Friskere med ny kunnskap

Omsorgsarbeider Siw Stephansen i Sarpsborg har lært av renholderne i kommunen. Sammen med flere andre tiltak har dette bidratt til å halvere sykefraværet blant de ansatte i hjemmebaserte tjenester.

2007091714563220131216021616

Sarpsborg kommune har hatt prosjektet «Et friskere liv på jobb» gående i rundt ett år, og det skal pågå fram til 30. juni 2008. Prosjektet omfatter 14 ansatte i hjemmebaserte tjenester og ca. 130 mennesker i virksomheten for renhold og vaskeri. Allerede nå kan kommunen måle gode resultater av de forskjellige tiltakene i prosjektet.

Blant de ansatte i hjemmetjenesten har sykefraværet i løpet av det siste året sunket fra 25 prosent til 13, det vil si en halvering. Selv om renholderne så langt ikke kan vise de samme oppsiktsvekkende resultatene, har effekten totalt sett vært så god at kommuneledelsen har begynt å planlegge flere av tiltakene også i andre deler av kommunen enn dem som i dag omfattes av prosjektet, forteller attføringsrådgiver Kathe Strømberg Antonsen.

Lært mye nyttig

Tidligere måtte omsorgsarbeider Siw Stephansen vaske med det utstyret brukerne hadde til rådighet. Hun husker ikke med noen stor glede tilbake på gulvkluter som skulle vris, tunge bøtter som måtte bæres, og ikke minst alle gangene hun måtte bøye seg helt ned til gulvet for å sette på og ta av kluter.

Nå slipper hun alt dette!

Med Fagbladet på slep skal hun denne dagen på besøk til Leif Rødin (75), som flyttet inn i en trygdebolig for to og et halvt år siden. Hjemme hos Leif står et moderne moppeskaft og en statisk støvmopp. Resten av utstyret har Siw i den røde ryggsekken sin.

– Vi har gått på kurs hos renholderne, og de lærte bort mye nyttig, forteller hun. Blant annet vet Siw hvordan hun skal støvsuge med slangen bak seg for ikke å belaste rygg og armer mer enn nødvendig. Moppeskaftet kan stilles inn etter hennes høyde, slik at arbeidsstillingen blir best mulig, og engangsmoppene festes med borrelås, slik at hun løfter dem opp og kan dra dem av uten å bøye seg.

Renholdskjemien bærer hun med seg i en liten spruteflaske. Det dreier seg bare om noen millilitre, som hun blander med vann hjemme hos brukeren. Ingen vits i å belaste ryggen ved å bære vannet med seg hvis hun kan slippe.

Trening

Leif Rødin savner ikke lukten av grønnsåpe: – Nei, jeg syns disse nye greiene lukter like godt. Kanskje bedre, humrer han.

75-åringen syns det er kjekt at Siw har fått en lettere arbeidshverdag: – Jeg har jo samlet opp litt av hvert gjennom et langt liv. Det blir fort litt trangt i en liten trygdebolig, og kanskje ikke så lett å komme til for å vaske. Da er det fint å vite at utstyret er godt tilrettelagt for at jobben skal bli enklest mulig, sier han.

Siw Stephansen selv er godt fornøyd med utstyr og nye rutiner.

– Jeg merker at jeg orker mer, og at jeg samtidig blir mindre sliten, forteller hun.

I tillegg til opplæring og nye utstyrspakker, har de ansatte i hjemmetjenesten også fått tilbud om blant annet pranatrening i arbeidstiden. Det handler om rolig trening og avspenning, og Siw kjenner skuldrene synke behagelig ned mens hun holder på. Flere av de ansatte har bedt om at treningen fortsetter også etter at prosjektet er avsluttet.

Satset riktig

Leder i Fagforbundet Sarpsborg, Eva E. Johansen, er godt fornøyd med prosjektet så langt: – Vi har fått gode tilbakemeldinger fra de ansatte, og når sykefraværet går ned blant de ansatte i hjemmetjenesten, så viser det at vi har satset på mange riktige tiltak, sier hun.

Johansen mener det er viktig at prosjektet har konkrete tiltak som kan gi målbare resultater. Bare på den måten kan kommunen videreføre det som virker og droppe det som eventuelt ikke har så god effekt.

Samtidig minner hun om at en ikke bare må se på tallene i statistikken, men også huske på at bak hvert tall ligger det en menneskeskjebne. Gjennom mer kunnskap og trening har mange av våre medlemmer fått et bedre liv – både på jobb og privat. Det er svært viktig, sier hun.

Resultater oppveier utgiftene

Bakgrunnen for prosjektet var bekymringsmeldinger fra bedriftshelsetjenesten «Hjelp 24» og trygdeetaten om høyt sykefravær innenfor virksomheten renhold og vaskeri og blant hjemmehjelperne. I tillegg var kommunens forsikringsselskap KLP bekymret over den høye andelen uføretrygdede blant disse yrkesgruppene.

– Vi tenkte inkluderende arbeidsliv, og ville gjerne bidra i et prosjekt med det som utgangspunkt, forteller Eva E. Johansen. Kommuneledelsen i Sarpsborg syntes dette var en klok framgangsmåte, og slik ble prosjektet utviklet. Det er finansiert delvis med prosjektmidler, og også med støtte fra KLP.

– I utgangspunktet hadde vi satt av 300.000 kroner, men totalsummen vil nok komme opp i en halv million kroner, sier attføringsrådgiver Kathe Strømberg Antonsen og virksomhetsleder for hjemmebaserte tjenester Tune, Solbjørg Johansen. Begge mener imidlertid at resultatene så langt – spesielt for de ansatte i den hjemmebaserte tjenesten – oppveier utgiftene.

Viktig kunnskap

Renholderne har vært aktivt med i prosjektet, både når det gjelder råd og veiledning av hjemmetjenesten, og som rådgivere når det gjelder renholdspakken for hver hjemmehjelper som Sarpsborg har forhandlet seg fram til hos kommunens leverandør av renholdsutstyr.

Så langt kan det virke som om det er renholderne som har gitt og hjemmehjelperne som har fått.

– Samtidig mener vi at prosjektet har vært viktig for renholderne, blant annet fordi de ser at de sitter på kunnskap som er viktig og som andre har bruk for. Vi håper de føler seg mer verdsatt og at den mestringsfølelsen de får ved å lære opp andre bidrar til at de trives bedre og står lenger i jobben sin, sier Kathe Strømberg Antonsen, Solbjørg Johansen og Fagforbundets leder Eva E. Johansen.

I tillegg til mestringskurs, sosiale treff og trening i arbeidstiden, skal det nå settes i gang et tilbud om massasje to ganger i uka som en del av prosjektet for å se om dette kan bidra til å redusere sykefraværet ytterligere.

Organiseres som prosjekt

Sarpsborg kommune har etter hvert fått god erfaring i å organisere arbeidet i kommunen som prosjekter. Leder i Fagforbundet Sarpsborg, Eva E. Johansen, syns dette er en god måte å organisere arbeidet på.

– Prosjektene er organisert på fire nivåer: Øverst er kommunesjefene som området for prosjektet hører inn under. Deretter har vi en styringsgruppen, som hovedregel er dette hovedarbeidsmiljøutvalget. Under der har vi en referansegruppe og en styringsgruppe. I begge disse gruppene sitter representanter for både ledelsen og tillitsvalgte, forteller hun.

– Gjennom å organisere arbeidet slik, kommer vi tillitsvalgte tidlig inn i arbeidet. Det er også ofte enklere å ta opp vanskelige ting internt i en prosjektgruppe. Dessuten får de hovedtillitsvalgte gjennomgå den samme lederopplæringen som alle kommunens ledere. På den måten snakker vi samme språk og har en felles plattform å diskutere ut fra. Etter mitt syn bidrar dette til at vi har en god tone og et godt samarbeid, selv om vi selvsagt kan være uenige og ha konfrontasjoner, her som andre steder, sier Eva E. Johansen.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy