Hellaskrisen skaper desperate grekere

Stadig lengre køer snirkler seg mot Médecins du Mondes poliklinikk i sentrum av Aten. Gratismottaket er rettet mot papirløse flyktninger, men besøkes nå i stadig større grad av desperate grekere.

2012082010370220131216195307

I den bortgjemte Sapfousgaten i Aten venter en stor folkemengde. Arbeidsløse, rusmisbrukere, barn og gamle står alle i kø til poliklinikken som tilbyr gratis primærhelsetjenester og medisiner til utsatte grupper.

Da mottaket ble etablert i 1997, var det først og fremst flyktninger som ikke har papirene i orden, som henvendte seg til mottaket. I dag er 20 prosent av dem som søker hjelp, greske statsborgere.

– Det er et nytt fenomen. Når grekerne blir arbeidsløse, mister de sykeforsikringene sine. Selv blant dem som har forsikring, er det mange som ikke har råd til pasientavgiften på fem euro,

sier George Papadakis, leder og medisinsk ansvarlig lege.

Behandling i høyt tempo

George Papadakis snakker svensk. Han har studert svensk på universitetet, og sikter mot legejobb i Skandinavia i framtida. Men først skal han avslutte diabetesforskningen sin, og akkurat nå trengs han i Aten. Han er den eneste lønnede ressursen på poliklinikken. Alle andre jobber som frivillige.

Korridoren utenfor det trange undersøkelsesrommet er fylt til bristepunktet av folk som venter. I det uventilerte mottaksrommet behandler sykepleiere mennesker i høyt tempo, på to brisker for å gjøre ventetiden så kort som mulig. Legen skriver små resept­lapper uten å vite nøyaktig hva som for øyeblikket er tilgjengelig på apoteket. Farmasøyten ekspederer fra et krypinn i trappegangen hvor det står stabler med esker – for det meste medisiner med kort holdbarhet som er donert av privatpersoner og andre apotek.

Frivillig innsats

Folk er vant til å vente i Hellas. De mange streikene lammer hele Aten.

– På grunn av streikene er det ofte vanskelig for oss frivillige i å komme oss hit i tide. Men pasientene er like mange som vanlig, siden de kommer hit til fots, sier sykepleier Laura-Lee Walgate fra Storbritannia.

Hun vil jobbe som frivillig til den greske partneren hennes er ferdig med studiene sine.

– Vi ser hvordan behovet eska­lerer med krisen. På denne måten kan jeg gi et lite bidrag som likevel har stor betydning for pasientene.

Personalet må ofte benytte seg av sine egne nettverk for raskt å fremskaffe nødvendige papirer, og for å hjelpe pasienten videre til spesialistbehandling. Nylig dukket det opp en pasient fra Somalia, med svært alvorlig koldbrann i foten.

– Mannen hadde tatt seg den siste delen til fots, fra Istanbul hit til Aten. Det er utrolig hva mennesker er villige til å tåle i sin streben etter å skape seg et bedre liv, sier Laura-Lee Walgate.

Galgenhumor

Annie Okobia kommer opprinnelig fra Nigeria, og er halvveis gjennom sykepleierutdanningen. Arbeidet som frivillig gir henne unike erfaringer.

– Pasientene er desperate. Når vi henviser dem videre til en annen bydel, innvender de at de ikke har råd til bussbillett. Vi ser mye elendighet som ingen andre ser. Og humor, galgenhumor og godt samhold er nødvendig for at det skal fungere, sier Annie Okobia.

Farmasøyten kommer inn med to esker Cialis som noen har donert. George Papadakis stikker dem straks unna i den øverste skrivebordsskuffen.

– Søndagens party er reddet! Det er da vi tar imot diabetespasientene. De har ofte problemer med potensen, forklarer han.

Turistene skygger unna

Selv akuttilfeller søker seg ofte hit til poliklinikken. Uten penger og uten telefon trenger de ofte hjelp med å tilkalle ambulanse på et fremmed språk.

Via den smale Sofokleousgaten, rett rundt hjørnet fra mottaket, er det kort vei til Omonia, et av de viktigste knutepunktene i hjertet av Aten. Turister som finner veien til den skyggefulle sidegata, pleier raskt å vende tilbake til Omonia. En metadonklinikk har åpnet i området, og her bytter kirken og kommunen på å servere varm mat til den voksende skaren av sultne mennesker.

I den lange køen til det ene suppekjøkkenet oppstår det et rykte om at det andre kjøkkenet skal åpne først. Kappløpet er i gang, og ender i et stygt gruppeslagsmål. Et hverdagsbilde for butikkeierne på den andre siden av gata. De tar ingen notis av dramatikken.

Økte motsetninger

Hellaskrisen, som de fleste kriser, øker motsetningene mellom ulike grupper i samfunnet. Demonstranter og opprørspoliti har blitt hver­dagen i Aten. Krigslignende scener har med jevne mellomrom utspilt seg rundt parlamentet og Syntagmatorget.

Grekerne sjokkerte seg selv og omverdenen da det ble klart at det nynazistiske partiet «Gyllent daggry» hadde fått hele sju prosent av stemmene ved valget i mai.

Mat, bolig, bensin og medisin – alt koster omtrent like mye som i Sverige. Men grekerne må nå klare seg med en tredel av en svensk lønn, samtidig som skatter og andre avgifter økes.

Ute av funksjon

Médecins du Monde i Hellas kjemper for i det minste å få delfinansiering eller prosjektmidler fra offentlige greske instanser eller EU.

Flyktninger, hjemløse, rusmisbrukere, barn og fattige – de aller mest utsatte – kan søke om «pink-card» som gir rett til gratis primærhelsetjeneste i Hellas.

– Problemet er at krisen setter alt ut av funksjon. Ikke noe fungerer lenger slik lovstifterne tenkte seg i utgangspunktet, sier lege George Papadakis.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy