Aleris-saken
Aleris-direktør Erik Sandøy: – Vi våknet opp til påstander vi ikke kunne forestilt oss i egen fantasi. Det har vært forferdelig
GRUSOMME DAGER: Aleris-sjef Erik Sandøy fortalte om tøffe dager etter anmeldelsen. Han avviste at det noensinne har vært grunn til varsellamper i konsernet.
Werner Juvik
Aleris-direktørene avviser at det noensinne var grunn til varsellamper i konsernet.
ola.tommeras@fagblafdet.no
I rettens tiende dag er det selve direktør Erik Sandøy i konsernet Aleris Ungplan & BOI som vitner. Hans konsern, som i mellomtiden er kjøpt opp av Ambea og har fått navnet Stendi, er saksøkt av 24 tidligere konsulenter. Konsulentene er støttet av Fagforbundet og mener de skulle vært å anse som fast ansatte. De krever etterbetaling for overtid, feriepenger med mer, og enkelte tilfeller erstatning for det de mener er usaklig oppsigelse.
Våknet helt uforberedt
Da saken smalt i august måned, ble det etterfulgt av massiv mediedekning. I tillegg til søksmålet fra konsulentene, meldte Fagforbundet Aleris Ungplan & BOI til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Økokrim og skattemyndighetene. Disse instansene har siden lagt anmeldelsen i bero.
Slik omtaler Sandøy morgenen 11. august 2018:
– Å våkne opp totalt uforberedt og være utsatt for beskyldninger som jeg i egen fantasi ikke kunne greid å produsere. Det kjennes helt urimelig, det er en forferdelig følelse. Det føltes som en beleiring av journalister, sa Sandøy i retten.
• Podkast: Hva handler egentlig Aleris-saken om?
Et mareritt
Rett ved siden av ham sitter om lag halvparten av saksøkerne som tilhørere, omsorgsarbeidere som har vært konsulenter eller som fortsatt jobber for Aleris som nå heter Stendi. Han begynner rolig med historisk gjennomgang. Stemmen øker i volum, det blir intenst når han kommer til dagene i august, da søksmålet smalt i media.
Saksøkerne og Aleris-ledelsen står milevidt fra hverandre om det meste. Neste uke skal omsorgsarbeiderne vitne. Nå følger de taust med på sjefens marerittaktige beskrivelser av konsekvensene av deres søksmål.
• Skatteetaten regnet halvparten av Aleris-konsulentene som arbeidstakere
Det var ingen grunn til varsellamper
Sandøy avviser at det noensinne var grunnlag for å slå på varsellampene i Aleris. Likelydende påstod Aleris direktør for divisjon omsorg, Ingvild Kristiansen, like før ham. Også hun avviste blankt at ledelsen hadde fått kjennskap til problemer i konsernet, i hvert fall ikke at konsulenter ville bli fast ansatt.
Tvert imot beskrev Sandøy et foregangskonsern, en virksomhet som ikke bare har reddet flere tusen ungdommer, men som har gått foran i å redusere konsulentbruk.
Ingen ba om fast jobb
– Vi var opptatt av å skape trygge og gode rammer for våre medarbeidere. Vi skapte retningslinjer internt som også gjaldt konsulentene, sa Sandøy. Både han og Kristiansen hevdet at konsulenter aldri noensinne har bedt om fast ansettelse. De beskrev også en arbeidssituasjon der det var konsulentene selv som ønsket å jobbe så mye som mulig.
– Jeg har reflektert over den siste perioden: Kunne vi gjort dette annerledes? Burde vi ha visst bedre? Har vi gjort dette kun for vinning og profitt? Sa Sandøy og besvarte det selv: – Historisk er det ingenting som tilsier at vi burde ha reagert.
Oppsagt gjennom media
Sandøy tok selv opp den såkalte termineringen av saksøkernes kontrakter. Noen dager etter at søksmålet ble kjent, sa Aleris opp kontraktene med saksøkerne. De stod over natten uten jobb. Etter påtrykk fra Fagforbundet, ble oppsigelsene trukket.
– Vi sa opp kontraktene av hensyn til andre ansatte, sa Sandøy.
– Jeg mottok varsler fra stedlig ledelse, tillitsvalgtapparatet og AMU. Folk orket ikke å gå på jobb. Følte seg utrygg. Arbeidsmiljøet er ikke som det var, varslet dem. Det var uro hos brukerne og pårørende, forklarte Sandøy.
• Her beskylder Aleris-sjefen Fagforbundets leder for mediestunt
Oppsagt gjennom media
– Har du gjort noen refleksjoner på hvordan det var å våkne opp og lese i avisen at sjefen din har sagt deg opp? spurte saksøkernes advokat Kjetil Edvardsen.
– Helt klart, men vi hadde mange hensyn vi måtte ta, svarte Sandøy.
– Ville du kunne gjort det om de var fast ansatte?
– Nei, da måtte vi ha behandlet dem annerledes.
SNAKKER NESTE UKE: Om lag havlparten av de 24 omsorgsarbeiderne som har saksøkt Aleris, var til stede. Neste uke skal de fortelle sine historier.
Werner Juvik
Dette har blitt en skitten bransje.
Lønnsomt eller ikke
Et sentralt spørsmål er om Aleris har tjent penger på å la ansatte være frittstående konsulenter.
I flere dager har Aleris advokat tegnet et bilde av at det koster mer å operere med konsulenter, at disse omsorgsarbeiderne hadde bedre betalt enn hva de ville hatt med lønn som ansatt.
– Er du riktig sitert? Ville Edvardsen vite.
– Ja, bare fast ansatte er vanskelig. Da mister vi fleksibiliteten, noe som vil gjøre det dyrere i perioder.
Aleris har selv redusert konsulentbruken til under det halve det siste året, selv om konsernet ifølge ledelsen, aldri har hatt unødvendig konsulentbruk. Dette oppfattes av mange som et paradoks, og slik forklarte Sandøy det i retten, da Kjetil Edvardsen ville vite hvorfor:
– Vi er i et konkurransemarked. Det skjer en endring hos oppdragsgiverne våre (kommunene red. anm.). De stiller krav om faste ansettelser.
– Hvorfor kommer disse kravene tror du? Spurte Edvardsen.
– Fra å være en liten bransje som gikk under radaren til alle, har dette vokst til å bli noe mye større. Det er faste ansettelser som er målet nå, sier Sandøy.