Hva skjer med tidligpensjonen?

Werna Steffensen ønsker å jobbe etter at hun fyller 62 år. Men hun er villig til å streike for å beholde en like god AFP-ordning som i dag.

2007091710191920131216021603

9. mai i år la minst 40.000 arbeidstakere ned arbeidet i en time. Busser, trikker og T-baner sto stille. Faner og folk fylte gater og torg. Minst 158 fagforeninger og bedriftsklubber landet over støttet opp om streiken og parolen «stans pensjonistranet». De streiket for tidligpensjonsordningen AFP, som, sier regjeringen, aldri kommer til å bli som før.

Werna Steffensen har sett at flere kolleger har gått av med AFP.

– Jeg tenke til å begynne med at det skulle vært deilig, men har kanskje fått et mer nyansert syn på det etter hvert. Jeg har ganske god helse, og tenker meg at jeg vil fortsette å jobbe etter at jeg er 62, men ikke i full jobb. Jeg håper ikke det vil bli noe økonomisk problem, sier Steffensen, som er tillitsvalgt for Fagforbundet i Nordland fylkeskommune.

Det norske pensjonssystemet er under ekstrem oppussing. Eller nedbygging, avhengig av hvem du spør. Folketrygden er endret. Nå har turen kommet til AFP, ordningen som har gjort det mulig å gå av med full pensjon som 62-åring. Innen nyttår skal et utvalg med representanter fra regjeringa, arbeidsgiverne og fagbevegelsen legge fram et forslag til en ny tidligpensjonsordning for privat sektor. Høyst sannsynlig kommer man til å skjele til disse også når de offentlige ordningene skal utformes.

Juvelen i kronen – AFP er juvelen i det norske pensjonssystemet. Det er en ordning som er veldig treffsikker og som gir gode løsninger for de som trenger det mest. Dem som står nederst på stigen, som har det hardeste arbeidet og som lever kortest, er dem som bruker AFP i størst utstrekning og som kommer best ut av ordningen, sier Helge Galtrud til Fagbladet. Han er leder for Fagforbundet på Lillehammer og sitter i styringsgruppe for aksjonen «Forsvar AFP», som kjemper for å bevare dagens AFP-ordning. For kamp må til, forsikrer fagforeningslederen.

– Den nye folketrygden bygger på helt andre prinsipper enn det som ligger i dagens AFP-ordning, slår han fast.

LO-leder Roar Flåthen og sjeføkonom Stein Reegård kjenner pusten fra sine medlemmer i nakken når de setter seg til bords med makta for å diskutere tidligpensjonens framtid. 130 klubber og fagforeninger landet over har sluttet seg til AFP-opprørerne. Blant dem finner man tre fylkeslag av Fagforbundet: Oslo, Sør-Trøndelag og Akershus.

13. september holdt aksjonistene konferanse, som ble gjestet av LO-lederne i Oslo og Trondheim og forbundslederne Hans O. Felix (EL&IT), Randi Reese (Fellesorganisasjonen) og Per Østvold (Transportarbeiderforbundet). 8. november aksjonerer de igjen.

Det avgjørende slaget om framtidas AFP står ved neste års tarifforhandlinger. Pensjonsaktivistene i fagbevegelsen er ikke innstilt på å gi ved dørene.

– Det gjenstår å se om utvalget blir enige, og hva de i så fall vil komme fram til, men det er mange på gunnplanet som har innsett at det kan bli nødvendig å streike, framholder Galtrud.

Hvor høy blir pensjonen? Når Werna Steffensen går av med pensjon, vil hun sitte igjen med omtrent halvparten av hva hun tjener nå. Hun har brukt så mye tid på styreverv at hun ikke får full opptjening i tjenestepensjonsordningen. 53-åringen vil ikke tenke for hardt på hvordan regnestykkene skal gå opp ennå. Det er liten vits i. Før hun blir gammel nok til å bli pensjonist, vil systemet for avtalefestet pensjon uansett være forandret. Hvordan er det ingen som riktig vet ennå.

– Jeg regner jo med at det ordner seg, sier hun.

– Dette blir jo mange år til, men jeg tror i utgangspunktet jeg vil jobbe så lenge jeg kan. Dersom jeg bare skulle slutte brått, ville jeg gått på veggen. Jeg håper jeg kommer til å jobbe videre fordi jeg har lyst til det, ikke fordi jeg er nødt til det, sier datteren Gro Smith.

Steffensen har arbeidet på videregående skole og i næringslivet. Datteren er journalist og tidligere lærer.

– Jeg jobbet noen år som ferievikar i hjemmetjenesten. Da var jeg utslitt hver dag når jeg kom hjem fra jobben, enda jeg bare jobbet noen uker av gangen. Jeg tror ikke jeg ville holdt ut mange år i det yrket, sier Smith.

Pensjonsreformen AFP-ordningen skriver seg fra hovedtariffoppgjøret i 1988. LO, med krav fra daværende Jern og Metall i baklomma, presset fram en avtale som gjorde det mulig å gå av med pensjon fra fylte 66 år. Dette skulle gjøre det mulig for sliterne, de som hadde jobber som var så harde at helsa ikke holdt til pensjonsalderen, å gå av tidligere uten å bli uføretrygdet. Ordningen ble finansiert som et spleiselag mellom arbeidsgiverne og staten.

Siden har alderen sunket jevnt og trutt, senest i 1996, da 35.000 streiket i ti dager og tvang pensjonsalderen ned i 62 år.

Så kom pensjonsreformen. Prognoser om stadig flere eldre i forhold til arbeidsføre skremte politikerne. Dette kunne bli dyrt, særlig fordi ingen politiker var villig til å øke skattene for å finansiere folketrygden i framtida. Derfor ble Stortinget, minus SV og Frp, enige om å stramme inn i folketrygdens pensjonsordning i 2005. Beleilig nok ble partiene enige like før valgkampen.

Reformen ble møtt med skepsis i store deler av fagbevegelsen, men etter iherdig argumentasjon ga LO-kongressen til tilslutning til LO-ledelsen og stortingsflertallets linje. Pillen ble sukret med løfter om at AFP-ordningen skulle videreføres, om enn i en annen form enn før.

– Ingen dårligere enn i dag – Pensjonsutgiftene er beregnet å øke fra seks til femten prosent av verdiskapningen i samfunnet innen 2050. Med pensjonsreformen vil vi vel begrense det til tolv prosent. Uten pensjonsreformen ville risikoen vært en økt kommersialisering av andre offentlige tjenester, sier Jan-Erik Støstad til Fagbladet.

Statssekretæren i Arbeids- og inkluderingsdepartementet sitter i arbeidsgruppa som skal berede grunnen for diskusjonen i AFP-utvalget. Før siste stortingsvalg var han LO-økonom Stein Reegårds nestkommanderende. Nå sitter de to på hver sin side av bordet.

Støstad snakker om å sikre et pensjonssystem som er stabilt nok til å tåle både ett og flere regjeringsskifter.

– Med pensjonsforliket har vi låst systemet, slik at det er mer robust i forhold til endringer i maktforholdene. Det er viktig at også Høyre støtter AFP gjennom forliket, sier statssekretæren.

Med den nye folketrygdpensjonen blir det mulig for alle å gå av med pensjon som 62-åring. Verken statssekretæren eller noen andre kan forskuttere hvordan framtidas tidligpensjon vil se ut, men signalene fra regjeringen peker i retning av AFP som et tillegg på toppen av folketrygdpensjonen i 15 år fra pensjonsalderen. Til alle som har rett til det, uten behov for å søke, med mulighet til å jobbe ved siden av.

– Vi kan bare støtte en ordning hvor sliterne kommer ut på om lag samme nivå som i dag. Samtidig bør man kunne jobbe ved siden av, lover statssekretæren. Hans sjef, arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, har lovet det samme i et innlegg i LO-Aktuelt.

Lang vei til enighet Med den nye folketrygdpensjonen skal det lønne seg å stå lenger i arbeid. Men AFP-ordningen ligger der som en skiftenøkkel i maskineriet. Hensikten med den var jo nettopp at man skulle kunne gå av tidligere uten å tape pensjon. Dagens AFP og den nye folketrygden trekker i hver sin retning.

AFP-utvalget har dermed fått en hard nøtt å knekke. LOs sjeføkonom Stein Reegård sitter i utvalget, og har mindre tro enn statssekretær Støstad på at fagbevegelse, politikere og arbeidsgivere vil enes om en ny ordning.

– Det skal mye til, svarer Reegård når Fagbladet spør om han tror utvalget blir enige om alt.

LO-økonomen tror det kan bli uenighet på enkelte punkter. Det vanskeligste er nivået på ytelsen og den sosiale profilen – hvor stor forskjell det skal være på høyt og lavt lønte, og på lang og kort opptjening.

Lover ingenting Utvalget skal bare se på AFP-pensjonen i privat sektor. Men også offentlig ansatte bør merke seg hva utvalget kommer fram til.

Rådgiver Rolf Lasse Lund i Fagforbundet vil imidlertid ikke love å slutte seg til deres forslag.

– Vi får se hva utvalget kommer fram til, sier han.

Fagforbundet holder muligheten åpen for ikke å følge utvalgets innstilling, dersom forbundet ikke liker forslaget deres. I så fall blir saken ikke avgjort før i tarifforhandlingene til våren.

– Vi er opptatt av å videreføre den opprinnelige tanken med AFP, nemlig at de som ikke orker å jobbe etter 62 år skal kunne gå av uten å måtte søke om uførepensjon. Da må de ha nok å leve av, presiserer Lund.

Rådgiveren liker ikke det foreløpige forslaget fra Bjarne Håkon Hanssen om at alle med tariffavtale skal få AFP. Han foretrekker at man må søke om AFP-pensjon, slik som i dag. Slik håper han at AFP-pensjonistene i framtida vil kunne få like mye som dagens AFP-pensjonister.

Vi må fordele pengene på de som trenger det. Da vil potten fordeles på langt færre, og det blir mer på hver, sier Lund.

Godt arbeidsmiljø viktigst Werna Steffensen og datteren Gro er enige om at miljøet på arbeidsplassen er viktigere for dem enn nivået på pensjonsutbetalingene dersom de skal stå lenge i arbeid. Det er om å gjøre å legge til rette for at det går an. At arbeidsplassen er trivelig, og at jobben ikke sliter deg fullstendig ut. Et system som gjør det mulig å trappe ned gradvis. Kanskje legge til rette for mer fritid for dem som er over 60. Men de vender tommelen ned for et tidligpensjonsordning som gjør at 62-åringer kommer dårligere ut enn i dag.

– Det ville være et dårlig system, mener Steffensen.

– Ville du streike for å bevare en like god tidligpensjon som i dag?

– Tja. Ja, det tror jeg. Det tror jeg faktisk.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy