan ikke telles.

KreativOmsorg 2006

Fagforbundet og LHL (Landsforeningen for Hjerte- og lungesyke) har nylig arrangert en samling for helsepersonell fra hele landet. Et omfattende program med en rekke spennende innledere bidro til at deltakerne ble sittende igjen med mange nye inntrykk, og ikke minst ideer og forslag til innhold og utforming av egen arbeidsplass. Blant innlederne var foruten Marie Aakre, også lege og musikkterapeut Audun Myskja, designer Barbara Hagen, Mari Edvardsen med terapihunden XO, samt teaterregissør Elin Hassel Iversen, kreftsjukepleier Frøydis Høyem og seksjonssjef i Kreftforeningen May Næss. 200 deltakere fordelt på fire grupper besøkte Montebello-senteret og Hospice Sangen. Støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet, LHL og Fagforbundet har gitt muligheten til å gjennomføre KreativOmsorg.

Lesetips:

Arne Johan Vetlesen og Jan-Olav Henriksen: Moralens sjanser i markedets tidsalder Marie Aakre: Hva er verdiene verdt? Tidsskrift for Den norske lægeforening 8/2004 Verdikommisjonens styringsgruppe: Verdier ved livets slutt - en antologi

KVALITETSARKIVET - KVALITETSHS

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy