Her er de mest på jobb i landet

Mandal kommune nådde rekordlave 5,5 prosents sykefravær i 2012. Oppskriften er tillit og rask oppfølging. Kommunens ansatte er de eneste i landet som har 365 egenmeldinger i året.

2013011611481420131216212931

titti.brun@fagforbundet.no

Tre dager tok det fra Lena Skogseide ba om hjelp til å holde seg frisk nok til å jobbe, til hun fikk det. Skogseide jobber i hjemmetjenesten i Mandal. I årevis har hun slitt med betennelser i armene. Til slutt verket de konstant.

En langtidssykmelding så ut til å være eneste alternativ, inntil hun så et av tiltakene Mandal kommune har satt i gang for å redusere sykefravær: trening og personlig oppfølging av fysioterapeut.

Dagen etter møttes Skogseide, lederen hennes og fysioterapeuten og satte sammen et åtte ukers opplegg for trening i arbeidstida.

Den tredje dagen var hun på treningsstudio for første gang i sitt liv. Nå trener hun tre ganger i uka, og har ikke vært borte fra jobb én dag.

– Vi var så syke

Mandal har hatt IA- avtale siden 2002, da sykefraværet i kommunen lå godt over landsgjennomsnittet. IA står for inkluderende arbeidsliv, der hovedmålene er å redusere sykefraværet, øke antall ansatte med nedsatt funksjonsevne og øke pensjonsalderen.

– Vi hadde så mange syke og uføre at vi måtte gjøre noe, forteller personalsjef Kirsti Bauer-Nilsen. Og siden har de fortsatt. I 2012, etter ti års kontinuerlig innsats, har Mandal et av landets laveste sykefravær – under seks prosent. Tillit og holdningsendring har vært viktige nøkkelord.

– Det tar lang tid å snu holdninger. Vi vektlegger det friske framfor det syke. I tillegg følger vi oppmerksomt alt fravær, og følger raskt opp, påpeker Bauer-Nilsen.

Bort med mis-ene

Hva betyr tillit for meg som ansatt? Og som leder? Må jeg bidra? Hvordan få bort mis-ene? Mistillit, misunnelse, misbruk og misforståelser ble det første som ble ­diskutert på arbeidsplassene. Målet er å få hver enkelt ansatt og leder til å ta ansvar for sin helse, sin arbeidsplass og sitt liv.

– Gjennom åpne diskusjoner med tydelige problemstillinger, ble vi etter hvert modige og trygge, sier Bauer-Nilsen.

Tre likeverdige parter

Fagforbundets hovedtillitsvalgte har vært aktive medspillere i Nærværs- og tillitsprosjektene i alle disse årene. Politikerne, rådmann, administrasjonen og tillitsvalgte må være likeverdige for at arbeidet skal lykkes. Det er både Bauer-Nilsen og hovedtillitsvalgt Kristin Vinsjevik enige om.

– Vi tror genuint at arbeidskraften er kommunens beste ressurs. Den må tas vare på, sier Bauer-Nilsen.

– Vi tror at folk som trives ønsker å komme på jobb så sant de kan. Og tillit er en forutsetning for trivsel, sier Vinsjevik.

I begynnelsen møtte hun argumentet om at alle tiltakene for å få folk på jobb ble satt i gang bare for å spare penger på de ansatte.

– Ved å ta vare på de ansatte, sparer vi penger, men de brukes til å yte mer til beste for oss alle, er Vinsjeviks svar.

Hva gjør vi med uke sju?

Et dypdykk i fraværsstatistikken ga overraskende entydige tall. År etter år var fraværet størst i vinteruke sju. Umiddelbart ble den pekt ut som friskusuka, der alle ansatte gjør noe ekstra hyggelig.

– En skole har fargeuke. På den røde dagen skal alle ha på seg noe rødt, og det blir servert rød gele. Den brune dagen spiser de sjokoladepudding. Personalkontoret lager en quiz, og deler ut gullstjerner à la søndagsskole for godt oppmøte på de lokale friskustilstelningene.

– Er dette for de ansatte eller barna?

– Dette er enkel moro for oss voksne, ler Bauer-Nilsen. Og legger til: – Det funker, vi har det gøy, og ingen vil gå glipp av den uka. Sykefraværet har gått ned, kanskje også fordi vi legger vekt på sunne tiltak i alle de første sju ukene av året.

Stort fravær blant lærlingene

Fraværsalarmen gikk da kommunen oppdaget at lærlingene hadde 20 prosent fravær. Introduksjonsplanene ble raskt endret. Lærlingene dro på elvepadling med ­diskusjoner om plikter og rettigheter og konsekvenser for kolleger når de var borte fra jobb. Fraværet sank umiddelbart.

Da sykefraværet plutselig økte på grunn av stadige episoder med vold og uønsket adferd på en institusjon, ble 20 ansatte sendt på kurs i terapeutisk mestring av vold. Senere har de lært opp de resterende 70.

Frikjøp av jordmor for å tilrettelegge bedre for gravide, og treningstilbud i mange varianter, er andre tiltak for å holde ansatte arbeidsføre.

Full stopp

På en benk i treningshallen ligger Eva Ihme og presser kroppen. Hun fikk brått så sterke muskelplager at hun ble langtidssykmeldt. Også hun er fulgt opp med trening og personlig veiledning. Nå er hun frisk igjen og trener som før.

– Du skulle sett meg for et år siden. Jeg fikk «frozen shoulder» og gikk fra den ene terapeuten til den andre. Helt til jeg kom til fysioterapeuten. Han krevde full stopp. Jeg fikk verken trene eller drive med håndarbeid. Helt unaturlig for meg, men jeg gjorde selvfølgelig alt han sa, forteller Ihme.

Etter hvert begynte de å trene opp musklene igjen.

– Jeg var sliten av søvnmangel og lei meg over situasjonen. Da var det godt med inspirasjon og trygghet. Når du prøver alene, blir du så redd for å gjøre feil, særlig når konsekvensen er så smertefull.

Sparte 14 millioner

I 2008 var Mandal nede i et rekordlavt sykefravær på 5,8 prosent. Landsgjennomsnittet lå på 9,7 prosent. Det ga Mandal en besparelse på 3,66 millioner kroner. Men staten sparte enda mer: 9,6 millioner kroner.

I 2009 steg fraværet, før det igjen har sunket jevnt og trutt.

– Vi hadde pengemangel og fulgte ikke like intenst opp, det straffet seg. Problemet er at kommunens innsats for å holde folk i arbeid, må vi betale selv, mens staten får den aller største gevinsten. Det koster å holde trykket oppe. Å være raske med tiltak når varsellampene begynner å blinke. Dessverre er systemet for rigid. Hvorfor får man tilskudd til trening på sykehjemmet, men ikke på treningssenteret, der alt er tilrettelagt? Målet er det samme; å holde folk på jobb. Vi vet at det er mye mer økonomisk å være føre var, poengterer Bauer-Nilsen.

Fokus på jobb

På treningssenteret er Lene Skogseide ferdig med sin treningsøkt med fysioterapeuten. Skogseide er ansvarlig for tekniske hjelpemidler i hjemmetjenesten. Nå er hun i full gang med å vise fysio­terapeuten den siste varianten av et bærbart hjelpemiddel til å løfte pasienter som hun skal presentere for kollegene. Han følger nøye med, for begge er opptatt av å holde seg oppdatert på alle løsninger som kan spare kroppen for belastningslidelser og vondter.

– Gode tiltak skaper en klassisk vinn-vinn situasjon for både arbeidstaker og arbeidsgiver, sier Skogseide før hun svinser tilbake på jobb.

– Mandal er Norges sørligste kommune med 15.000 innbyggere.

– 870 årsverk fordelt på 1222 ansatte. Kommunen inngikk IA-avtale (inkluderende arbeidsliv) i 2002, og har jobbet kontinuerlig i ti år.

Nærværsprosjektet 2003–2007

– Prosjektet jobbet med nærværstiltak og oppfølgingsrutiner, og reduserte fraværet på 9,5 prosent med 25–30 prosent. Det tilsvarer over 50.000 arbeidstimer.

– Tre mål for Tillitsprosjektet 2007–2012

– Økt jobbnærvær og sykefravær på under 6 prosent.

– Øke den reelle pensjonsalderen til 59 år.

– 365 egenmeldingsdager: 95 prosent av ansatte skal benytte egenmelding framfor legemelding.

Prosjekter og tiltak

– Diskusjonsmøter og dialogseminar på alle nivåer.

– Kurs i terapeutisk mestring av vold.

– Synliggjøre de ansattes innsats: Foto av ansatte i jobb på kommunens nettside.

– Leder og tillitsvalgte på kurs i psykisk helse og god kommunikasjon.

– Tiltak for ansatte med hyppig kortidsfravær (vondter/sliterne), for gravide og blant lærlinger.

– Syk uke 7 ble friskusuke.

– Sunnere, slankere, sterkere. Tilbud til ansatte i fysisk hardt arbeid som sliter med overvekt.

– Raskere tilbake. Rask tilgang til trening med fysioterapeut.

– Fokus på rus.

– DrÅpen. Lavterskel samtale med terapeut for dem som står i fare for å bli syke.

Det egen- og legemeldte sykefraværet fortsetter å synke i Norge. Nå er fraværet under år 2000-nivået. For andre kvartal 2012: Privat sektor 5,5 %, staten 5,8 %, kommunal 7,9 %.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i år satt i gang et forskningsprosjekt på ordningen med 365 dagers egenmelding, for å undersøke om det styrker arbeidsmiljøet, og om det har effekt på sykefraværet.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy