Hanna Skotheim

hanna.skotheim@fagbladet.no

Etter at SSB-rapporten om arbeidsmarkedet for helsepersonell kom for en uke siden, har overskriftene på flere artikler vært: «Norge vil mangle 28.000 sykepleiere i 2035».

I rapporten, bestilt av Helse- og omsorgsdepartementet, kom det nemlig fram at vi om 15 år vil mangle tusenvis av sykepleiere. Men vi vil også mangle 18.000 helsefagarbeidere.

Det at mediene har skrevet mest om det skrikende behovet for sykepleiere, synes Iren Luther, leder for yrkesseksjonen helse og sosial i Fagforbundet, er helt utrolig.

– Ja, vi trenger sykepleiere, men vi kan bruke helsefagarbeidere og flere av de andre yrkesgruppene i helse- og omsorgsyrket til å gjøre oppgavene som må løses. Vi kan også bygge på kompetansen til helsefagarbeiderne, slik at de kan gjøre en del av de praktiske sykepleieroppgavene som sykepleiere vanligvis gjør, sier Luther til Fagbladet.

• Kronikk: I mange tilfeller må sykepleierne gjøre oppgavene til en helsefagarbeider. Det gagner ingen.

Må vite hvilke oppgaver som skal løses

Lederen i helse og sosial Fagforbundet er svært opptatt av at hver enkelt virksomhet må se på de konkrete oppgavene som må gjøres hos dem.

– Alle oppgavene som må gjøres i helse- og omsorgssektoren, er langt flere enn bare hva en sykepleier eller en helsefagarbeider kan gjøre.

Aktivitører, portører, fysioterapeuter, ergoterapeuter og ernæringsspesialister er noen av de yrkesgruppene som Luther mener sykehjem har minst like stor bruk for som sykepleiere.

• En portør risikerer å måtte redde en pasient med hjertestans: Her øver de på livredning

Hvilken kompetanse trengs?

I Fagforbundets strategiplan for 2018 og 2019 står det at de skal jobbe for at tillitsvalgte ute på arbeidsplassene samarbeider med arbeidsgiver om å lage gode kompetanseplaner. Luther forklarer at en slik plan skal beskrive hva slags kompetanse virksomheten trenger.

– Det betyr ikke at et sykehjem skal skrive at de trenger for eksempel ti helsefagarbeidere og ti sykepleiere. Det betyr at de skal notere hva slags oppgaver som skal løses, sier Luther og legger til:

– Er det et sykehjem hvor det kommer mange syke eldre fra sykehuset, trengs det sykepleiere til å ta seg av dem. Men det trengs også personer som blant annet kan si noe om ernæringsstatusen deres, som kan stelle og pleie dem, og som kan drive rehabilitering.

Ifølge Luther er det variert hvor langt hver enkelt kommune er kommet når det kommer til å utarbeide slike kompetanseplaner.

• Sykehuset mangler sykepleiere – her satser de på helsefagarbeidere

Vondt verre

I tillegg til en kompetanseplan er det andre tiltak Luther mener vil kunne få bukt med sykepleiermangelen. Hun mener for eksempel opptakskriteriene til sykepleierutdanningen er for høye. Luther mener også flere hele stillinger til både sykepleiere og helsefagarbeidere, vil hjelpe.

– Ellers gjør nedleggelser av desentraliserte sykepleierutdanninger det bare vondt verre.

Luther sikter blant annet til det som skjer i nord i disse dager. Der foreslår Nord Universitet å sentralisere sykepleierutdanningene som i dag finnes i Vesterålen, Bodø, Mo i Rana, Sandnessjøen, Namsos og Levanger.

– Det høres ut som det er svært mange andre oppgaver i tillegg til sykepleieroppgaver som skal løses framover. Er sykepleiermangelen hausset opp?

– Ja, jeg vil si det så sterkt. Det er viktig at man gir alle som har deltidsstillinger i helse og sosialsektoren hele stillinger før man skriker at det mangler folk.

– Det trengs flere sykepleiere

Leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Eli Gunhild By, mener det er lite formålstjenlig å starte en profesjonskamp om dette.

– KS sin arbeidsgivermonitor fra 2017 viser at sykepleiere er den gruppen det er størst mangel på. Navs bedriftsbarometer fra i år viser det samme, og SSB viser at det blir størst mangel på sykepleiere, men at det også blir stor mangel på helsefagarbeidere. Pasientene både i hjemmesykepleien og på sykehjem er sykere enn før, og det trengs derfor flere sykepleiere, sier By til Fagbladet.

HELTID: Leder i Norsk Sykepleierforbun, Eli Gunhild By, mener sykepleiermangelen kan løses ved at flere får heltidsstilinger og ved at det innføres arbeidstidsordninger som gjør at sykepleierne klarer å stå i jobben.

Pressebilde/ANB

Mens Luther mener opptakskravene til sykepleierutdanningen bør legges lavere, mener By det er riktig at det er krav om tre i matte og norsk fra videregående skole.

– Selv om det i år er nedgang av søkere til sykepleierutdanningen, er det fortsatt 2,6 søkere til hver studieplass. Utfordringen er at en av fire slutter i løpet av studiet. Jeg tror at de nye karakterkravene vil føre til at flere fullfører.

Det Luther og By derimot er enige i, er at flere heltidsstillinger vil kunne være med å løse sykepleiermangelen. By mener også løsningen vil være å innføre arbeidstidsordninger som gjør at sykepleierne klarer å stå i jobben, god lønn og bedre tilbud om etter- og videreutdanning.