Hanna Skotheim

hanna.skotheim@fagbladet.no

Hånden til hjelpepleier Runa Helén Daa-Pettersen stryker Oddveig Lübker på ryggen. Hun har satt seg ned med 86-åringen, som denne dagen også har fått besøk av sønn og pårørende Jan Erik Lübker (66).

Sør-Odal sykehjem i Hedmark har vært Oddveigs midlertidige hjem i to år. Hun trives godt her, men synes også det kan bli kjedelig.

– Mamma savner sosiale arrangementer. Jeg vet at de ansatte har lite tid. Samtidig er det små ressurser som skal til for å gjøre tilbudet for de eldre bedre, sier sønnen til Fagbladet.

Han er ellers stort sett fornøyd med tilbudet på sykehjemmet. Særlig glad er han over kjærligheten de ansatte viser overfor de eldre.

MER KREVENDE: Runa Helén Daa-Pettersen (44) mener de pårørende har endret seg på de 17 årene hun har jobbet der. – De er blitt mer krevende, mener hun. På bilde sitter pårørende Jan Erik Lübker (66) og moren Oddveig Lübker (86). De tre samarbeider derimot godt.

Werner Juvik

Færre klager

En fersk kartlegging Fagbladet har gjort kan tyde på at pårørende er blitt nettopp mer fornøyd med helsetilbudet til sine nærmeste. Vi har tatt for oss perioden 2013 til i dag og sett på antall henvendelser fra pårørende til pasient- og brukerombud over hele landet.

Tallene viser at det har vært en nedgang på 14,4 prosent. Det er ikke alle henvendelsene som er direkte klager, men en del. Det har flere av pasient- og brukerombudene bekreftet overfor Fagbladet.

Selv om det er en nedgang på antall henvendelser nasjonalt, varierer tallene fra fylke til fylke. I Hedmark, hvor Lübker har sykehjemsplass, har antallet falt med 26 prosent. I Trøndelag har derimot antallet henvendelser økt med 64 prosent.

Vil ikke være til bry

Pasient- og brukerombud i Hedmark og Oppland, Tom Østhagen, tror nedgangen kan bety at pårørende ikke vet godt nok om ombudene.

– Jeg tror også det kan bety at de ikke tør å ta kontakt fordi de vil unngå å være til bry eller fordi de rett og slett er for slitne til å ta å oppsøke oss, sier Østhagen som heller ville sett en nasjonal økning i antall henvendelser til ombudene.

Østhagen mener en økende tendens i landet er at pårørende stadig får flere ansvarsoppgaver fordi de kommunale helsetjenestene ikke strekker til. Bemanningen er for eksempel ikke tilstrekkelig i mange kommuner i dag.

– Dette gjør pårørende slitne og frustrerte. Kommunalt helsepersonell som har en krevende jobb på grunn av lite ressurser, kan på sin side kan oppfatte pårørende som brysomme på grunn av dette.

– Stiller urimelige krav

Hjelpepleieren Runa Helén Daa-Pettersen er av dem som oppfatter enkelte pårørende som krevende. Fagbladet kom i kontakt med Daa-Pettersen etter at hun skrev om tematikken i Fagbladets kommentarfelt.

– Noen av dem er nok usikre på om de ansatte kommer til å ta godt nok vare på deres nærmeste på sykehjemmet. Det forstår jeg. Likevel er noen av kravene de stiller, urimelige, sier hun og ramser opp:

– Hvis de krever at vi skal sitte fast hos deres nærmeste, at vi skal mate den eldre selv om han eller hun ikke orker mat eller at vi alltid skal føre drikke- og spiselister, selv om rutinen er at vi kun gjør det ved behov.

Etter 17 år som hjelpepleier mener Daa-Pettersen pårørende er blitt mer krevende blant annet fordi de har fått mer kunnskap om hvilke krav de kan stille. Hun tror også enkelte er uvitende. Selv om de kan være uenige, vet hun hvor viktige pårørende kan være. De kan for eksempel fungererer som avlastere for de ansatte.

• – Pårørande til pasientar på sjukeheimen er ikkje urimelege

Må stå i situasjonen

Fagkonsulent ved pårørendesenteret, Ingvil Aarrestad Godeset, er daglig i kontakt med pårørende som trenger veiledning omkring livssituasjonen de står i. Hun veileder også fagfolk som skal arbeide med pårørende og synes det er forståelig at fagfolk kan synes kontakten med pårørende er vanskelige.

– Samtidig er den ansattes jobb å møte følelsene til pårørende med anerkjennelse og forståelse. Det er naturlig at pårørende reagerer med store følelser og ord. Oppgaven til fagfolk er å stå i situasjonen, forteller Godeset.

– Er det mer snakk om pårørendesamarbeid i dag?

– Det er mer oppmerksomhet rundt det. Fagfolk er bevisste på at den pårørende kan være en ressurs for både pasient og helsepersonell. Noen opplever nok at det er merarbeid å bruke tid på den pårørende, men vi på Pårørendesenteret opplever at pleiere er blitt mer bevisst på at god hjelp til den pårørende er god hjelp for pasienten.

• Helene Sandvig tror alle som jobber med mennesker ønsker det beste for brukerne. Men så blir de slukt av systemet.

Holder tematikken varm

I 2017 publiserte Helsedirektoratet en pårørendeveileder som beskriver anbefalt praksis for ansatte i møte med pårørende. Det er ledelsen i helse- og omsorgstjenestene i kommuner og helseforetak som har ansvaret for å følge den opp.

TAR TID: Det er mye som skal gjøre i løpet av et skift på sykehjemmet. Hvis samtaler med pårørende tar lang tid, må Daa-Pettersen sette slikt arbeid til side. Noen ganger kan det ta fem minutter, andre ganger tar det over 30 minutter.

Werner Juvik

Virksomhetsleder ved Bofellesskap psykisk helse og ROP i Stavanger, Bjarne A. Johansen, er av dem som er opptatt av å holde pårørendetematikken varm. Han arrangerer blant annet fagdager for ansatte om pårørendearbeid. Selv er Johansen opptatt av at ansatte møter pårørende med respekt og at de lytter.

– Det kan gjøre at de pårørende oppleves mindre krevende. Ta kontakt med de pårørende, inviter dem med på ulike aktiviteter og ta initiativet til informasjonsutveksling. Da får begge parter et blikk inn i hverandres verden og en bredere forståelse for hverandre. Den frustrasjonen flere sitter med kan da reduseres, sier han.