Feiet til side

Utvalget bak utredningen om brannsikkerheten til utsatte grupper, Trygg hjemme, manglet representanter for feierne, til tross for at flere av utvalgets konklusjoner dreier seg om deres virksomhet.

2012101113552720131214190635

Jan Espeseth syns det er merkelig at noen kan uttale seg om hvordan vi gjør jobben vår og foreslå ­endringer uten at feiere har vært med i utvalget. Han er tidligere faggruppemedlem i Fagforbundet og leder i Feiermesternes Landsforening.

Han viser til utredningen, NOU 2012: 4 Trygg hjemme, fra utvalget som har vurdert tiltak som kan redusere brannrisiko for risikogrupper.

Espeseth mener feiernes kompetanse er undervurdert, og at dette skinner igjennom i rapporten.

– Hadde utvalget hatt personell med feier­faglig kompetanse, hadde vi sluppet noen av svakhetene i denne utredningen, sier Espeseth.

Privatiserte piper

Forslaget om å privatisere feiertjenesten liker han spesielt dårlig. I dag er dette en offentlig oppgave som ligger til brannvesenet med brannsjefen som ansvarlig. Private feierforetak med den nødvendige kompetansen kan gjennomføre tjenesten, men ansvaret ligger fremdeles hos brannsjefen.

– Feiing er et fag! Det er ikke sånn at hvem som helst kan klatre opp på et tak og feie sot. Et system hvor den enkelte skal ringe etter feiing, blir kostbart, og brannvesenet mister kontroll over fyringsanleggene. Under feiing sjekker vi endringer i fyringsmønsteret, plutselige avvik og beksot. Boligeierne får verken billigere eller bedre tjenester hvis dette privatiseres, sier Espeseth.

Utvalget argumenterer på sin side for at periodisk feiing ikke er viktig i det forebyggende arbeidet da pipebrann sjelden fører til dødsbrann. «Dagens ordning med offentlig feiing av piper og ildsteder bør legges om. Selve feiingen bør være den enkeltes ansvar, og feierressursene bør heller brukes til generelt brannforebyggende arbeid der hvor risikoen er størst,» konkluderer utvalget i en pressemelding.

– Selve skorsteinsfeiingen, som det offentlige utfører i dag, har begrenset effekt. Tilsyns- og informasjonsaktiviteter er viktigere. Utredningen foreslår derfor at de ressursene som brukes på feiing, kan brukes mer effektivt på tilsyn utover fyringsanlegg, sier Terje

Olav Austerheim, konstituert avdelingsleder i Enhet for forebygging i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Austerheim er med i utredningsutvalget, og har jobbet med utfordringer når det gjelder dødsbrann i mange år.

– Det er ikke en offentlig ansatt elektriker som oppjusterer det elektriske anlegget i et bygg for å forebygge brann. På samme måte bør det være boligeiers ansvar å vedlikeholde sin egen pipe, fortsetter Austerheim.

Utvidet feiertjeneste

Fagforbundets feiere er uenig, og mener det ikke er penger å spare på å privatisere tjenesten fordi kommunen allerede kan ta gebyr for inndekning av feiing, tilsyn og informasjonstiltak.

– Norge har en organisert tjeneste som fungerer utmerket. Hvorfor ikke benytte de mulighetene som ligger der? spør Espeseth og fortsetter:

– Det viktigste er at brukerne skal kunne stole på det brannforebyggende arbeidet. Derfor må dette være en offentlig oppgave slik at tjenesten er uhildet.

Han er derimot gjerne med på å tenke nytt angående ressursbruk.

– Dagens system baserer seg på behovsfeiing og behovstilsyn med fyringsanlegg. Fyringsanlegg skal feies etter behov, men minst hvert fjerde år. Fagforbundet foreslår i høringssvaret til utvalget at dette utvides til hvert sjette år. Det virker fornuftig, sier Espeseth.

300.000 tilsyn årlig

Forebygging i boliger er nøkkelord når det gjelder å redusere brannrisiko for utsatte grupper. Utredningen anbefaler mer av dette. Tilsyn er en god måte å oppdage brannrisikoer på. Igjen er det feierne som spiller hovedrollen.

– Det er feierne som i dag utfører flest tilsyn i boliger. Vi utfører rundt tre hundre tusen tilsyn hvert år, og feier over fem hundre tusen skorsteiner årlig. Innenfor en fireårsperiode har feieren besøkt 80 prosent av den norske boligmassen med fyringsanlegg, sier Espeseth.

– Feiervesenet har logistikk, kompetanse og tillit. Derfor ville det være en enkel oppgave å utvide tilsynstjenesten slik at den også omfatter boliger uten fyringsanlegg, legger han til.

Utredningen er ute på høring, og utvalget skal innen 1. november komme med forslag til tiltak.

– Direktoratet jobber med å gå gjennom høringsuttalelsene fra blant andre Fagforbundet, og vil på grunnlag av det komme med forslag til konkrete tiltak. Så blir det opp til Justisdepartementet å bestemme hva vi skal jobbe videre med, avslutter DSBs Austerheim.

Utredningen Trygg hjemme ­foreslår ulike tiltak for å bedre brannsikkerheten for særskilte risikogrupper.

Fagforbundet organiserer majoriteten av heltidsansatte i brann- og redningstjenesten i Norge. I tillegg til å gi konkrete innspill til utvalget underveis, har Fagforbundet sendt et høringssvar til utredningen.

Grupper som er særlig utsatt for brann, inkluderer eldre, arbeidsinnvandrere og asylsøkere på mottak. Utredningen er derfor også av betydning for Fagforbundets medlemmer innenfor helse og omsorg i kommunene.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy